Gå til innhold

Jeg har så dårlig selvbilde att det går utover livsgleden min


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Føler meg ikke bra nokk eller fin nokk.

Hater rumpa mi og magen min etter fødslene.

Føler meg ikke som en bra mamma.

Føler jeg ikke er sexy nokk for mannen.

Er redd for att når jeg og mannen er på butikken eller på fest så ser han på andre damer og heller vil ha dem enn meg.

Jeg prøver stadig og skal slanke meg og trene. (har hittil i år gått ned 5 kilo) så er på vei ned.

Jeg er en positiv og blid person og vil alltid glede andre. Er ikke alltid jeg får noe tilbake😏

Jeg har alltid hatt dette problemet med selvbildet siden jeg var liten og jeg sjønner ikke hvorfor.

Jeg har alltid vert høy og litt kraftig så det har plaget meg alltid. jeg er 178 høy,har langt brunt hår med bølger og blå øyner.

Samboer sier han elsker meg hver dag,koser med meg hvwr dag og kysser meg hver dag.

han elsker meg for den jeg er sier han. vi har ofte sex også,han sier han tenner veldig på meg😊

 

Så jeg har en mann som elsker meg høyt men hvorfor føler jeg dette da?? vil ikke att dette skal prege meg og ødelegge livet mitt med mannen. han vet hva jeg føler.

 

 

Anonymous poster hash: 5095b...2c3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Føler meg ikke bra nokk eller fin nokk.

Hater rumpa mi og magen min etter fødslene.

Føler meg ikke som en bra mamma.

Føler jeg ikke er sexy nokk for mannen.

Er redd for att når jeg og mannen er på butikken eller på fest så ser han på andre damer og heller vil ha dem enn meg.

Jeg prøver stadig og skal slanke meg og trene. (har hittil i år gått ned 5 kilo) så er på vei ned.

Jeg er en positiv og blid person og vil alltid glede andre. Er ikke alltid jeg får noe tilbake😏

Jeg har alltid hatt dette problemet med selvbildet siden jeg var liten og jeg sjønner ikke hvorfor.

Jeg har alltid vert høy og litt kraftig så det har plaget meg alltid. jeg er 178 høy,har langt brunt hår med bølger og blå øyner.

Samboer sier han elsker meg hver dag,koser med meg hvwr dag og kysser meg hver dag.

han elsker meg for den jeg er sier han. vi har ofte sex også,han sier han tenner veldig på meg😊

 

Så jeg har en mann som elsker meg høyt men hvorfor føler jeg dette da?? vil ikke att dette skal prege meg og ødelegge livet mitt med mannen. han vet hva jeg føler.

 

 

Anonymous poster hash: 5095b...2c3

Du må slutte å søke bekreftelse utenfor deg selv.

 

Så enkelt og så vanskelig!

 

Anonymous poster hash: 34ba7...39f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å bygge opp selvtilliten din tar gjerne tid, men om du går inn for det så er det fullt mulig å bedre det :)

 

Hva er det første som slår deg når jeg spør hvorfor du ikke føler deg bra nok?

 

Du sier at du har følt deg slik siden du var lita. Hvordan var barndommen din?

 

Jeg hadde en barndom som ikke gjorde noe for å bygge et sterkt og godt selvbilde. Ikke fordi mine foreldre var direkte stygge med meg, men fordi de nok ikke visste hvordan og var mer opptatt av egne problemer, spesielt etter at de skilte seg, og min mor hadde også problemer pga. at hun selv hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn, noe som påvirket hennes eget selvbilde veldig negativt.

Jeg var forresten som barn også alltid høyere enn alle andre på min alder, og likte det ikke. Er i dag ca. din høyde, og følte med ikke vel med det heller i mange år, spesielt ikke da jeg var overvektig. Men i dag liker jeg høyden min, vil ikke være noe lavere, for jeg ser så mange fordeler med høyden.

 

Jeg greide å snu det som voksen, men det tok tid, og det er en stadig pågående prosess.

Selvbildet bygges hovedsaklig innenfra. Så lenge du snakker stygt til deg selv hele tiden, så vil det ikke hjelpe å få positive kommentarer utenfra, for du vil høre eller tolke noe negativt i alt du hører - om ikke annet så vil du stille spørsmålstegn ved om andre er oppriktig eller at du vil lure på hvordan de kan mene noe så positivt når du "vet" hvordan du er på innsiden.

Men det du "vet" er egentlig bare alt det negative du velger å fokusere mest på, mens du ikke tillater deg selv å se nok på alt det positive. Du må rett og slett velge å skifte briller ;)

 

Det første for meg var å bli bevisst hvor veldig negativt jeg tenkte om meg selv, alt fra kroppen min, tankene mine, alt jeg gjorde, alt jeg ikke gjorde, hvordan jeg snakket, hvordan jeg beveget meg, hvordan klær så ut på meg. Jeg kunne kjøpe noe jeg egentlig visste så godt ut på meg og var kjempefornøyd med, og når jeg så skulle bruke klærne, da hadde den indre "djevelen" (dvs. meg selv) bearbeidet meg så mye at jeg tenkte at det ikke så så bra ut likevel, at det var så typisk av meg å kjøpe noe som ikke var så fint likevel (klærne eller kroppen min hadde ikke endret seg, bare tankene mine som igjen endret følelsene mine negativt), at andre helt sikkert ikke likte det heller, for de måtte jo se at det ikke var så fint som jeg trodde da jeg kjøpte det osv. osv.

 

Videre ble jeg bevisst hvor mange ganger om dagen jeg snakket negativt om meg selv - det startet jo nesten før jeg slo opp øynene, fortsatte på badet og til jeg kom meg ut døren om morgenen. Og slik fortsatte jeg ubevisst resten av dagen.

Jeg hadde ikke vært bevisst dette. Dvs. jeg følte meg jo nedfor og ikke bra nok pga. tankene, men jeg var ikke bevisst at jeg selv fortalte meg selv alt dette, og ikke minst var det nesten litt skremmende å oppdage hvor mange ganger om dagen jeg faktisk snakket stygt til meg selv

 

Tenk deg et barn som mange titalls eller hundretalls ganger blir fortalt av andre at det ikke duger, ikke er bra nok, ikke kan elskes som alltid får høre at uansett hva det gjør så er det aldri bra... hvordan tror du det barnet vil ha det?

Og så tenker du på deg selv - hvordan ville du føle det om noen mange, mange, mange ganger om dagen fortalte deg at du ikke duger, hvordan ville du føle det da?

Her er det du som forteller deg selv alt dette stygge...

 

Så første vei til endring er dermed å bli oppmerksom på dette OG - ikke minst! - slutte å snakke så negativt om deg selv.

Er du ikke fornøyd med rumpa di - ok, aksepter at akkurat nå så er den slik, den blir ikke bedre om du minner deg selv på det hundre ganger om dagen, blir den? Når du tenker tanken om at den ikke er bra nok, tenk "ok, den er som den er nå, men jammen har jeg blitt flink til å trene, da vil den på sikt bli bedre". Og om du får en uke eller to opphold med trening, ikke snakk stygt om deg selv "ok, nå ble det slik, men jeg er egentlig veldig fornøyd med at jeg fikk gjort det jeg gjorde disse ukene og at jeg nå har kommet i gang med treningen igjen".

Hver eneste gang du tar deg selv i å snakke stygt om deg selv til deg selv, stopp deg selv, om du der og da ikke finner på noe fint å si, så si i hvert fall "ok, sånn føler jeg det akkurat nå, men slik har jeg ikke tenkt å ha det hele tiden, for jeg er i endring, uansett hvor lang eller kort tid det tar".

 

Jeg gikk for mange år siden en periode hos psykolog. Det var nyttig, for jeg forstod hvordan ting i barndommen hadde preget meg og at en god del av mine tanker og følelser var normale ut fra det jeg hadde opplevd. Det hjalp også, og det gjorde prosessen min videre lettere.

 

I tillegg til å bli oppmerksom på hva du sier til deg selv og slutte å være negativ mot deg selv, så må du bevisst begynne å skryte av deg selv! Om du skryter av deg selv inni deg og tvilen/det negative kommer med det samme, si bevisst til deg selv at de tankene vil du ikke ha nå for nå har du lyst til å fokusere på det som er positivt. Rett og slett ikke bruke særlig tid på det negative lenger, men velge bevisst å fokusere på det positive.

Er det noe negativt som stadig dukker opp, finn opp om det er noe du kan gjøre med det. Er det ikke det, aksepter at det er slik i øyeblikket, og så velg å ikke bruke mer energi på det. Ser du at du kan endre på det, begynn å endre på det, eller bestem deg for at du skal endre på det når det passer.

 

Men få gjerne hjelp av en psykolog også for å forstå hvorfor du føler som du gjør, og for å få teknikker for å snu tankene dine.

 

Vær minst like tålmodig med deg selv som du er med barna dine i prosessen du nå skal ha med deg selv.

 

Lykke til :)



Anonymous poster hash: ea22f...b1b
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Det å bygge opp selvtilliten din tar gjerne tid, men om du går inn for det så er det fullt mulig å bedre det :)

 

Hva er det første som slår deg når jeg spør hvorfor du ikke føler deg bra nok?

 

Du sier at du har følt deg slik siden du var lita. Hvordan var barndommen din?

 

Jeg hadde en barndom som ikke gjorde noe for å bygge et sterkt og godt selvbilde. Ikke fordi mine foreldre var direkte stygge med meg, men fordi de nok ikke visste hvordan og var mer opptatt av egne problemer, spesielt etter at de skilte seg, og min mor hadde også problemer pga. at hun selv hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn, noe som påvirket hennes eget selvbilde veldig negativt.

Jeg var forresten som barn også alltid høyere enn alle andre på min alder, og likte det ikke. Er i dag ca. din høyde, og følte med ikke vel med det heller i mange år, spesielt ikke da jeg var overvektig. Men i dag liker jeg høyden min, vil ikke være noe lavere, for jeg ser så mange fordeler med høyden.

 

Jeg greide å snu det som voksen, men det tok tid, og det er en stadig pågående prosess.

Selvbildet bygges hovedsaklig innenfra. Så lenge du snakker stygt til deg selv hele tiden, så vil det ikke hjelpe å få positive kommentarer utenfra, for du vil høre eller tolke noe negativt i alt du hører - om ikke annet så vil du stille spørsmålstegn ved om andre er oppriktig eller at du vil lure på hvordan de kan mene noe så positivt når du "vet" hvordan du er på innsiden.

Men det du "vet" er egentlig bare alt det negative du velger å fokusere mest på, mens du ikke tillater deg selv å se nok på alt det positive. Du må rett og slett velge å skifte briller ;)

 

Det første for meg var å bli bevisst hvor veldig negativt jeg tenkte om meg selv, alt fra kroppen min, tankene mine, alt jeg gjorde, alt jeg ikke gjorde, hvordan jeg snakket, hvordan jeg beveget meg, hvordan klær så ut på meg. Jeg kunne kjøpe noe jeg egentlig visste så godt ut på meg og var kjempefornøyd med, og når jeg så skulle bruke klærne, da hadde den indre "djevelen" (dvs. meg selv) bearbeidet meg så mye at jeg tenkte at det ikke så så bra ut likevel, at det var så typisk av meg å kjøpe noe som ikke var så fint likevel (klærne eller kroppen min hadde ikke endret seg, bare tankene mine som igjen endret følelsene mine negativt), at andre helt sikkert ikke likte det heller, for de måtte jo se at det ikke var så fint som jeg trodde da jeg kjøpte det osv. osv.

 

Videre ble jeg bevisst hvor mange ganger om dagen jeg snakket negativt om meg selv - det startet jo nesten før jeg slo opp øynene, fortsatte på badet og til jeg kom meg ut døren om morgenen. Og slik fortsatte jeg ubevisst resten av dagen.

Jeg hadde ikke vært bevisst dette. Dvs. jeg følte meg jo nedfor og ikke bra nok pga. tankene, men jeg var ikke bevisst at jeg selv fortalte meg selv alt dette, og ikke minst var det nesten litt skremmende å oppdage hvor mange ganger om dagen jeg faktisk snakket stygt til meg selv

 

Tenk deg et barn som mange titalls eller hundretalls ganger blir fortalt av andre at det ikke duger, ikke er bra nok, ikke kan elskes som alltid får høre at uansett hva det gjør så er det aldri bra... hvordan tror du det barnet vil ha det?

Og så tenker du på deg selv - hvordan ville du føle det om noen mange, mange, mange ganger om dagen fortalte deg at du ikke duger, hvordan ville du føle det da?

Her er det du som forteller deg selv alt dette stygge...

 

Så første vei til endring er dermed å bli oppmerksom på dette OG - ikke minst! - slutte å snakke så negativt om deg selv.

Er du ikke fornøyd med rumpa di - ok, aksepter at akkurat nå så er den slik, den blir ikke bedre om du minner deg selv på det hundre ganger om dagen, blir den? Når du tenker tanken om at den ikke er bra nok, tenk "ok, den er som den er nå, men jammen har jeg blitt flink til å trene, da vil den på sikt bli bedre". Og om du får en uke eller to opphold med trening, ikke snakk stygt om deg selv "ok, nå ble det slik, men jeg er egentlig veldig fornøyd med at jeg fikk gjort det jeg gjorde disse ukene og at jeg nå har kommet i gang med treningen igjen".

Hver eneste gang du tar deg selv i å snakke stygt om deg selv til deg selv, stopp deg selv, om du der og da ikke finner på noe fint å si, så si i hvert fall "ok, sånn føler jeg det akkurat nå, men slik har jeg ikke tenkt å ha det hele tiden, for jeg er i endring, uansett hvor lang eller kort tid det tar".

 

Jeg gikk for mange år siden en periode hos psykolog. Det var nyttig, for jeg forstod hvordan ting i barndommen hadde preget meg og at en god del av mine tanker og følelser var normale ut fra det jeg hadde opplevd. Det hjalp også, og det gjorde prosessen min videre lettere.

 

I tillegg til å bli oppmerksom på hva du sier til deg selv og slutte å være negativ mot deg selv, så må du bevisst begynne å skryte av deg selv! Om du skryter av deg selv inni deg og tvilen/det negative kommer med det samme, si bevisst til deg selv at de tankene vil du ikke ha nå for nå har du lyst til å fokusere på det som er positivt. Rett og slett ikke bruke særlig tid på det negative lenger, men velge bevisst å fokusere på det positive.

Er det noe negativt som stadig dukker opp, finn opp om det er noe du kan gjøre med det. Er det ikke det, aksepter at det er slik i øyeblikket, og så velg å ikke bruke mer energi på det. Ser du at du kan endre på det, begynn å endre på det, eller bestem deg for at du skal endre på det når det passer.

 

Men få gjerne hjelp av en psykolog også for å forstå hvorfor du føler som du gjør, og for å få teknikker for å snu tankene dine.

 

Vær minst like tålmodig med deg selv som du er med barna dine i prosessen du nå skal ha med deg selv.

 

Lykke til :)

 

Anonymous poster hash: ea22f...b1b

Dette var et fantastisk godt svar! Jobb med dette, så retter det seg, sakte men sikkert!

 

Anonymous poster hash: 4fb84...28a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fint svar😊 jeg skal prøve😊 men det er søren ikke lett.

hi

 

Anonymous poster hash: 5095b...2c3

Bestem deg for at du skal gjennomføre dette! Vi har bare et liv, PG det er altfor kort til å gjøre det jævlig for oss selv...

 

Anonymous poster hash: 4fb84...28a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dette blir fort en selvoppfyllende profeti. Du kan dra deg selv så langt ned at du kan ende opp med å være den deprimerte moren som ikke fungerer godt. Ta grep som nevnt over. Lykke til.



Anonymous poster hash: c2f09...00d
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...