meg med venninne som er forelsket I mannen min...

[Anonym bruker]

Jeg gikk egentlig inn hit fordi jeg hadde lyst til å skrive at jeg hadde sex med mannen I går, og snakket lenge etterpå.

 

Jeg har sendt henne en kort mail om at jeg har valgt å bli med mannen min, men at jeg regner vennskapet med henne for avsluttet. Vi har blokkert henne der vi kan, jeg har snakket med to felles venninner om alt som har skjedd og sagt at jeg kutter henne ut - de sa de ville "passe litt på henne" fremover. Mannen har snakket med en kamerat slik at noen på hans side vet noe om vår versjon av dette.

 

Jeg er ikke nødvendigvis tafatt selv om jeg ikke synes det er like greit å ta kontakt med politiet. Mannen ønsker det, som sagt, men vi ble enige i går om å ihvertfall vente med det til etter ferie..

 

Mannen var veldig glad for å være nær meg og gråt litt i går.. Jeg blir alltid veldig svak for han når vi har sex.. kanskje er det det jeg har vært redd for.. liksom at min klare tanke om hva som har skjedd blir borte..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a71f9...4d6

Så bra, det høres ut som det skal ordne seg for dere og det er veldig bra

 

Ville bare si at jeg tror de fleste av oss har noen spøkelser i fortiden som vi ikke er så stolt av, det kan være alt fra eksperimentering med sex, til litt "utsvevende" festing, eller helt andre ting.

 

Mannen min vet ikke om alle de teite tingene jeg gjorde da jeg var mellom 19 og 23 år heller (ble sammen med han da jeg ble 24). Vil tippe det var litt sånn med mannen din også, da han møtte og ble forelsket i deg følte han det var på tide å legge den ville ungdomstiden bak seg og satse på deg. 

 

Det høres ut som du har en ganske uskyldig fortid og ikke så mange skjelletter i skapet, da er det kanskje ikke så rart at mannen valgte å ikke fortelle alt om sin fortid. Den var uviktig, og hadde ingenting med deres fremtid å gjøre...

 

Anonymous poster hash: 377a6...957

[Anonym bruker]

Jeg gikk egentlig inn hit fordi jeg hadde lyst til å skrive at jeg hadde sex med mannen I går, og snakket lenge etterpå.

 

Jeg har sendt henne en kort mail om at jeg har valgt å bli med mannen min, men at jeg regner vennskapet med henne for avsluttet. Vi har blokkert henne der vi kan, jeg har snakket med to felles venninner om alt som har skjedd og sagt at jeg kutter henne ut - de sa de ville "passe litt på henne" fremover. Mannen har snakket med en kamerat slik at noen på hans side vet noe om vår versjon av dette.

 

Jeg er ikke nødvendigvis tafatt selv om jeg ikke synes det er like greit å ta kontakt med politiet. Mannen ønsker det, som sagt, men vi ble enige i går om å ihvertfall vente med det til etter ferie..

 

Mannen var veldig glad for å være nær meg og gråt litt i går.. Jeg blir alltid veldig svak for han når vi har sex.. kanskje er det det jeg har vært redd for.. liksom at min klare tanke om hva som har skjedd blir borte..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a71f9...4d6

 

Jeg ble faktisk rørt når jeg leste dette, Hi!

 

Så utrolig bra at dere har sagt tydelig fra til din eksvenninne, snakket med venner på begge sider og så blokkert henne der dere kan! Da har du og mannen jobbet sammen om dette!

 

Du skriver du kanskje har vært redd for å bli svak for mannen igjen om dere hadde sex. Den følelsen forstår jeg godt. Det må være veldig skremmende å velge å stole på mannen din igjen. Man blir sårbar, og når man føler man blir sårbar så ønsker man å beskytte seg. Men samtidig så har du for flere dager siden bestemt at du ville fortsette med mannen, og eneste måten dere to kan greie å fortsette på er å "kle dere nakne" for hverandre (overført betydning), tørre å gjøre seg sårbar, tørr å åpne opp igjen. Det er når dere er dønn ærlige og åpne med hverandre dere finner tilbake til hverandre, når dere tør være nær igjen, både emosjonelt og fysisk.

 

Jeg håper det føles bra for deg etter at dere hadde sex i går kveld!

Alt er så ferskt fremdeles, du er vel såvidt ute av sjokkfasen av alt som har skjedd, så om det ikke var som før, så betyr ikke det noe. Det var en begynnelse! Veldig glad for at dere fikk snakket lenge sammen etterpå også!

 

Jeg synes fremdeles det høres som om du og mannen hører sammen og er riktige for hverandre

 

Anonymous poster hash: 17fcd...434

[Gjest Kira]

Tråden er moderert. Begrunnelse:

* Persondebatt, personangrep, trakassering eller trusler. Det er tillatt å diskutere personer som velger å eksponere seg selv gjennom for eksempel sosiale medier eller blogger, så lenge ikke diskusjonen bryter med våre øvrige regler. Det samme gjelder offentlige personer.

 

Kira

[Elina]

HI,

 

Ikke bry deg om negative komentarer! Tror at nesten alle her STØTTER deg i det valget du tar. Det er vel typisk at det er de negative svarene man biter seg merke til. Det er kun du som vet og kjenner hvordan du har det. Det er så mange som synser og tror de hadde gjort de ene og det andre annerledes i en situasjon, men hvordan man handler vet man ikke før man har vært oppe i det. Bra at du kutter ut "venninnen" din, for hun fortjener deg ikke. Du er utrolig talmodig, og det er en god egenskap. Bare se til at ingen utnytter det.

 

Håper du får en flott ferie, en ny start der du kan legge alt det vonde som har hendt den siste tiden bak deg. Finn roen og se framover.....

 

Lykke til, ønsker deg og dine alt godt

[Anonym bruker]

Tusen takk alle sammen 😊 Jeg føler at jeg har kommet meg litt "på bena" og kjenner nå at jeg står fast I beslutningene mine.

 

Jeg vet det er flere her som har irritert seg over både lengden på tråden og at jec har fremstått som "tafatt" eller har inntatt en offerolle, men jeg har også opplevd å få utrolig innsiktsfulle og, for meg, verdifulle tilbakemeldinger - og det er derfor jeg stadig har vendt tilbake til tråden i disse dagene.

 

Jeg er fremdeles ikke 100 % sikker på at mannen har vært trofast, men jeg TROR han har vært det. Det kan selvfølgelig komme til å dukke opp ting som gjør at jeg vil føle det annerledes eller et kan tilslutt vise seg at han har vært utro likevel, men slik det ser ut nå virker det for meg mest sannsynlig at han har vært trofast. Dessuten ønsker jeg å fortsette livet med han, og det veier tungt og Gjør at jeg kan leve med den lille usikkerheten jeg har - alternativet, å avslutte med han, fortoner seg som bare vondt for alle, inkludert barns våre. Denne beslutningen gjør også at jeg samtidig har bestemt meg for å ikke søke mer informasjon om dette - jeg ønsker ikke mer informasjon fra venninnen min og jeg vil feks ikke ringe rundt til innehaverne av div utesteder (som har vært foreslått her). Dersom det fantes noe jec kunne gjøre som ga 100 % pålitelig informasjon om hvorvidt han har vært trofast, så ville jeg gjort det.. det er ikke slik at jec ikke ønsker å vite, men jeg tror ikke det finnes noe som kan gi meg et entydig svar. . Og fortsetter jeg en slik søke etter svar vil det bare gjøre veldig vondt oc jeg vil ende opp hvileløst tror jeg. Jeg har behov for en slags avklaring på hvor jeg går videre, og jeg føler beslutningen om å bli med min mann er starten på det.

 

Det jec strever aller mest med nå er a) sviket fra min venninne, og mannens seksuelle fortid, mulige preferanser m.v. som kanskje ikke har kommet fram i vårt samliv.. og i kjølevannet av det: min egen selvtillit, bildet på meg selv som en god partner for mannen min.. Jeg strever med tanken på at han bare har hatt det sånn passe seksuelt med meg, mens jeg har vært I skyene.. stor sexlyst kan jo også skyldes at en ikke riktig blir tilfredsstilt..

 

Jeg kunne jo tenke at det ikke spiller noen rolle så lenge han velger meg. Men, jeg greier ikke fullstendig å riste av meg en slags skamfølelse over at jec har trodd at jeg har vært så god for han spm han har vært for meg.. og når jeg tenker meg om så er det jo han som har tatt ledelsen mtp hva vi ønsker å gjøre seksuelt og hvordan det hele skal se ut.. Han har vært veldig lydhør og utfordret meg tidlig på å være tydelig på hva jeg likte osv.. og på den tiden visste jeg ikke helt, siden jeg ikke egentlig var så opptatt av sex og ikke så veldig imponert over sex i det hele tatt. Kanskje man kan si at han har "lært meg opp" til å like sex.. og det var sikkert helt nødvendig for han for å ha et forhold til meg. Jeg har dyttet litt på grensene mine sammen med han men har heller ikke gjort noen voldsomme ting. Trekanter og slikt ville f.eks vært helt utelukket - og det vet han nok, så dersom han fremdeles var eller er interessert i det, så har han likevel skjønt hvor "grensen går".

 

Jeg er jo også veldig glad for dette nå pga alt det fine vi har hatt, men jeg strever med en liten stemme inni meg som spør meg om han har manipulert meg på en måte.. Samtidig har det kjentes veldig trygt og vi har hatt masse humor og jeg har ALDRI kjent meg presset til noe, bare utfordret, gjerne på en ertende måte - og siden han egentlig alltid har gjort meg utrolig tent så har jeg gjerne latt meg friste..

 

Det er kanskje også helt vanlig å forsøke å forme sin seksuelle partner til å bli slik man ønsker .. og kanskje er det min uerfarebhet - og de bildene på netthinnen - som gjør at jeg sirkler rundt dette.

 

Dette er jo heller ikke noe jec som voksent menneske burde bli så usikker på, og derfor synes jeg det erxflaut og vanskelig å si noe om det til mannen - dessuten blir det litt som å be om en bekreftelse - som hvis han gir den, ikke er noe verdt, nettopp fordi jeg ba om den.. det at jeg ikke greier å ta opp dette gjør at vi snakker litt forbi hverandre. Han vet ikke hvor usikker jeg har blitt på det seksuelle mellom oss, så han bruker mye tid på å minne meg på hvor fint vi har hatt det..

 

Hmm, noen som forstår hva jeg mener?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a71f9...4d6

[Anonym bruker]

Jeg hadde en elsker vi prøvde ut mye,også trekant.

Så møtte jeg en jeg ble forelsket i,vi hadde mer vanlig sex,men himmelsk så mye bedre.

Så ikke tenk på at du er kjedelig.

 

Anonymous poster hash: 2eb37...4fe

[LillaGorilla♥♥]

For at dette skal funke er du faktisk nødt til å være ærlig med mannen din og ha mot nok til å fortelle ham hva du tenker og føler. Han er ikke tankeleser og kan ikke møte deg på dine følelser om du ikke forteller ham hva de er.

[Anonym bruker]

LilleGorialla har rett her, dere begge må spille med åpne kort. Tross alt så er dette noe som kan hjemsøke deg i mange år om du ikke takler dette nå. 

Anonymous poster hash: 274d0...25a

[Anonym bruker]

men fortsett for all del med å jobbe med nærhet og det å være god med hverandre. Det er bare sunt for deg nå, du trenger nok mer nærhet enn du tror nå. 

Anonymous poster hash: 274d0...25a

[Gjest Antarctica]

Hurra for dere HI! Nyt livet, og finn tilbake til dem dere var. Tror det er mange her som har noe de gjerne ville glemt, som mannen din, men det skal da ikke definere hele framtida.

Stor klem!

[Stridsmøy]

Heier på deg og mannen :-)

[Anonym bruker]

Tusen takk alle sammen 😊 Jeg føler at jeg har kommet meg litt "på bena" og kjenner nå at jeg står fast I beslutningene mine.

 

Jeg vet det er flere her som har irritert seg over både lengden på tråden og at jec har fremstått som "tafatt" eller har inntatt en offerolle, men jeg har også opplevd å få utrolig innsiktsfulle og, for meg, verdifulle tilbakemeldinger - og det er derfor jeg stadig har vendt tilbake til tråden i disse dagene.

 

Jeg er fremdeles ikke 100 % sikker på at mannen har vært trofast, men jeg TROR han har vært det. Det kan selvfølgelig komme til å dukke opp ting som gjør at jeg vil føle det annerledes eller et kan tilslutt vise seg at han har vært utro likevel, men slik det ser ut nå virker det for meg mest sannsynlig at han har vært trofast. Dessuten ønsker jeg å fortsette livet med han, og det veier tungt og Gjør at jeg kan leve med den lille usikkerheten jeg har - alternativet, å avslutte med han, fortoner seg som bare vondt for alle, inkludert barns våre. Denne beslutningen gjør også at jeg samtidig har bestemt meg for å ikke søke mer informasjon om dette - jeg ønsker ikke mer informasjon fra venninnen min og jeg vil feks ikke ringe rundt til innehaverne av div utesteder (som har vært foreslått her). Dersom det fantes noe jec kunne gjøre som ga 100 % pålitelig informasjon om hvorvidt han har vært trofast, så ville jeg gjort det.. det er ikke slik at jec ikke ønsker å vite, men jeg tror ikke det finnes noe som kan gi meg et entydig svar. . Og fortsetter jeg en slik søke etter svar vil det bare gjøre veldig vondt oc jeg vil ende opp hvileløst tror jeg. Jeg har behov for en slags avklaring på hvor jeg går videre, og jeg føler beslutningen om å bli med min mann er starten på det.

 

Det jec strever aller mest med nå er a) sviket fra min venninne, og mannens seksuelle fortid, mulige preferanser m.v. som kanskje ikke har kommet fram i vårt samliv.. og i kjølevannet av det: min egen selvtillit, bildet på meg selv som en god partner for mannen min.. Jeg strever med tanken på at han bare har hatt det sånn passe seksuelt med meg, mens jeg har vært I skyene.. stor sexlyst kan jo også skyldes at en ikke riktig blir tilfredsstilt..

 

Jeg kunne jo tenke at det ikke spiller noen rolle så lenge han velger meg. Men, jeg greier ikke fullstendig å riste av meg en slags skamfølelse over at jec har trodd at jeg har vært så god for han spm han har vært for meg.. og når jeg tenker meg om så er det jo han som har tatt ledelsen mtp hva vi ønsker å gjøre seksuelt og hvordan det hele skal se ut.. Han har vært veldig lydhør og utfordret meg tidlig på å være tydelig på hva jeg likte osv.. og på den tiden visste jeg ikke helt, siden jeg ikke egentlig var så opptatt av sex og ikke så veldig imponert over sex i det hele tatt. Kanskje man kan si at han har "lært meg opp" til å like sex.. og det var sikkert helt nødvendig for han for å ha et forhold til meg. Jeg har dyttet litt på grensene mine sammen med han men har heller ikke gjort noen voldsomme ting. Trekanter og slikt ville f.eks vært helt utelukket - og det vet han nok, så dersom han fremdeles var eller er interessert i det, så har han likevel skjønt hvor "grensen går".

 

Jeg er jo også veldig glad for dette nå pga alt det fine vi har hatt, men jeg strever med en liten stemme inni meg som spør meg om han har manipulert meg på en måte.. Samtidig har det kjentes veldig trygt og vi har hatt masse humor og jeg har ALDRI kjent meg presset til noe, bare utfordret, gjerne på en ertende måte - og siden han egentlig alltid har gjort meg utrolig tent så har jeg gjerne latt meg friste..

 

Det er kanskje også helt vanlig å forsøke å forme sin seksuelle partner til å bli slik man ønsker .. og kanskje er det min uerfarebhet - og de bildene på netthinnen - som gjør at jeg sirkler rundt dette.

 

Dette er jo heller ikke noe jec som voksent menneske burde bli så usikker på, og derfor synes jeg det erxflaut og vanskelig å si noe om det til mannen - dessuten blir det litt som å be om en bekreftelse - som hvis han gir den, ikke er noe verdt, nettopp fordi jeg ba om den.. det at jeg ikke greier å ta opp dette gjør at vi snakker litt forbi hverandre. Han vet ikke hvor usikker jeg har blitt på det seksuelle mellom oss, så han bruker mye tid på å minne meg på hvor fint vi har hatt det..

 

Hmm, noen som forstår hva jeg mener?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a71f9...4d6

Er det noen som kan forstå disse tankene og følelsene? Noen som har kjent på noe av det samme og kommet videre?

 

Jeg synes det er utrolig vanskelig å skulle ta det opp med han.. det føles nesten som tigging om bekreftelse.. og hva om jeg kan se på uttrykket hans at jeg har rett?

 

Og, som jeg sa, jeg er altfor "voksen" til å skulle bry meg om sånt. Sex handler ikke om teknikk og prestasjon - jeg burde jo vite det..

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: a71f9...4d6

[Anonym bruker]

Tusen takk for at dere heier på meg og mannen forresten! Det gjør meg glad på ordentlig 😊

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a71f9...4d6

[Anonym bruker]

Tusen takk alle sammen Jeg føler at jeg har kommet meg litt "på bena" og kjenner nå at jeg står fast I beslutningene mine.

 

Jeg vet det er flere her som har irritert seg over både lengden på tråden og at jec har fremstått som "tafatt" eller har inntatt en offerolle, men jeg har også opplevd å få utrolig innsiktsfulle og, for meg, verdifulle tilbakemeldinger - og det er derfor jeg stadig har vendt tilbake til tråden i disse dagene.

 

Jeg er fremdeles ikke 100 % sikker på at mannen har vært trofast, men jeg TROR han har vært det. Det kan selvfølgelig komme til å dukke opp ting som gjør at jeg vil føle det annerledes eller et kan tilslutt vise seg at han har vært utro likevel, men slik det ser ut nå virker det for meg mest sannsynlig at han har vært trofast. Dessuten ønsker jeg å fortsette livet med han, og det veier tungt og Gjør at jeg kan leve med den lille usikkerheten jeg har - alternativet, å avslutte med han, fortoner seg som bare vondt for alle, inkludert barns våre. Denne beslutningen gjør også at jeg samtidig har bestemt meg for å ikke søke mer informasjon om dette - jeg ønsker ikke mer informasjon fra venninnen min og jeg vil feks ikke ringe rundt til innehaverne av div utesteder (som har vært foreslått her). Dersom det fantes noe jec kunne gjøre som ga 100 % pålitelig informasjon om hvorvidt han har vært trofast, så ville jeg gjort det.. det er ikke slik at jec ikke ønsker å vite, men jeg tror ikke det finnes noe som kan gi meg et entydig svar. . Og fortsetter jeg en slik søke etter svar vil det bare gjøre veldig vondt oc jeg vil ende opp hvileløst tror jeg. Jeg har behov for en slags avklaring på hvor jeg går videre, og jeg føler beslutningen om å bli med min mann er starten på det.

 

Det jec strever aller mest med nå er a) sviket fra min venninne, og mannens seksuelle fortid, mulige preferanser m.v. som kanskje ikke har kommet fram i vårt samliv.. og i kjølevannet av det: min egen selvtillit, bildet på meg selv som en god partner for mannen min.. Jeg strever med tanken på at han bare har hatt det sånn passe seksuelt med meg, mens jeg har vært I skyene.. stor sexlyst kan jo også skyldes at en ikke riktig blir tilfredsstilt..

 

Jeg kunne jo tenke at det ikke spiller noen rolle så lenge han velger meg. Men, jeg greier ikke fullstendig å riste av meg en slags skamfølelse over at jec har trodd at jeg har vært så god for han spm han har vært for meg.. og når jeg tenker meg om så er det jo han som har tatt ledelsen mtp hva vi ønsker å gjøre seksuelt og hvordan det hele skal se ut.. Han har vært veldig lydhør og utfordret meg tidlig på å være tydelig på hva jeg likte osv.. og på den tiden visste jeg ikke helt, siden jeg ikke egentlig var så opptatt av sex og ikke så veldig imponert over sex i det hele tatt. Kanskje man kan si at han har "lært meg opp" til å like sex.. og det var sikkert helt nødvendig for han for å ha et forhold til meg. Jeg har dyttet litt på grensene mine sammen med han men har heller ikke gjort noen voldsomme ting. Trekanter og slikt ville f.eks vært helt utelukket - og det vet han nok, så dersom han fremdeles var eller er interessert i det, så har han likevel skjønt hvor "grensen går".

 

Jeg er jo også veldig glad for dette nå pga alt det fine vi har hatt, men jeg strever med en liten stemme inni meg som spør meg om han har manipulert meg på en måte.. Samtidig har det kjentes veldig trygt og vi har hatt masse humor og jeg har ALDRI kjent meg presset til noe, bare utfordret, gjerne på en ertende måte - og siden han egentlig alltid har gjort meg utrolig tent så har jeg gjerne latt meg friste..

 

Det er kanskje også helt vanlig å forsøke å forme sin seksuelle partner til å bli slik man ønsker .. og kanskje er det min uerfarebhet - og de bildene på netthinnen - som gjør at jeg sirkler rundt dette.

 

Dette er jo heller ikke noe jec som voksent menneske burde bli så usikker på, og derfor synes jeg det erxflaut og vanskelig å si noe om det til mannen - dessuten blir det litt som å be om en bekreftelse - som hvis han gir den, ikke er noe verdt, nettopp fordi jeg ba om den.. det at jeg ikke greier å ta opp dette gjør at vi snakker litt forbi hverandre. Han vet ikke hvor usikker jeg har blitt på det seksuelle mellom oss, så han bruker mye tid på å minne meg på hvor fint vi har hatt det..

 

Hmm, noen som forstår hva jeg mener?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a71f9...4d6

 

Når det kommer til din venninne så er det en sorgprosess som du må gjennom. Dere har kjent hverandre det meste av livet og har mye historie sammen. Det er tøft å miste en person som det, og her har du i tillegg sviket på toppen.

Dette vil ta tid, så tillat deg selv å ta den tiden. Sorgen over den du har hatt i livet ditt vil bli svakere etter hvert. Og når du greier å ta inn over deg sviket hennes så tror jeg at også sorgen vil bli lettere.

Aksepter at det som har vært bra i vennskapet var bra. Når tiden går vil du kanskje begynne å se at det er ting ved henne som du har valgt å overse tidligere, men som egentlig er tegn på at dere ikke passer helt sammen likevel. Med gamle vennskap aksepterer man jo mye rett og slett fordi man har så lang historie, mens man kanskje ikke ville vært nære venner om man møttes og ble kjent i dag.

 

Vær obs slik at du ikke blander følelsene rundt sviket din eksvenninne har utsatt deg for og sorgen over å miste henne med de følelsene du har rundt mannens rolle i det hele. Vær bevisst slik at din eksvenninnes svik ikke blandes med mannens "svik" da han holdt tilbake opplysninger for deg. De to handlingene - at hun har prøvd å ødelegge ekteskapet ditt, og at mannen har holdt tilbake informasjon for å redde ekteskapet - kan ikke sammenlignes. Det ene er ondskapsfullt, det andre er gjort av kjærlighet (om enn på en klumsete måte). Det kan være lett å overføre en del av graden av svikfølelse på mannen også, og dette kan også overføres urettmessig (både for deg og han) på hans fortid. Bare vær litt obs på dette, for om du greier å skille de to, så kan det hende det blir enklere for deg å stole på at du og mannen har hatt det så bra seksuelt som du har følt.

 

Jeg har ingen problemer med å forstå følelsene du sliter med rundt det seksuelle. Du skriver at det er vanskelig for deg å spørre ham rett ut, og at du har problemer med å tro det han ev. sier om hvor god sex du har hatt.

Jeg tenker at du ikke trenger å spørre ham. Du kan fortelle ham at det å få vite det du nå vet om hans seksuelle fortid (og til og med se bilder av det..... *jeg får lyst å vri halsen om på den eksvenninnen din!*) har gjort deg usikker på ditt og hans sexliv. Si hvor fornøyd du har vært med sexlivet dere har hatt, men at du nå er redd for at han savner det mer eksperimentelle fra fortiden. Om du tør være så ærlig med ham så tror jeg han vil fortelle deg hva han mener om sexlivet dere har hatt. Han vil også kunne forstå at du er blitt usikker. Kan hende han ikke forstår at du kan tvile på at det har vært like godt for ham som for deg, og da har dere en dialog i gang.

 

Jeg tror det viktigste du gjør er å skille mellom det han drev med før han møtte deg og det dere har hatt sammen. For det er en ekstremt viktig ting du ikke tar med i grublingen din, eller i hvert fall ikke gir nok tyngde. Hvis mannen din hadde ønsket seg et forhold til din eksvenninne eller noen av de andre damene han eksperimenterte med, da hadde han aldri innlatt seg på et forhold meg deg. Om han ønsket noen av dem så hadde han ikke giftet seg med deg, fått barn med deg og hatt et godt forhold med deg i ti år! Og hva er det du overser? Kjærligheten dere har for hverandre! Fellesskapet. Nærheten.

Tenk litt hva det sier om mannens følelser for deg at han når dere er ute med andre likevel bryr seg nok til å sende deg blikk tvers gjennom rommet som viser at det er deg han føler nærhet til og vil ha. En mann som ikke var fullt og helt i forholdet følelsesmessig ville ikke ha gjort slikt etter ti år! Men din har gjort det!

 

Mulig dumme eksempler, men er mannen din god til å massere deg? (om ikke, forestill deg det )

Si at du har vært hos en massør eller en fysioterapeut eller aromaterapeut. Har det vært godt?

Forestill deg så at mannen din masserer deg. Bare dere to, hud mot hud, etter en dag hvor dere har hatt det godt sammen.

Kan de to erfaringene sammenlignes? Det er det samme - og likevel totalt forskjellig.

De første (terapeutene) er profesjonelle, de vet, de kan, de har masse erfaring, de er sikre på det de gjør, de kan massere deg på måter mannen din sikkert ikke kan gjøre. Men gir de deg opplevelsen av emosjonell nærhet? Gir de deg følelsen av kjærlighet? Ville du byttet bort mannen for å ha de profesjonelle til å massere deg?

Jeg tenker at det er slik for mannen din når det kommer til sex. Ja, han har vært sammen med damer som hadde mer erfaring enn deg tidligere. Men ingen av dem kunne gi ham den seksuelle opplevelsen han har sammen med deg. Sex sammen med en person man elsker - og blir elsket av - er totalt forskjellig fra sex med "hvemsomhelst". I tillegg til kjærligheten og nærheten du og mannen har hatt så har dere til og med greid å ha humor i senga - det er det ikke alle som greier, hverken av de "erfarne" eller alle som har kjærligheten på plass. Det du og mannen har er spesielt!

Ingen (!) kjenner ham så godt som det du gjør, Hi, heller ikke seksuelt. Så på en måte så er du både deg og en ekspert på samme tid. INGEN er så erfaren med ham som det DU er!

 

Og hva gjør det da om du hadde mindre erfaring enn mannen din da dere møttes? Ingen av de andre har greid å gi mannen din det du har gitt ham. Ja, han hadde mer erfaring enn det du hadde - men sammen har dere funnet ut hva som passer dere begge to - sammen! Kanskje han har tatt mer initiativ enn deg, men samspillet har dere likevel vært to om. Han kunne ikke ha "formet" deg til noe du ikke ville. Og ut fra det du skriver så hadde han ikke villet forme deg til noe du ikke ville heller.

Kanskje mannen din har "lært deg opp" - men gjør det noe? Er det ikke bra at dere to sammen har funnet ut hva som fungerer best for dere? Han har respektert dine grenser, dere har likevel greid å holde spenningen, nærheten og humoren i det seksuelle forholdet. Om du ikke hadde vært trygg på mannen, om du ikke hadde likt mannen så hadde du ikke gått med på å flytte dine egne grenser. Du ville ikke følt på nærheten og humoren i senga, og det ville ikke han heller. I så fall hadde det seksuelle livet deres lidd en sakte og kjedelig død for mange år siden. Men det har ikke gjort det! Og hvorfor - fordi du er spesiell for ham, fordi han er spesiell for deg!

 

Og tenk på det - mannen med all sin tidligere erfaring, han valgte DEG! Han valgte DEG - også seksuelt!!! Og det er ingen tvil ut fra det du har skrevet at han har vært fornøyd også med akkurat det! Han bruker jo nå masse tid på å minne deg på hvor fint dere har hatt det også når det gjelder det seksuelle! Han ønsker du skal finne tilbake til den sikkerheten. Han ser deg slik du alltid har vært, og han vil fremdeles ha DEG!

 

Se litt kynisk på din eksvenninne. Hun ønsket å ødelegge ekteskapet ditt. Hun ønsket å få deg til å tvile på deg selv. Hun visste akkurat hvilke knapper hun skulle trykke på for å gjøre deg usikker, slik du er nå. Vil du gi henne det? For jeg tror det er mye hennes "stemme" som fremdeles spøker i hodet ditt når du blir usikker på din og mannens sexliv.

Se om du greier å rette deg opp mentalt og si "fuck you - du aner ikke hvor godt vi har det sammen og jeg tillater ikke at du blander deg inn i vårt sexliv. Rull tilbake under den steinen du kom fra, mitt liv har du ikke makt over!" Og så tar du en mental dusj hvor du dusjer av deg alle stikk av tvil hun har sådd!

 

Stol på at det er DEG mannen har villet ha disse ti årene - og stol på at det er DEG han fremdeles vil ha!

Se for deg deg selv og mannen om 20-30 år, dere sitter og mimrer litt og kommer på denne episoden. Jeg tror dere vil være i stand til å le litt av det når dere ser tilbake på den. Le fordi det var så alvorlig mens det stod på, men dere kom dere gjennom det likevel.... og har det fremdeles like godt seksuelt og emosjonelt sammen

 

Stol på deg selv, DU er den mannen din har ønsket og fremdeles ønsker seg. Ingen kan erstatte deg i livet hans. DU er den erfarne i hans seksliv i dag, ingen kjenner ham slik du gjør nå!

 

 

Anonymous poster hash: 17fcd...434

[Anonym bruker]

Du tigger ikke om bekreftelser men sier som sant er at det å se disse bildene ga deg et sjokk som du trenger hjelp med å komme forbi. Det jeg ser herifra at du trenger kjærlighet og en følelse av å vite noe sikkert: At det er dere sammen, at det dere har er ekte og vakkert. Ikke tenk ting ihjel og snakk med han at de bildene var vanskelig for deg men at du vil legge dette bak deg og dere, at du kan komme til å slite litt med dette og si til han hva du trenger fra han for at han kan hjelpe deg. Mannen din elsker deg, det er jeg faktisk ikke i tvil om og jobber ved å minne deg på hva dere har. 

 

Man kan alltid komme seg gjennom sånt, det starter med å ta tak i problemet og bestemme seg hva man vil og jobb mot dette. Det kan være beintøft, fortvilende og noen ganger føles det som om man må svelge en kamel her og der for det er ikke alt som er like lett der og da. Men vær ærlig med deg selv! 

 

I forhold til det å bli formet, vi blir alle formet hele veien. Livet og erfaringer former oss, mennesker rundt oss gir av sine erfaringer og meninger som er med på å videre utvikle oss som mennesker. Mannen din og den du er har vært med på å skape hvem dere er for hverandre. Verdier og samlivet dere har sammen har dere skapt sammen over mange år, alt fra rutiner, humor, musikk, underholdning, toleranser, sex, mat, verdi, fremtid, fortid og viktigst- nåtid. Vi lever nå og vi må velge hva som er viktig og hva som er uvesentlig. Ta tak i det som man kan ta tak i og legge resten bak deg, det som ikke er verdt mer av din tid. 

 

Vet ikke om jeg greide å svare helt på hva du spurte om, tenker kjappere enn jeg skriver- brukket arm så blir litt rotete men jeg og andre gjør det vi kan for å hjelpe deg på vei. Og jeg må si at du kommer deg, du har vært flink oppi alt dette

Anonymous poster hash: 274d0...25a

[Gjest Antarctica]

Ikke la spøkelser fra fortiden bli demoner i nåtiden, sier jeg. Du trenger ikke gruble og dyrke dette. Og det er faktisk helt OK å si at det hjemsøker deg og gjør deg utrygg, men det er ikke hans skyld. Han kunne ikke vite at han skulle bli gift med deg i framtida...

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Jeg tror du trenger å handle nå, Hi.

Det at din eksvenninne har trakassert mannen din i et halvt år, blitt avvist og så velger å sende mail til deg med bilder, det er trakassering av både deg og mannen din. Det er ulovlig iflg. norsk lov!

Jeg tror det vil være bra for deg (og mannen) å gå til det steget å snakke med politiet, be om kontakt-/besøksforbud, anmeld om dere må.

Hun har ingen rett å ødelegge deres liv selv om hun har det fælt selv. Hun har ikke lov til å bryte norsk lov mer enn andre.

Jeg tror det å gå til det skritt å anmelde henne vil gjør noe med deg og mannen, dere viser tydelig at dette finner dere dere ikke i.

Mannen din ønsker å gjøre det, og jeg tror du vil finne ut at det vil være en god ting for deg også.

Ikke tenk så mye på det, bare gjør det. Uansett hvordan man snur og vender på det har din eksvenninne ulovlig trakassert både deg og mannen!Anonymous poster hash: 17fcd...434

Jeg har sagt til mannen at han kan gjøre det om han ønsker..

HiAnonymous poster hash: a71f9...4d6

Vel om han ikke ønsker det så er faren stor for at det din venninne forteller er sant. Jeg hadde insistert på at han gjorde det. Tror du ikke du hadde klart å slå deg til ro om han faktisk går til politiet og anmelder henne for sjikane, løgn og æreskrenkelse (det har en strafferamme på 6mnd til 3år i fengsel) Da vet du han står for det han har sagt.

 

Tror ikke jeg hadde slått meg til ro med en mann som ikke ville anmelde etter all baladen din ex-venninne har laget. Da hadde jeg rett og slett trodd han ikke ville anmelde fordi det din ex-venninne sier er sant og kan bevises. Enkelt og greit!

Løgn og ærekrenkelser må være publisert offentlig for å være straffbare. Men du skal ha for forsøket.

Det var ellers HIs mann som ønsket å anmelde henne opprinnelig.

Handling eller ord som krenker en annens gode navn og rykte. Det har hun gjort, og det må ikke være publisert offentlig......

 

Og hun har sikkert snakket rundt med de andre venninnene til HI så de kan sikkert vitne til det.

 

http://www.jusstorget.no/dictionary/dictionary_word.asp?Word=%C6reskrenkelse

Jus kan du nok ikke. For æreskrenkelse anses ikke slikt som.

 

 

Anonymous poster hash: d8157...1f4

[Anonym bruker]

Vil bare si noe angående sex...

 

Mannen jeg har vært mest forelsket i hadde en litt vill fortid, kinky greier, trekanter, orgier, you name it....

Litt skremmende for 'kjedelige' meg

 

Vet du hva han sa? "Det er ingen problem å skaffe seg sex! Men sex som BETYR noe er sjeldent! Og det skal passes på..."

 

Da hadde han levd i sølibat et par år før meg, drittlei av meningsløs sex

 

Mitt poeng er: du er ALT mannen din trenger og VIL ha!!

Du er mer enn god nok, kun fordi det bare er du som er DU! Ingen kan måle seg med det

 

Anonymous poster hash: 90470...652

[Elina]

 

 

 

 

 

Jeg tror du trenger å handle nå, Hi.

Det at din eksvenninne har trakassert mannen din i et halvt år, blitt avvist og så velger å sende mail til deg med bilder, det er trakassering av både deg og mannen din. Det er ulovlig iflg. norsk lov!

Jeg tror det vil være bra for deg (og mannen) å gå til det steget å snakke med politiet, be om kontakt-/besøksforbud, anmeld om dere må.

Hun har ingen rett å ødelegge deres liv selv om hun har det fælt selv. Hun har ikke lov til å bryte norsk lov mer enn andre.

Jeg tror det å gå til det skritt å anmelde henne vil gjør noe med deg og mannen, dere viser tydelig at dette finner dere dere ikke i.

Mannen din ønsker å gjøre det, og jeg tror du vil finne ut at det vil være en god ting for deg også.

Ikke tenk så mye på det, bare gjør det. Uansett hvordan man snur og vender på det har din eksvenninne ulovlig trakassert både deg og mannen!Anonymous poster hash: 17fcd...434

Jeg har sagt til mannen at han kan gjøre det om han ønsker..

HiAnonymous poster hash: a71f9...4d6

Vel om han ikke ønsker det så er faren stor for at det din venninne forteller er sant. Jeg hadde insistert på at han gjorde det. Tror du ikke du hadde klart å slå deg til ro om han faktisk går til politiet og anmelder henne for sjikane, løgn og æreskrenkelse (det har en strafferamme på 6mnd til 3år i fengsel) Da vet du han står for det han har sagt.

 

Tror ikke jeg hadde slått meg til ro med en mann som ikke ville anmelde etter all baladen din ex-venninne har laget. Da hadde jeg rett og slett trodd han ikke ville anmelde fordi det din ex-venninne sier er sant og kan bevises. Enkelt og greit!

Løgn og ærekrenkelser må være publisert offentlig for å være straffbare. Men du skal ha for forsøket.

Det var ellers HIs mann som ønsket å anmelde henne opprinnelig.

Handling eller ord som krenker en annens gode navn og rykte. Det har hun gjort, og det må ikke være publisert offentlig......

 

Og hun har sikkert snakket rundt med de andre venninnene til HI så de kan sikkert vitne til det.

 

http://www.jusstorget.no/dictionary/dictionary_word.asp?Word=%C6reskrenkelse

Jus kan du nok ikke. For æreskrenkelse anses ikke slikt som.

 

 

Anonymous poster hash: d8157...1f4

 

 

Spurte en kompis som er advokat til opplysning!

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Jeg tror du trenger å handle nå, Hi.

Det at din eksvenninne har trakassert mannen din i et halvt år, blitt avvist og så velger å sende mail til deg med bilder, det er trakassering av både deg og mannen din. Det er ulovlig iflg. norsk lov!

Jeg tror det vil være bra for deg (og mannen) å gå til det steget å snakke med politiet, be om kontakt-/besøksforbud, anmeld om dere må.

Hun har ingen rett å ødelegge deres liv selv om hun har det fælt selv. Hun har ikke lov til å bryte norsk lov mer enn andre.

Jeg tror det å gå til det skritt å anmelde henne vil gjør noe med deg og mannen, dere viser tydelig at dette finner dere dere ikke i.

Mannen din ønsker å gjøre det, og jeg tror du vil finne ut at det vil være en god ting for deg også.

Ikke tenk så mye på det, bare gjør det. Uansett hvordan man snur og vender på det har din eksvenninne ulovlig trakassert både deg og mannen!Anonymous poster hash: 17fcd...434

Jeg har sagt til mannen at han kan gjøre det om han ønsker..

HiAnonymous poster hash: a71f9...4d6

Vel om han ikke ønsker det så er faren stor for at det din venninne forteller er sant. Jeg hadde insistert på at han gjorde det. Tror du ikke du hadde klart å slå deg til ro om han faktisk går til politiet og anmelder henne for sjikane, løgn og æreskrenkelse (det har en strafferamme på 6mnd til 3år i fengsel) Da vet du han står for det han har sagt.

 

Tror ikke jeg hadde slått meg til ro med en mann som ikke ville anmelde etter all baladen din ex-venninne har laget. Da hadde jeg rett og slett trodd han ikke ville anmelde fordi det din ex-venninne sier er sant og kan bevises. Enkelt og greit!

Løgn og ærekrenkelser må være publisert offentlig for å være straffbare. Men du skal ha for forsøket.

Det var ellers HIs mann som ønsket å anmelde henne opprinnelig.

Handling eller ord som krenker en annens gode navn og rykte. Det har hun gjort, og det må ikke være publisert offentlig......

 

Og hun har sikkert snakket rundt med de andre venninnene til HI så de kan sikkert vitne til det.

 

http://www.jusstorget.no/dictionary/dictionary_word.asp?Word=%C6reskrenkelse

Jus kan du nok ikke. For æreskrenkelse anses ikke slikt som.

 

 

Anonymous poster hash: d8157...1f4

 

 

Spurte en kompis som er advokat til opplysning!

 

Da er dette vel ikke det han jobber med. 

 

Anonymous poster hash: 304a5...495

[Elina]

 

 

 

 

 

 

 

Jeg tror du trenger å handle nå, Hi.

Det at din eksvenninne har trakassert mannen din i et halvt år, blitt avvist og så velger å sende mail til deg med bilder, det er trakassering av både deg og mannen din. Det er ulovlig iflg. norsk lov!

Jeg tror det vil være bra for deg (og mannen) å gå til det steget å snakke med politiet, be om kontakt-/besøksforbud, anmeld om dere må.

Hun har ingen rett å ødelegge deres liv selv om hun har det fælt selv. Hun har ikke lov til å bryte norsk lov mer enn andre.

Jeg tror det å gå til det skritt å anmelde henne vil gjør noe med deg og mannen, dere viser tydelig at dette finner dere dere ikke i.

Mannen din ønsker å gjøre det, og jeg tror du vil finne ut at det vil være en god ting for deg også.

Ikke tenk så mye på det, bare gjør det. Uansett hvordan man snur og vender på det har din eksvenninne ulovlig trakassert både deg og mannen!Anonymous poster hash: 17fcd...434

Jeg har sagt til mannen at han kan gjøre det om han ønsker..

HiAnonymous poster hash: a71f9...4d6

Vel om han ikke ønsker det så er faren stor for at det din venninne forteller er sant. Jeg hadde insistert på at han gjorde det. Tror du ikke du hadde klart å slå deg til ro om han faktisk går til politiet og anmelder henne for sjikane, løgn og æreskrenkelse (det har en strafferamme på 6mnd til 3år i fengsel) Da vet du han står for det han har sagt.

 

Tror ikke jeg hadde slått meg til ro med en mann som ikke ville anmelde etter all baladen din ex-venninne har laget. Da hadde jeg rett og slett trodd han ikke ville anmelde fordi det din ex-venninne sier er sant og kan bevises. Enkelt og greit!

Løgn og ærekrenkelser må være publisert offentlig for å være straffbare. Men du skal ha for forsøket.

Det var ellers HIs mann som ønsket å anmelde henne opprinnelig.

Handling eller ord som krenker en annens gode navn og rykte. Det har hun gjort, og det må ikke være publisert offentlig......

 

Og hun har sikkert snakket rundt med de andre venninnene til HI så de kan sikkert vitne til det.

 

http://www.jusstorget.no/dictionary/dictionary_word.asp?Word=%C6reskrenkelse

Jus kan du nok ikke. For æreskrenkelse anses ikke slikt som.

 

 

Anonymous poster hash: d8157...1f4

 

 

Spurte en kompis som er advokat til opplysning!

 

Da er dette vel ikke det han jobber med. 

 

Anonymous poster hash: 304a5...495

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg tror du trenger å handle nå, Hi.

Det at din eksvenninne har trakassert mannen din i et halvt år, blitt avvist og så velger å sende mail til deg med bilder, det er trakassering av både deg og mannen din. Det er ulovlig iflg. norsk lov!

Jeg tror det vil være bra for deg (og mannen) å gå til det steget å snakke med politiet, be om kontakt-/besøksforbud, anmeld om dere må.

Hun har ingen rett å ødelegge deres liv selv om hun har det fælt selv. Hun har ikke lov til å bryte norsk lov mer enn andre.

Jeg tror det å gå til det skritt å anmelde henne vil gjør noe med deg og mannen, dere viser tydelig at dette finner dere dere ikke i.

Mannen din ønsker å gjøre det, og jeg tror du vil finne ut at det vil være en god ting for deg også.

Ikke tenk så mye på det, bare gjør det. Uansett hvordan man snur og vender på det har din eksvenninne ulovlig trakassert både deg og mannen!Anonymous poster hash: 17fcd...434

Jeg har sagt til mannen at han kan gjøre det om han ønsker..

HiAnonymous poster hash: a71f9...4d6

Vel om han ikke ønsker det så er faren stor for at det din venninne forteller er sant. Jeg hadde insistert på at han gjorde det. Tror du ikke du hadde klart å slå deg til ro om han faktisk går til politiet og anmelder henne for sjikane, løgn og æreskrenkelse (det har en strafferamme på 6mnd til 3år i fengsel) Da vet du han står for det han har sagt.

 

Tror ikke jeg hadde slått meg til ro med en mann som ikke ville anmelde etter all baladen din ex-venninne har laget. Da hadde jeg rett og slett trodd han ikke ville anmelde fordi det din ex-venninne sier er sant og kan bevises. Enkelt og greit!

Løgn og ærekrenkelser må være publisert offentlig for å være straffbare. Men du skal ha for forsøket.

Det var ellers HIs mann som ønsket å anmelde henne opprinnelig.

Handling eller ord som krenker en annens gode navn og rykte. Det har hun gjort, og det må ikke være publisert offentlig......

 

Og hun har sikkert snakket rundt med de andre venninnene til HI så de kan sikkert vitne til det.

 

http://www.jusstorget.no/dictionary/dictionary_word.asp?Word=%C6reskrenkelse

Jus kan du nok ikke. For æreskrenkelse anses ikke slikt som.

 

 

Anonymous poster hash: d8157...1f4

 

 

Spurte en kompis som er advokat til opplysning!

 

Da er dette vel ikke det han jobber med. 

 

Anonymous poster hash: 304a5...495

 

 

Jo, og jobber for et stort annerkjent firma.

[Anonym bruker]

Irriterende med kranglefanter som langer tråden milevis.

 

Godt å høre at det begynner å roe seg HI.

 

Tankene du har er normale, og du kan godt dele de med mannen din. Det gjør det lettere for han å forstå og kanskje hjelpe deg å komme videre sammen. Lykke til

 

Anonymous poster hash: 3509a...765

[Anonym bruker]

 

Tusen takk alle sammen 😊 Jeg føler at jeg har kommet meg litt "på bena" og kjenner nå at jeg står fast I beslutningene mine.

 

Jeg vet det er flere her som har irritert seg over både lengden på tråden og at jec har fremstått som "tafatt" eller har inntatt en offerolle, men jeg har også opplevd å få utrolig innsiktsfulle og, for meg, verdifulle tilbakemeldinger - og det er derfor jeg stadig har vendt tilbake til tråden i disse dagene.

 

Jeg er fremdeles ikke 100 % sikker på at mannen har vært trofast, men jeg TROR han har vært det. Det kan selvfølgelig komme til å dukke opp ting som gjør at jeg vil føle det annerledes eller et kan tilslutt vise seg at han har vært utro likevel, men slik det ser ut nå virker det for meg mest sannsynlig at han har vært trofast. Dessuten ønsker jeg å fortsette livet med han, og det veier tungt og Gjør at jeg kan leve med den lille usikkerheten jeg har - alternativet, å avslutte med han, fortoner seg som bare vondt for alle, inkludert barns våre. Denne beslutningen gjør også at jeg samtidig har bestemt meg for å ikke søke mer informasjon om dette - jeg ønsker ikke mer informasjon fra venninnen min og jeg vil feks ikke ringe rundt til innehaverne av div utesteder (som har vært foreslått her). Dersom det fantes noe jec kunne gjøre som ga 100 % pålitelig informasjon om hvorvidt han har vært trofast, så ville jeg gjort det.. det er ikke slik at jec ikke ønsker å vite, men jeg tror ikke det finnes noe som kan gi meg et entydig svar. . Og fortsetter jeg en slik søke etter svar vil det bare gjøre veldig vondt oc jeg vil ende opp hvileløst tror jeg. Jeg har behov for en slags avklaring på hvor jeg går videre, og jeg føler beslutningen om å bli med min mann er starten på det.

 

Det jec strever aller mest med nå er a) sviket fra min venninne, og mannens seksuelle fortid, mulige preferanser m.v. som kanskje ikke har kommet fram i vårt samliv.. og i kjølevannet av det: min egen selvtillit, bildet på meg selv som en god partner for mannen min.. Jeg strever med tanken på at han bare har hatt det sånn passe seksuelt med meg, mens jeg har vært I skyene.. stor sexlyst kan jo også skyldes at en ikke riktig blir tilfredsstilt..

 

Jeg kunne jo tenke at det ikke spiller noen rolle så lenge han velger meg. Men, jeg greier ikke fullstendig å riste av meg en slags skamfølelse over at jec har trodd at jeg har vært så god for han spm han har vært for meg.. og når jeg tenker meg om så er det jo han som har tatt ledelsen mtp hva vi ønsker å gjøre seksuelt og hvordan det hele skal se ut.. Han har vært veldig lydhør og utfordret meg tidlig på å være tydelig på hva jeg likte osv.. og på den tiden visste jeg ikke helt, siden jeg ikke egentlig var så opptatt av sex og ikke så veldig imponert over sex i det hele tatt. Kanskje man kan si at han har "lært meg opp" til å like sex.. og det var sikkert helt nødvendig for han for å ha et forhold til meg. Jeg har dyttet litt på grensene mine sammen med han men har heller ikke gjort noen voldsomme ting. Trekanter og slikt ville f.eks vært helt utelukket - og det vet han nok, så dersom han fremdeles var eller er interessert i det, så har han likevel skjønt hvor "grensen går".

 

Jeg er jo også veldig glad for dette nå pga alt det fine vi har hatt, men jeg strever med en liten stemme inni meg som spør meg om han har manipulert meg på en måte.. Samtidig har det kjentes veldig trygt og vi har hatt masse humor og jeg har ALDRI kjent meg presset til noe, bare utfordret, gjerne på en ertende måte - og siden han egentlig alltid har gjort meg utrolig tent så har jeg gjerne latt meg friste..

 

Det er kanskje også helt vanlig å forsøke å forme sin seksuelle partner til å bli slik man ønsker .. og kanskje er det min uerfarebhet - og de bildene på netthinnen - som gjør at jeg sirkler rundt dette.

 

Dette er jo heller ikke noe jec som voksent menneske burde bli så usikker på, og derfor synes jeg det erxflaut og vanskelig å si noe om det til mannen - dessuten blir det litt som å be om en bekreftelse - som hvis han gir den, ikke er noe verdt, nettopp fordi jeg ba om den.. det at jeg ikke greier å ta opp dette gjør at vi snakker litt forbi hverandre. Han vet ikke hvor usikker jeg har blitt på det seksuelle mellom oss, så han bruker mye tid på å minne meg på hvor fint vi har hatt det..

 

Hmm, noen som forstår hva jeg mener?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a71f9...4d6

Er det noen som kan forstå disse tankene og følelsene? Noen som har kjent på noe av det samme og kommet videre?

 

Jeg synes det er utrolig vanskelig å skulle ta det opp med han.. det føles nesten som tigging om bekreftelse.. og hva om jeg kan se på uttrykket hans at jeg har rett?

 

Og, som jeg sa, jeg er altfor "voksen" til å skulle bry meg om sånt. Sex handler ikke om teknikk og prestasjon - jeg burde jo vite det..

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: a71f9...4d6

Jeg har ikke svart deg tidligere, men følte for å gi deg ett svar nå. Jeg har ikke opplevd det samme som deg men jeg forstår følelsene dine mot mannen. Det jeg opplevde var at mannen reiste fra meg og hadde møtt en ny jente, vi hadde hatt det ganske dårlig sammen i det siste men allikevel raste min verden sammen. Det gikk noen mnd og så ville han forsøke på nytt med meg. Hun andre bodde i utlandet. Det er nå 6 mnd siden vi bestemte oss for å forsøke igjen, men det har skjedd mye vondt i mellomtiden. Ting tar tid og jeg merker nå at det blir bedre og bedre mellom oss😊 vi har hatt sex hele tiden og det tror jeg hjelper veldig for min del. Han liker meg og ønsker å være intim med meg.

 

Det jeg vil frem til er at det tar tid, men det vonde vil bli svakere og svakere. Fokuser på dere to og deres familie. Kos dere sammen i sommer. Du vil stole på mannen din igjen, men det som har skjedd er ennå veldig ferskt for deg. Lykke til😊

 

 

 

Anonymous poster hash: 15cb2...714

[Anonym bruker]

Hvordan går det med deg, hi? har tenkt på deg

Anonymous poster hash: ed7c4...185