Han har gått tilbake til eksen... tror jeg.

[Anonym bruker]

Ganske fortvila nå...

samtidig som jeg veit at jeg ville applaudert hans valg om det ikke var jeg som stod oppi det.

Vi møttes i sommer og har vært uadskillelige siden, jeg har vel aldri vært så forelsket.

Da var han nylig separert.

Han sa ganske tidlig at de skulle feire jul sammen for ungene sin skyld. Han reiste lille julaften og skulle komme hjem igjen i går (de bor 4 timers biltur unna).

I går ringte han og sa han blir til over nyttår. Han var så rar og veik og når jeg hørte henne i bakgrunnen måtte han legge på.

Senere i går kveld sendte han SMS om at vi fikk ta en prat når han er hjemme.

Jeg svarte at det vel ikke var noe å snakke om hvis han tenker å flytte tilbake til kona.

Da sendte han bare et "gråtefjes" tilbake.

 

Jeg veksler mellom å være lei meg, forbanna for at han lar våre nyttårsplaner gå i vasken, og samtidig tenker jeg at dette er det beste for ungene hans...

 

Men mest er jeg fortvila....

 

Anonymous poster hash: a4f2d...712

[Anonym bruker]

Skjønner det godt.

Men de har en historie sammen, barn sammen og det at de feirer jul sammen betyr jo at de er modne og voksne mennesker som setter barna først.

Kanskje han har hatt en deilig juleferie uten konflikter og kjenner han savner familielivet. En rolig julefeiring kan likevel ikke feie alle hverdagsproblemer under teppet.

Kanskje de bare forsøker å finne ut om de er helt sikre. Og det er jo bra. Det er ikke dermed sagt at de vil bli sammen igjen, han gir det en siste sjanse.

Utfallet vet du ikke 100%.

 

Anonymous poster hash: ec87d...c29

[Anonym bruker]

Trøsteklem til deg!

Familielivet hans er neppe liv laga, de skal starte på nytt etter at han har vært uadskillelige med deg? Det er dømt til å mislykkes!

 

Desverre er nok dette vesle feiltrinnet han gjør nå det som ødelegger din og hans sjanse for alltid.

Han har vinglet i sitt forhold til deg. Er det vingling er dere ikke liv laga dere heller. Samme om han har kysset eller lagt med henne.

 

Et forhold må være ukomplisert, det må ha en stabil kjerne med oppriktig ønske om å sette sin kjære som nr. 1

 

Anonymous poster hash: 2dd0e...ccb

[Anonym bruker]

Har opplevd noe lignende.

Men han jeg kjente hadde vært skilt i 5 år, og i en langvarig og drepende konflikt med eksen.

 

"Merkelig" nok var det min inntreden i hans liv som åpnet døra til en endring igjen. For da eksen hans skjønte at dette var seriøst, da snudde hun på flisa, tryglet og ba, påsto at hun hadde endret seg, ba om unnskyldning for alt faenskapet og alle løgnene, og la seg helt flat.

 

Mannen slukte det med søkke og snøre og gjorde sitt livs største tabbe. Men hva kan man si? Du er, som meg, blitt en katalysator. Du kom bare inn på feil tid i livet hans.

 

Håper du ikke er gravid. Der er flere og større fisker i vannet.

 

Anonymous poster hash: c5952...f51

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd akkurat det samme, bortsett fra at jeg var eksen. Dette er nå tre år siden, og vi har det bedre sammen enn noen gang. Jeg er så sykt glad for at barna mine slipper å veksle mellom to hjem.

 

Jeg skjønner at dette er vanskelig for deg, og alle er seg selv nærmest. På sikt håper jeg du allikevel kan bli glad på hans barns vegne. Stor trøsteklem til deg!

 

Anonymous poster hash: 35f43...f9f

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd akkurat det samme, bortsett fra at jeg var eksen. Dette er nå tre år siden, og vi har det bedre sammen enn noen gang. Jeg er så sykt glad for at barna mine slipper å veksle mellom to hjem.

 

Jeg skjønner at dette er vanskelig for deg, og alle er seg selv nærmest. På sikt håper jeg du allikevel kan bli glad på hans barns vegne. Stor trøsteklem til deg!

 

Anonymous poster hash: 35f43...f9f

Du koser deg med mannen din, som koste seg med en annen kvinne i lengre tid?

 

Anonymous poster hash: 2dd0e...ccb

[Anonym bruker]

Det er en god regel å holde seg unna menn som nettopp har kommet ut av lange forhold eller er nyseparert. Har hørt om så utrolig mange som ender med å gå tilbake til eksen... En jeg kjenner ble til og med gravid med en separert mann, og han tilbake til kona og ungene som om ingenting hadde skjedd. Hun må nå sende datteren sin på samvær med han og kona....

Skjønner godt at du er knust... Hadde jeg også vært... Du får trøste deg med at oddsene for å klare seg etter det først har vært et brudd er minimale.

Og så må du være sterk når han kommer krypende tilbake til deg.

 

Anonymous poster hash: 44f2b...57d

[Anonym bruker]

Datet en nyseparert mann nylig. Han vær så kjærlighetssyk at jeg ble kvalt og alt for opptatt av når vi kunne leve som en familie at jeg ble skremt, avsluttet det hele og ba han gå tilbake til kona om det var familie han ville ha..

 

Anonymous poster hash: aa36c...550

[Anonym bruker]

En julefeeiring løser ikke de problemene som gjorde at de ble separert i utgangspunktet. Det går kankskje en stund, og så blir det slutt igjen. Du må tenke over om du vil ha han tilbake når han kommer, for han kommer nok .Elsker du han gir du han tid nå og en ny sjanse senere dersom du greier det. Grunnen til at jeg sier det er fordi jeg ikke tror det er mange man blir ordentlig forelsket i gjennom livet. Ikke jeg i alle fall.

Anonymous poster hash: 2f4cc...eb8

[Anonym bruker]

For å gi motsvar til de som mener det er umulig å finne tilbake til hverandre når man først har blitt separert: Det er faktisk veldig mange par som etter separasjon finner tilbake til hverandre. Man får ting på avstand, ser seg selv, partneren og forholdet med nye øyne. Man går ofte i terapi som hjelper noen par. For meg og mannen var separasjonstiden gull verdt, selv om vi begge var "forelsket" i andre mens vi var fra hverandre. Disse andre var i virkeligheten helt ubetydelige i det store bildet - nemlig vårt ekteskap og familie. Vi - og veldig mange andre - opplever å få sterkere og bedre forhold etterpå.

 

Til HI: God klem, kjærlighetssorg er tøft!

 

Anonymous poster hash: e5358...8d9

[meg-og-mine]

Desverre ,så lenge de fortsatt er glad ihverandre vil man sette dama som er ens barns mor først, alltid.

 

Jeg og min mann bodde fra hverandre i 8mnd, vi begynte å date andre og startet på nytt. Trodde vi, vi hadde alltid en "unnskyld " med at barna ville satt pris på at mamma og pappa tok fredags tacoen sammen , eller kino på søndag med avsluttende middag og et par glass vin etter barna sov osv...

 

Av og til så er det mange som ikke innser hva de har før de holder på å mister det, eller i verste fall ikke innser det før det er for seint.

 

Vi innså det begge heldigvis og har nå vært sammen i 4år etter bruddet,totalt 12år og venter barn nr 3. Aldri hatt det bedre noen sinne og vi begge lærte å ikke ta ting for gitt.....

[Anonym bruker]

Trøsteklem til deg!

Familielivet hans er neppe liv laga, de skal starte på nytt etter at han har vært uadskillelige med deg? Det er dømt til å mislykkes!

 

Desverre er nok dette vesle feiltrinnet han gjør nå det som ødelegger din og hans sjanse for alltid.

Han har vinglet i sitt forhold til deg. Er det vingling er dere ikke liv laga dere heller. Samme om han har kysset eller lagt med henne.

 

Et forhold må være ukomplisert, det må ha en stabil kjerne med oppriktig ønske om å sette sin kjære som nr. 1

 

Anonymous poster hash: 2dd0e...ccb

 

Ikke enig. Du lever ikke i en romantisk film, mennesker gjør feil..

 

Anonymous poster hash: a8ebc...5cb

[Anonym bruker]

Du koser deg med mannen din, som koste seg med en annen kvinne i lengre tid?

 

Anonymous poster hash: 2dd0e...ccb

Ja, jeg gjør faktisk det. Livet er ikke svart/hvitt.

 

Anonymous poster hash: 35f43...f9f

[Anonym bruker]

Du koser deg med mannen din, som koste seg med en annen kvinne i lengre tid?

 

Anonymous poster hash: 2dd0e...ccb

Er han blitt "besmittet" av det, da?

 

Anonymous poster hash: c5952...f51

[Anonym bruker]

Trøsteklem til deg!

Familielivet hans er neppe liv laga, de skal starte på nytt etter at han har vært uadskillelige med deg? Det er dømt til å mislykkes!

 

Desverre er nok dette vesle feiltrinnet han gjør nå det som ødelegger din og hans sjanse for alltid.

Han har vinglet i sitt forhold til deg. Er det vingling er dere ikke liv laga dere heller. Samme om han har kysset eller lagt med henne.

 

Et forhold må være ukomplisert, det må ha en stabil kjerne med oppriktig ønske om å sette sin kjære som nr. 1

 

Anonymous poster hash: 2dd0e...ccb

Dette var da bare svada...

 

Anonymous poster hash: 35f43...f9f

[Anonym bruker]

Ganske fortvila nå...

samtidig som jeg veit at jeg ville applaudert hans valg om det ikke var jeg som stod oppi det.

Vi møttes i sommer og har vært uadskillelige siden, jeg har vel aldri vært så forelsket.

Da var han nylig separert.

Han sa ganske tidlig at de skulle feire jul sammen for ungene sin skyld. Han reiste lille julaften og skulle komme hjem igjen i går (de bor 4 timers biltur unna).

I går ringte han og sa han blir til over nyttår. Han var så rar og veik og når jeg hørte henne i bakgrunnen måtte han legge på.

Senere i går kveld sendte han SMS om at vi fikk ta en prat når han er hjemme.

Jeg svarte at det vel ikke var noe å snakke om hvis han tenker å flytte tilbake til kona.

Da sendte han bare et "gråtefjes" tilbake.

 

Jeg veksler mellom å være lei meg, forbanna for at han lar våre nyttårsplaner gå i vasken, og samtidig tenker jeg at dette er det beste for ungene hans...

 

Men mest er jeg fortvila....

 

Anonymous poster hash: a4f2d...712

Da reiser du på fest og nyter livet. Du har fått eit svar fra han.

 

 

 

Anonymous poster hash: 37a56...7c2

[Anonym bruker]

Det er nok tungt å være deg nå... Men vet du hva? Vær glad han gjorde det nå og ikke senere. Det forholdet de har som flere her sier er ikke liv laga. Hun kommer til å slite big time med å stole på han og han kommer til å få det skikkelig tøft fremover når hun skal fotfølge han på mobil og når han skal utenfor døren.

Klem til deg

Har sånn halvveis vært igjennom det samme, bortsett fra at han bare stakk da vi bodde sammen. Helt latterlig hele greia.

 

Anonymous poster hash: 37c9b...069

[Anonym bruker]

Det er nok tungt å være deg nå... Men vet du hva? Vær glad han gjorde det nå og ikke senere. Det forholdet de har som flere her sier er ikke liv laga. Hun kommer til å slite big time med å stole på han og han kommer til å få det skikkelig tøft fremover når hun skal fotfølge han på mobil og når han skal utenfor døren.

Klem til deg

Har sånn halvveis vært igjennom det samme, bortsett fra at han bare stakk da vi bodde sammen. Helt latterlig hele greia.

 

Anonymous poster hash: 37c9b...069

Hvorfor skal det være en trøst for henne at de ikke kommer til å få det bra? Og de antakelsene er det nok ikke så sikkert at slår til, men det endrer jo uansett ingenting for hi. Hvorfor er det bedre at de får det vondt sammen enn å være glad for at det her er barn som slipper å forholde seg til skilte foreldre?

 

 

Anonymous poster hash: 35f43...f9f

[Anonym bruker]

Hvorfor skal det være en trøst for henne at de ikke kommer til å få det bra? Og de antakelsene er det nok ikke så sikkert at slår til, men det endrer jo uansett ingenting for hi. Hvorfor er det bedre at de får det vondt sammen enn å være glad for at det her er barn som slipper å forholde seg til skilte foreldre?

 

 

Anonymous poster hash: 35f43...f9f

Vet du, jeg er så enig. Hvorfor er det en trøst om det går dårlig? Da blir jo ens egen kjærlighetssorg dobbelt så meningsløs.

 

Anonymous poster hash: c5952...f51

[Anonym bruker]

Hvorfor skal det være en trøst for henne at de ikke kommer til å få det bra? Og de antakelsene er det nok ikke så sikkert at slår til, men det endrer jo uansett ingenting for hi. Hvorfor er det bedre at de får det vondt sammen enn å være glad for at det her er barn som slipper å forholde seg til skilte foreldre?

 

 

Anonymous poster hash: 35f43...f9f

Unnskyld meg da... Mente ikke noe vondt...

 

Anonymous poster hash: 37c9b...069

[Anonym bruker]

Vet du, jeg er så enig. Hvorfor er det en trøst om det går dårlig? Da blir jo ens egen kjærlighetssorg dobbelt så meningsløs.

 

Anonymous poster hash: c5952...f51

Altså, man sitter vel ikke og tenker at "det var bra det ordnet seg for de så min kjærlighetssorg slipper å være meningsløs?"

Og somregel så er det faktisk en trøst der og da å tenke på at det ikke kommer til å fungere mellom de på ny eller at det vil bli vanskelig, helt til man er ferdig selv.

Kjærlighetssorg er akkurat det, kjærlighetssorg, det er ingenting som er enkelt eller meningsfylt med det når man står midt oppi det. Rett og slett vondt!

 

Anonymous poster hash: 947c4...a62

[Anonym bruker]

Etter 13 år fra hverandre, så har exmann og jeg funnet tilbake igjen. Hadde et innlegg her tidligere i våres ang hva jeg skulle gjøre, og nå er vi lykkelige igjen. Vi klarte aldri å slå oss til ro med andre partnere og endelig er vi harmoniske. For vi har hatt våre feider, rettsaker og stygg oppførsel, men alt er lagt under en stein.

Anonymous poster hash: 1d459...f13

[Anonym bruker]

Altså, man sitter vel ikke og tenker at "det var bra det ordnet seg for de så min kjærlighetssorg slipper å være meningsløs?"

Og somregel så er det faktisk en trøst der og da å tenke på at det ikke kommer til å fungere mellom de på ny eller at det vil bli vanskelig, helt til man er ferdig selv.

Kjærlighetssorg er akkurat det, kjærlighetssorg, det er ingenting som er enkelt eller meningsfylt med det når man står midt oppi det. Rett og slett vondt!

 

Anonymous poster hash: 947c4...a62

Hvis du klarer å sortere anonymkoder, så ser du at jeg er blant dem som har svart at jeg faktisk har opplevd det samme. Og vet du hva? Jeg var til og med gravid da han plutselig gikk tilbake til eksen.

 

For at min smerte overhodet skulle føles bedre, burde de jo ha blitt lykkelige, gitt ungene sine et flott liv, de burde ha bevist at han faktisk gikk tilbake til kvinnen i sitt liv.

 

Men da det viste seg at jeg bare var en brikke i en maktkamp, at hun ville ha ham tilbake fordi hun ikke orket å se ham lykkelig med en annen - da ble jo hele historien dobbelt tragisk og latterlig.

 

Å elske en som dessverre elsker en annen er trist. Men å elske en som lar seg manipulere og som svikter deg uten at det engang er kjærlighet i bildet, bare eiesyke og skrudd avhengighet, det er ikke bare trist, det er i tillegg meningsløst og provoserende. Jeg kunne gråte mange tårer over en som viste seg å egentlig være glad i en annen. Men å gråte over en som bare var et ryggradsløst fjols - det er bittert.

 

Anonymous poster hash: c5952...f51

[soleia]

Altså, man sitter vel ikke og tenker at "det var bra det ordnet seg for de så min kjærlighetssorg slipper å være meningsløs?"

Og somregel så er det faktisk en trøst der og da å tenke på at det ikke kommer til å fungere mellom de på ny eller at det vil bli vanskelig, helt til man er ferdig selv.

Kjærlighetssorg er akkurat det, kjærlighetssorg, det er ingenting som er enkelt eller meningsfylt med det når man står midt oppi det. Rett og slett vondt!

 

Anonymous poster hash: 947c4...a62

Det verkar som HI faktisk klarar å ha denne usjølviske tanken midt oppi kjærleikssorga, og hatten av for det!

Klem til deg, HI.

[Anonym bruker]

Det verkar som HI faktisk klarar å ha denne usjølviske tanken midt oppi kjærleikssorga, og hatten av for det!

Klem til deg, HI.

Enig. Og jeg synes veldig synd på deg hi, særlig siden du ikke var skyld i bruddet. Samtidig håper jeg at mannen nå får det bra sammen med familien sin.

 

Anonymous poster hash: 35f43...f9f