Gå til innhold

besøksforbud, samvær og krisesenter. Hvor dum går det egentlig an å bli?


bondemann

Anbefalte innlegg

Sitter her med omsorgen for en liten jente, etter at mor reiste til krisesenteret i høst. Jeg er beskyldt for det meste, hun har prøvd å få barnevernet og politiet til å hente barnet vekk fra meg, men hun endte med å få midlertidig samvær to ettermiddager a tre timer i uken.

 

Jeg fikk en utenforstående til å utføre levering/henting. Etter hvert samvær ringte de ansatte på krisesenteret til barnevernet og klagde over at hun var tilsmusset på bukseknærne og lignende. Bvern forsto at bukser kan se slik ut etter utelek i barnehagen.

 

Jeg ble jo naturligvis stevnet for retten, noe som endte med at hun fikk to lange ettermiddager i uken (6,5 time) og hver lørdag. Jeg skulle stå for henting og levering, siden mor ikke har førerkort.

 

Gleden varte en uke. Da ble jeg oppringt av politiet, som kunne fortelle at de hadde "glemt" å si fra at jeg var ilagt besøksforbud, og krisesenteret hadde klagd på at jeg sto for transporten av barnet. Det viser seg at mor og hennes advokat en uke før rettsaken hadde begjært besøksforbud.

De satt altså i tingretten, inngikk avtale som innebar at jeg kommer til krisesenteret tre dager i uken, uten å informere verken oss eller dommeren om et besøksforbud. Jeg hadde naturligvis ikke stilt opp som sjåfør hadde jeg visst dette.

Jeg informerte dommer om det inntrufne, og ble bedt om å gjøre det klart for politiet at han ville ha denne saken på sitt bord omgående. Han var meget bestemt på dette.

Politiet respekterte ikke dette uten videre, og hevdet at de kunne føye til et unntak i forbudet, men jeg holdt på mitt. Man må være konsekvent, og jeg er ikke villig til å være sjåfør med en slik risiko.  Nå har derfor samværet gått i vasken, og jeg er fryktelig trist på min datters vegne... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ja hvor dum kan du bli ? Skjønner du ikke at barnet trenger sin mor ?

 

Stakkars barn som har en så kald, utspekulert far som gjør narr av moren hennes. Tror nok at denne kvinnen hadde en god grunn til å gå til et krise senter.

 

Anonymous poster hash: 849b5...fc3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Si meg en ting, leste du noe som helst utover ingressen? Hadde det ikke vært for meg, hadde hun ikke hatt samvær i det hele tatt, og jeg ba om mer samvær mellom mor og barn enn både den sakkyndige og advokaten hennes foreslo. Det vesle retten tillot at hun fikk har hun skuslet bort takket være dårlige rådgivere.. Det er faktisk de jeg omtaler som "dumme" her..

 

Og du nekter sikkert å tro det, men barnet har hatt en meget positiv utvikling i tiden som har gått etter at mor stakk i infantilt raseri for n'te gang, og jeg endelig satte foten ned for noe retur hit. Da fikk vi ro, og det er bl.a. barnevernet opptatt av at vi trengte.

 

Så det å være mor, er ikke en rolle som er utdelt av guds nåde. Til og med kvinner må oppføre seg.

 

Men vi får se da vet du, hvordan det går til slutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Nå er saken avgjort. Den sakkyndige, samt barnevern konkluderte med at barnet måtte bo hos meg, og at mor skulle få samvær. Til og med den barnefaglig ansatte på krisesenteret var enig i dette, så det å reise dit for å få meg til å se fæl ut funket ikke. Til deg over her som var så fortørnet og forutinntatt, kan jeg forsikre at  konklusjonen var begrunnet over ti sider. Besøksforbudet ble for øvrig trukket med en gang jeg begjærte det inn for retten.

 God påske.

Endret av bondemann
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Ingen andre som får psykopat viber fra trådstarter ? Grøsset når jeg leste innlegget, si meg hvor er empatien for barnet ditt ?

 

Anonymous poster hash: 849b5...fc3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

En av de tingene som forandret seg da mor forsvant, vi ble alene, og barnet vårt(!) blant annet slapp å bli regelmessig kalt idiot av sin mor, var fargen i ansiktet. Den gikk fra hvit, med blå ringer under øynene, til lettere brun, med røde roser i kinnene, og smilende øyne. Det har jeg ikke dårlig samvittighet for.

Endret av bondemann
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Jeg lurer på hvorvidt noen hadde fått "psykopatvibber" dersom en mor hadde presentert samme saken... Personlig syns jeg du høres ut som en god far som stiller opp for barnet dere har. Fedre har så ekstremt dårlig rettssikkerhet i Norge i barnefordelingssaker at det er til å grine av! Flott at mor ikke har vunnet i denne saken bare fordi hun er mor. Lykke til videre! Har vært "tilskuer" i noe som høres ut som en lignende sak i mange år og det er jaggu ikke bare bare å "stå på krava".

 

Hilsen en mor som evner å se at fedre har like mye å bidra med som omsorgspersoner som oss mødre....!



Anonymous poster hash: 25697...63b
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Takk for det.  Det var en hard prosess i starten, nettopp fordi en del fagpersonell i bl.a. barnevern og familievernkontor valgte å lytte mer på "vibbene" sine enn på fakta. Siden jeg kunne dokumentere alt, ble de tatt vekk, ny saksbehandler ble satt inn. Den sakkyndige som ble oppnevnt av retten var meget oppegående, og gjennomskuet alt som mor og venninnene hadde funnet på.

 

Nå har vi det bra. Det har sikkert mor også, for nå er det kun venninner, festing og mannfolk som gjelder. Og hun har god tid til det.

 

For øvrig klagde jeg i ettertid på det meste til fylkesmannen, og nå får "magefølelsedamene" seg en skrape i lakken. En etter en. Men hadde jeg ikke hatt vitner og dokumentasjon, og det hadde vært ord mot ord, ville jeg som mann,  aldri blitt trodd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...