Gå til innhold

August: Molait sin laaange fødselshistorie :o)


Molait

Anbefalte innlegg

Er vel kanskje ingen inne her lenger men. Ville poste den når vi hadde navnet klart:)

 

Ja da fikk jeg endelig skrevet ned historien min jeg og. Og lang en ble det også.

 

Mandag 21/8 gikk proppen. Småblødde litt frem til fødselen etter det.

 

Onsdag 23/8 var jeg ute å handlet med mor. Hun kommenterte ansiktet mitt. Så hovent liksom, og leppene. Hun hadde alrdri hørt om fødeansikt, men tydligvis dette jeg hadde for var slik folk beskriver det. Og med hvit linje rundt leppene. Var utrolig sliten denne dagen. Helt skjelven og rar i kroppen.

 

Regnet med at det ble fødsel dagen etter og gledet meg til å sove ordentlig ut og godt utover morgnen. Jadda!!! Svigerfar ringer kl 04.00!!! og spør om vi er på sykehuset??!! Sansynligvis har svigermor lirt av seg noe i halvsøvne om at nå er det snart i gang (proppen hadde jo gått)Han jobber skift, så var på vei til jobb. Men altså hallo, hadde jeg liggi å trøkka så hadde da vel ingen tatt tlf uansett. Så hvorfor ringe?!

 

Kjente ikke noen rier da. Helt ærlig husker jeg ikke når jeg kjente første ri. Husker ikke første ri engang:) I 9-10 tiden var det iaf i gang.Kjente dem godt, men var ikke regelmessige og varte for kort. Tok seg opp utover dagen. Jeg vasket hus så det stod etter. Orket ikke gå å vente på neste ri. Skrubba som en gal mellom hver ri, prøvde liksom å rekke mest mulig i mellom:) Så jeg har da vasket do med rier. Det vanskligste var å holde maska ovenfor sønnen på 8 år. Greit det er en del av livet men ikke ok å se mamman sin ha så vondt. Prøvde å svare ham midt i vondter, jammen ikke lett.

 

Fikk tatt en dusj og spist mat. Mor hadde laget gryterett. Spiste 3 store porsjoner. Pakket oss ut i bilen rundt 18.15. Da var det 2-3 min imellom og de varte i 50-60 sek. Mor hadde helt hetta. 5 rier på vei til sykehuset (tar 15-20 min) Fikk masse kjeft fordi jeg hadde ventet for lenge..hehe. Gadd ikke bli sendt hjem så var hjemme lengst mulig.

 

Jepp, første kontroll kl 19.00 --> 4cm. (woho) JM var virkelig en babuska!! Godt over 50 år og så ut som en ..ja.. en russisk bestemor. Blanding av det og russisk kulestøter e.l. Snakket noe gebrokkent. Bein i nesa på hu for å si det sånn:) Ba om klyx. JM sa det ikke var så mange som ville ha det lenger. Jeg informerte henne om at jeg ikke ville bæsje på henne. Da flirte hun og så faktisk noe takknemelig ut:)) Teite de nye badene for doen er helt åpen i rommet liskom. Ikke eget rom som før. Jagde alle ut mens jeg bommelommet. Sambo snakket med naboen som tilfeldigvis var på visning. Møte naboen i naborommet..oddsa for det a?!

 

Ringte cat. (ja ikke mens jeg bommelommet da)

 

Lå med scanning og jm spurte om jeg ville ha epidural. Jeg var fortsatt litt tøff i trynet og sa at jeg var usikker. (da fikk jeg jo ikke badet eller gått rundt eller noe og tenk om det skulle vare i en evighet) Hun gikk ut en tur. Hadde to reier. Da hun kom tilbake skulle jeg ha epidural ja!!! Inn på fødestue. Vente på lege. Sette epi. AU!! Kjente ikke noe sist, men nå var det vondt. Og så stakk han feil helt på slutten og traff en blodåre. Begynne på nytt!! Mer AU! Og så strieka fan meg utstyret!! Men han fant på en eller annen løsning med noen deler og fikk åpning på slangen. Før han gikk så jeg med , et sikkert flårete smil, "du må gjøre mange damer glade".... HIMMELEN!!!

(han ble litt brydd og mumlet noe om ja her inne kanskje..hihi)

 

Kjente bare såvidt at riene var der. digg. Fikk slappet av. Dempet belysning, rolig og fin stemning. Satt å snakket med sambo og jm. Riene dabbet av og fikk drypp. Jm kunne ikke ta vannet for hodet var for langt opp. (ikke festet) Ved 7-8 cm. skulle hun ta det. 22.00=7cm. Jm litt frustrert for hodet lå nå enda lenger opp. (hvor i alle hadde han tenkt han skulle komme ut tro??) JM skulle snart av vakt. Spurte henne om det ble 24. eller 25. babyn kom. 25. mente hun. Klokka var da 22.30. 15 min senere kunne jeg informere henne om at nå skal jeg enten føde eller bæsje. Hun så på meg en stund (virket som om hun ikke trodde på meg) og undersøkte meg. Hun ba meg kjenne. Ikke visste jeg hva jeg skulle kjenne på, men da hang det en stor vannfylt "bobble" ut av meg. Liiiite ekkelt å kjenne på.

 

Jm stakk hodet ut og sa at noen fra neste skift måtte komme. Jeg kjente pressinga bygge seg opp. Ikke vondt egentlig, bare trykk på en måte. Jm stikker hodet ut på nytt og sier litt irritert "hvis noen skal ta imot denne babyn må de komme NÅ!! Tok ikke lang tid før det kom noen da..hehe. Da barnepleieren kom inn fikk jeg en blanding av Oh noo!! og iiiik!! Det var jo såklart kjentfolk og der lå jeg å sprika. Greit de er vant til å se slikt men alikevel da. Etterhvert syntes jeg bare det var betryggende med kjentfolk der. Jm som tok imot var svensk og kjemesøt. Min første jm ble ut fødselen. Vannet ble tatt og 10cm -> press i vei. Hadde første jm på en side og sambo på den andre. Lå i senga og fikk slike bøyler. Tok tak i håndtaket og presset i vei. Presset i 20 min. Sambo hjalp fint til og måtte flere ganger (midt i pressrier) be ham slutte å mose hånda mi!!

 

Trodde seriøst hele dåsa skulle revne da hodet var på vei ut. Og da jeg kjente at en ri holdt på å dø ut med hodet halvveis ute fikk jeg nesten panikk. Skulle jeg ligge her med hodet der og de smertene og bare vente på neste ri??!! Fy f å vondt det var!! Kjefta på jm for at hun klorte meg. Hun hjalp til å strekke meg ut med fingerne. Men der hun "klorte" meg var hun ikke i nærhetn av..hehe. Kjente etter da..hehe..masse hår:) Tok to press til og så var han ute. (ble bedt om å holde igjen på den ene)

 

Ventet på å få ham på magen. Satte meg litt opp og kikket. Han hadde fått navlestrengen rundt halsen. Han var blå og kritthvit på kroppen. Ting skjedde kjapt etter det. Tok ikke lange stunden, men for oss føltes det som en hel evighet. Barnepleier tok prøver av navlestrengen og løp ut og løp inn igjen med slik trille med alt utstyr på og kom løpende med oksygenmaske str. bitteliten. Jm klasket på ham og blåste ham noen ganger i ansiktet. Var alt som skulle til for da kom det små knyst og etterhvert skrik. Prøvene var fine og han fikk full score på poengene etter 5 min. Utrolig hvor mye man rekker å tenke på så kort tid. Og utrolig hvor fort de får tilbake fargen sin.

 

Måtte sy litt. Mest pynt som jm sa. Hadde skrubbsår (altså sprukket hud) der hun "klorte"meg. Ikke rart det var vondt!! Bedøvesen funket ikke så bra og da hun sydde gjennom gammelt arrvev (der jeg sydde sist) var det massivtdritvondt!

 

Både sambo og jeg er veldig fornøyd med fødselen og synes det var en fin opplevelse. Alt var rolig, dempet lys, behagelig steminig, og alt fungerte så bra. Fikk ikke badet eller alt annet jeg hadde tenkt å gjøre, men var ikke noe savn. Var sabla vondt men "døde" ingen ganger denne gangen :)

 

 

 

Edvard var 50cm, 3770g og 35 rundt hodet, og vi var foreldre til de to nydligste guttene i heeele verden:)

 

(Han skal nå få et dobbeltnavn, men hvilket har vi ikke blitt helt enige om enda:) )

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...