Gå til innhold

August: Aurora kom ut 9 dager på overtid.. (Fødselshistorie..)


MiniBassen

Anbefalte innlegg

Tenkte jeg skulle skrive fødselshistorien nå, 13 dager etter at Aurora ble født.. God fornøyelse! ; )

 

Lørdag 12. august våknet jeg og var kjempekvalm! Og så gikk dagen med både diarè og oppkast! Det var faktisk så ille at både vasken og dassen ble tatt i bruk - samtidig!! (Sorry ekkel detalj, men det var bare helt sinnsyyykt ille!!) Store deler av dagen ble tilbragt i sengen og nede i kjelleren på sofaen.. Fikk verken spist eller drukket noe særlig uten at det kom opp igjen.. På kvelden følte jeg meg endelig litt bedre og jeg og samboeren min fant ut at vi skulle spille litt kort.. Jeg gikk fremdeles ganske ofte på toalettet og da jeg gikk på do sånn i 21 tiden blødde jeg litt.. Endelig!! Nå skjer det noe.. Jeg ble bare SÅ ivrig at jeg nesten ikke rakk å tørke meg før jeg måtte rope på samboeren min og si at proppen hadde gått.. (i ettertid lurer jeg på om dette bare var tegningsblødninger, men men.. samme kan det være.. : ))

 

Vi fortsatte å spille, selv om det var utrolig vanskelig å konsentrere seg.. Jeg hadde begynt å få ganske kraftige kynnere, de gjorde ikke noe vondt, men de var i det minste kraftigere enn de jeg hadde hatt tidligere i svangerskapet.. Dette tok jeg også som et tegn på at ting var i gang, selv om jeg visste at det likevel kunne ta laaang tid før det skjedde noe mer.. Frem til midnatt skjedde det ikke så mye, bortsett fra at jeg syntes at vondtene mine gjorde lÌtt mere vondt for hver gang, men jeg brydde meg ikke så mye om det, for jeg trodde ikke noe på at det allerede kunne være rier.. Vi la oss litt over midnatt, eller dvs. Ketill la seg litt over midnatt, jeg satt i sengen og skrev i boka mi, for jeg hadde faktisk begynt å få litt vondt nå.. Etter hvert fant jeg ut at jeg skulle ta tiden mellom vondtene mine, selv om jeg syntes det var litt vel tidlig å tenke på det allerede.. Da viste det seg at det var 5-6 minutter mellom hver ri og at de varte i 30-40 sekunder.. Jeg visste at jeg egentlig burde sove, men det var så ubehagelig at jeg ikke kom til å klare det, så derfor gikk jeg ned i kjelleren og så på akutten! : ) Jeg tok fremdeles tiden mellom hver ri og så at det ikke forandret seg.. Etter hvert klarte jeg ikke å sitte stille lenger og gikk opp til Ketill.. Han spurte om jeg ville ringe riksen og så gjorde jeg det.. Der fikk jeg beskjed om å vente til riene varte i over 1 minutt.. Det var greit.. Da jeg kom opp til samboeren min igjen hadde jeg begynt å få mere vondt og jeg syntes også at det gikk lengre tid hver gang.. Ketill våknet ordentlig og gikk i dusjen, mens jeg lå i sengen og så på klokken! : )

 

Da Ketill kom tilbake hadde jeg såpass vondt at han måtte massere meg litt på ryggen når riene kom og så sa jeg til ham at han måtte ringe til sykehuset for å høre om vi kunne komme inn.. Nå varte riene i over 1 minutt og vi fikk beskjed om at vi kunne komme inn.. Ketill pakket de siste tingene som skulle i bagen, mens jeg fremdeles lå i sengen og hadde det ganske vondt. Plutselig kjente jeg et voldsomt trykk inni magen en plass og at det begynte å renne varmt nedover innsiden av lårene mine.. "Vannet går!!" sa jeg til Ketill, men så tenkte jeg, nei.. Dette er nok ikke vannet.. "Jeg bæsjer på meg!!" sa jeg til ham og så bekymret og flau opp på samboeren min.. Nei og nei tenkte jeg, også i sengen!! : ( Men da jeg kjente etter med hånden min var det vann.. Masse vann!! "Ketill, det var visst vannet likevel!! Du må ringe sykehuset igjen.."

 

Nå var klokken 03:15 og jeg gikk på toalettet mens Ketill ringte sykehuset.. Mens jeg satt på toalettet fikk jeg en sinnsyk pressetrang, noe Ketill formidlet videre, da fikk jeg beskjed om å stille meg på alle fire med rumpa høyt, slik at pressetrangen skulle forsvinne.. Da jeg var ferdig på toalettet gjorde jeg akkurat det.. Sykehuset bestilte sykebil (for det var ikke snakk om at jeg kunne sitte nå..) og Ketill stresset rundt etter fødsels og personnummeret mitt..

 

Det tok en hel halvtime før sykebilen var her. Da hadde jeg kommet meg ned trappen og stod på alle fire i gangen. Hun damen som var med sykebilen satte seg ned på huk og sa hei til meg.. Jeg kikket opp, følte meg litt dum og hilste tilbake.. Turen med sykebilen var ganske ubehagelig, jeg hadde nå rier hvert 3. minutt og det var særdeles ubehagelig å kjøre på brostein og over fartsdumper.. Men litt før klokken 04 var vi endelig fremme på riksen.. Jeg hadde jo planlagt å føde på den alternative fødestuen, men dette slo jeg fra meg da vi kom frem, så jeg ble trillet inn på en vanlig stue.. Jordmora sjekket åpningen og da hun ga meg beskjed om at det allerede var 10 cm og at jeg kunne begynne å presse om jeg ville, fikk jeg litt sjokk og forstod at beibien vår snart ville være hos oss.. Jeg var ikke hèlt klar enda, så jeg pustet meg gjennom de neste riene også..

 

Da klokken var 05:00 fikk jeg beskjed om å begynne å presse, noe jeg også gjorde, men dessverre begynte de å dabbe veldig av, slik at jeg ikke fikk så veldig mye hjelp.. Helt på slutten virket de nesten ikke i det hele tatt og det var sikkert over 3 minutter med pause mellom hver ri.. Jeg fikk en sprøyte i hvert lår som skulle gjøre riene mine sterkere, men det hjalp ikke i det hele tatt.. Tiden gikk og jeg presset og presset uten at det skjedde noe særlig.. Da klokken nærmet seg 06 begynte jordmora og en barnepleier å trykke på magen min, slik at det skulle bli lettere for meg.. Dette hjalp, men hodet skled fremdeles litt bakover.. Nå begynte jeg å bli sliten og lei av at det ikke skjedde noe..

 

Det var ikke før de siste 5 minuttene at det virkelig var fremgang og at det virkelig gjorde vondt!! Jeg presset og presset og de over meg trykket og trykket på magen min mens Ketill stod ved fotenden og så at hodet ble mer og mer synlig.. Jeg ropte ut at jeg revnet og var skikkelig forbannet og hadde det forferdelig vondt!! Der og da bad jeg om at jeg ved et trylleslag bare kunne forsvinne og slippe unna disse forferdelige smertene, men skjønte jo at jeg dessverre bare måtte komme meg gjennom dette på et vis.. På den siste rien ga jeg bare faen og tenkte at nå kan det ikke bli vondere så da bare presset jeg som en gal samtidig som de over meg trykket satans hardt på magen min.. Og så! Mens jeg fremdeles hadde øynene knepet igjen og jeg fremdeles drev og presset som en gal hørte jeg: " Se her!!" Og da jeg åpnet øynene mine så jeg en knall rosa og illsint jente med enorme bollekinn! Hun var så utrolig sint og det var SÅ deilig å endelig få henne opp på magen min.. Hun var utrolig deilig og myk og veldig varm.. Og jeg var fryktelig glad for at det endelig var over.. : )

 

Klokken var 06:20 da hun ble født, så det tok ikke så lang tid som jeg hadde trodd det ville ta.. Og jeg trodde også at det skulle være MYE verre enn det var.. Det var bare de 5 siste minuttene som var jævlige, ellers var det veldig overkommelig.. Riene mine satt forran i bekkenet og i korsryggen, så det var veldig deilig da Ketill masserte meg.. Just for the record så måtte jeg ta 2 imodium for å stoppe diarèen, og det holdt heldigvis gjennom fødselen, men den kom tilbake for fullt allerede utpå dagen den 13.. : (

 

Nå er jenta mi snart 14 dager og hun er helt utrolig søt.. Vi begynner også å få orden på natterutinene, slik at hun sover når vi sover.. : ) Det er bare så utrolig gøy å ha henne her.. : ) Hun har pappas øyne og mammas smilehull.. ; ) Nå ligger hun og sover og snart er det tid for mat igjen.. Gled dere! Det er bare helt fantastisk.. : )

 

P.S. Hun var 3876 gram, 51 cm. og 37,5 cm rundt hodet.. : )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Snufs! Så koselig...Gratulerer! Sitter er på dag 7 over termindato og håper det skjer snart. Så deilig å endelig bli mamma! Kos dere masse, og lykke til videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Flott fødselshistorie! Vedr. di siste rie så minnet den meg om mine siste - ga f... i alt og bare ga på hehe og plutselig så kom den lille, nydelige prinsessa mi ut som ei kanonkule! Skal skrive mer en annen gang tror jeg, får se.

 

Er så flott at vi er ferdige med aller siste etappe med "banimagen-tiden" og nå bare kan glede oss over våre små hjerteknusere!!

 

Klem fra meg =-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...