foreldrefordeling

[momloveyou]

Hei, 

Er det noen her som har erfaringer med rettsak angående barneforeling? 
Er det vanskelig å vinne fram igjen etter å ha tapt? 

 

Trenger råd til hva jeg kan gjøre framover. 
Er utrolig vondt for meg at saken vart slik den vart. Og ja føler meg som en elendig mor for at det vart sånn. Men jeg vet at jeg var opprikitg under saken og det var far langt i fra. 

Men forventer å bli dømt pågrunn av dette. 

 

Mye å forklare. 

Min eks og jeg var i rettsak, der han latte som at han var den mest perfekte far. Noe som overhode ikke stemmer, og alt som skjer er det hans samboer som gjør. Noe som blir helt feil når jeg er mamman hans. 
Sakskyndige vi hadde var veldig på at far skulle være like delaktig som mor, noe jeg er helt enig i men faren vill ikke ta kontakt så lenge det ikke er totalt nødvendig, og helst ikke da heller. 

 

Vill ikke informere meg om noe som helst angående hverdagen hans, barnehage eller lege timer eller helesestasjonstimer. (jeg har selv tatt kontakt å krevd å få på likside med han informasjon.)
 og jeg har lest meg opp i etter tid på hans offentlige saker der saksyndig holder mest med far.

 

Det er ikke noe med meg som mor og gjøre. 

Vi begge er gode omsorgspersoner men det er et veldig stort fokus her på at far skal stå likt med mor. Og siden saksyndig likte hvor far bode istede for der jeg bor som er i byen pågrunn av skole så vart det sånn. Det var så småe forskjelder mellom oss som personer. 

 

Jeg gikk fra å ha en gutt som jeg bare kunne legge ned og han sov med engang til å få en gutt nå som kun sover vist jeg ligger at med han. Ja jeg har prøvd å gjort som før, men det funker ikke. Han er redd for at jeg skal være vekk fra han, om samboeren min er hjemme og jeg skal på butikken kun for å kjøpe melk være borte i max 5 min så skal han være med. Roper plutselig på meg i panikk fordi han er redd, han sier det selv at han er redd for at jeg ikke skal være der slik som pappa gjør. 
må altids forklare alt i forkant, det kan ikke være noen overaskelser med han. Han blir usikker vist vi ikke forbreder han på at vi skal på besøk eller om vi får besøk. Dette gikk fra en gutt som var utavent og tullet med alle til å bli så sjenert at vist noen (barnehagetanter/besteforeldre) sier noe i litt høyt til han så begynner han å skrike, fordi han er redd for at di er sint på han. 

Endret 15. mars 2016 av momloveyou