Gå til innhold

August: Da har jeg født også :)


Bilba og gutta :)

Anbefalte innlegg

Endelig - 13 dager etter ultralydterminen fant Thomas ut at han ville ut. Men det tok sin tid: vi ankom Ullevål lørdag kl 06.00. Da hadde jeg hatt rier med ca 3 min mellomrom hele natten. Desverre hadde de ganske vonde riene ført til bare 1 cm åpning, så vi måtte bare dra hjem og vente på at det skulle ta seg opp. Jeg var allerede nå ganske sliten, fordi jeg ikke hadde sovet noe hele natten. Gikk bare rundt i stua og pusta meg gjennom riene. Ble derfor veldig skuffa da det ikke hadde åpna seg mere.

 

Men vi dro hjem med godt mot. Jeg fikk i meg litt mat, og smertene var overkommelige enda. Gikk ut og inn av dusj og badekar, da jeg syntes det lindra smertene ganske mye. Kl 18 var riene såpass vonde og kom såpass tett at vi dro tilbake til Ullevål. Det var nå 3 cm åpning - noe jeg var ganske fornøyd med. Endelig var det i gang. Vi gikk en runde ute på sykehusområde, og nå kom riene virkelig tett. Jeg måtte stoppe annenhvert minutt og henge over sambo fordi det gjorde så vondt. Etter en halvtimes tur var det på tide å sjekke åpning igjen. 4 cm! Jippi - 1 cm på en time. Det var veldig bra sa jordmor.

 

Men så stoppet det helt opp. Riene ble verre og verre og snart var det ingen pauser mellom dem. Ca kl. 00.30 ble det bestemt at jeg skulle få epidural, for det var fortsatt bare 6 cm åpning og smertene var uutholdelige. 20 min etter var jeg så og si smertefri og det var så deilig! Jeg fikk i meg en brødskive og litt drikke og var lykkelig over å slippe smertene. Men så hadde anestesilegen gjort en feil, så epiduralen sluttet plutselig å virke. Når kl var 2 - 2.30 var smertene tilbake for fullt, og fra nå av ble de bare verre og verre. Jeg supa i meg lystgass til den store gullmedaljen og følte meg drita full. Den hjalp ikke så mye for smertene, men ga meg noe annet å konsentrere meg om. Kl 4 var det 9 cm åpning, og jordmor syntes at nå var det nok. Nå hadde jeg hatt vondt så lenge at hun ba meg begynne å presse forsiktig mens hun tøyde ut den siste cm. Jeg fikk aldri skikkelige pressrier, fordi det nå begynte å haste med å få babyen ut.

 

Plutselig var det 3 stk i rommet og jeg hørte jordmor sa at vi måtte ha en lege med en gang. Thomas var sliten og hadde så lav fosterlyd. De ville derfor ta han med sugekopp, for å være sikre på at det gikk bra. Men da var det ei som fikk fart på seg gitt. Ingen skulle få stikke en sugekopp inn i meg nei, så jeg pressa 4 ganger per rie. (Det vanlige er 1-2) Jeg ble også livredd for babyen, så jeg fikk plutselig krefter jeg ikke viste jeg hadde en gang. De klipte meg uten bedøvelse, men oppi alt det andre så drukna det liksom i smertene. 11 minutter etter den første pressria (som egentlig ikke var skikkelig pressrie) var Thomas ute. Jeg måtte sy de 3 cm de klipte, men bortsett fra det revna jeg nesten ingenting. Bare et par pyntesting som jordmor sa. Thomas var en lang og slank gutt - 53 cm og 3504 g. 36 cm i hodeomkrets.

 

Jordmødrene var veldig imponerte over at jeg greide det så fort og helt av meg selv, og sa at jeg burde være veldig stolt. Han skreik etter 2 sekunder og fikk 10 av 10 på apgare scala. Navlestrengen var 1 m, noe som er veldig langt! Han hadde den to ganger rundt halsen, så det var nok mye derfor fosterlyden ble så lav. En stolt pappa klipte navlestrengen, og så tørket de han og la han på magen min. Han var så utrolig fin, og øyeblikket da de la den varme bylten på brystet mitt er det beste i hele mitt liv! Det å bli mamma overgår virkelig alt, og selv om jeg hadde en lang og tøff fødsel er det lille gullet verdt alle smertene og tårene. Nå koser vi oss hjemme, og Thomas er så snill og rolig. Han skriker nesten ikke og sover masse. For de som vil se bilder av vår lille sjarmør, ligger det mange på [email protected].

 

Ønsker alle blivende mammaer lykke til videre, og selv om en fødsel er tøff og vond så er det faktisk sant som alle sier: smertene er fort glemt...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Endelig Sizza! Gratulerer så masse med Thomas :-) Godt å høre at det gikk bra, selv om det tok lang tid da. Har tenkt på deg og vært spent på når fødselen skulle skje, så har kikka etter deg når jeg har vært her inne. Det blir ikke hver dag som før, men en og anna kveld når jeg har tid. :-)

Her koser vi oss med gutten vår, og nyter dagene. Storesøster er en smule sjalu, men det går seg til etterhvert.

 

Lykke til videre! Vi snx vel på DiB etterhvert? :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Masse gratulerer med lille Thomas!!! Og for en flott beskrevet fødselshistorie - du bør virkelig være stolt av det du har prestert!!!

 

Kos dere og nyt tida - det går så fort!

 

Klem,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...