Gå til innhold

August: min fødselshistorie - det ble KS


CecilieTerese

Anbefalte innlegg

Hei!

 

Mandag 4. September var jeg 10dager på overtid. Denne morgenen kjente jeg ingenting liv i magen i det hele tatt, så 14.00 dro vi til sykehuset for å bli satt på registrering. Registreringen viste litt høy hjertelyd men ingen bevegelse, så vi ble sendt til ultralyd.

Ultralyden viste at det var mye fostervann i magen, de fikk ikke sett noen bevegelse og han lå litt skjevt ned mot bekkenet.

Det var 3 leger inkl en overlege som sjekket ultralyden, men de fikk ikke så veldig mye ut av det. Det ble bestemt at jeg skulle settes i gang snarest. Først måtte jeg settes på registrering for å se om babyen hadde roet seg litt ned - fått lavere hjerterytme.

 

Jeg hadde kun 1-2cm åpning, så jeg var ikke moden nok til at de kunne ta vannet mitt, å siden hodet lå litt skeivt så ville ikke det være hensiktsmessig uansett.

 

Hjerterytmen hadde ikke gått ned, så de bestemte seg for å sette meg på drypp for å se hvordan babyen reagerte på rier. Til å begynne med gikk det fint, å det virket som om dette gikk veien. Men plutselig kom det litt kraftige rier noe som førte til at hjerterytmen var nede i 75, da ble det mye action, å det ble satt inn kateter og veneflon på meg, å de bestemte at jeg skulle rett opp til operasjonssalen for keisersnitt - aldri har jeg sett samboeren min så redd før.

 

Jeg ble trillet opp, de satt bedøvelse og fikses skjerm slik at jeg og samboeren ikke fikk med oss detaljene :)

Etter ca 30 min hørte vi et skrik og kunne se en blå liten skapning som de fort fikk ut slik at de fikk sugd ut fostervannet av lungene.

 

Etter en liten stund kom de inn med det nydeligste av alt - vår lille Sigurd på 3250g og 49cm.

 

Det som hadde skjedd var at han hadde navlestrengen 2ganger rundt halsen, fostervannet var ekstremt stygt og han lå med nesen opp og nakken kjinket så langt bak som mulig, så det ville aldri gått med en normal fødsel selv om han ikke hadde hatt navlestrengen rundt halsen.

 

En utrolig ekkel opplevelse, men alt er bra nå.

Å til dere som enda går gravide, ring til føden dersom det skulle være noe som helst, det var så vidt at jeg ringte når jeg ikke kjente liv, for jeg var så redd for å være masette.. Men som dere ser, det er livsviktig at dere gjør nettopp det.

 

Takk for meg:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...