"Jeg er viktigere for pappa enn deg!"

[Anonym bruker]

Ja.... nettopp det overskriften sier, er det jeg får slengt i trynet noen ganger når jeg "setter på plass" mine stebarn.

Nå hører det til historien at jeg har barna mye og vi har et veldig godt forhold. Jeg strekker meg langt for de barna og stiller opp i tykt og tynt! De bor her ca annenhver uke.

Nå begynner jeg å bli litt trist a å høre de si slik at de er viktigerer for pappa enn meg..... 

Jeg reagerer ikke på at han min kjæreste føler det slik!! Jeg har selv barn, og kjærligheten man har til sine barn kan ikke sammenlignes med den kjærligheten man føler for sin partner.

Men.... nå fortalte jeg kjæresten min hva barna til tider sier.... og de forteller han at han pleier å si det til sine barn. At de er de aller viktigste personene i livet hans uansett.

Nå når dette har synket inn litt, så sitter jeg igjen med litt følelser og spørsmål.....

Når vi da er er en familie på 5... men, han, min datter og hans to barn.... skal ikke alle barna føle seg like viktige for alle? Skal de gå å føle seg mere viktig enn min datter? Hva da de gangene han er sammen med barna alene... hvordan skal min datter føle seg da? Mindre viktig?

Selvfølgelig er det noe annet med sine egne barn i forhold til stebarn.... men jeg syntes faktisk ikke det er greit å fortelle det til barna. De skal vel se på herandre som like verdige....? Eller?

Nå skal det sies at han ikke forskjellsbehandler noen i hverdagen! Han er en helt fantastisk far!!

Og han har sagt dette til de for at de skal føle seg viktige og elsket osv.....

Jeg er bare redd han ved å si slikt rett ut til de, setter meg i en umyndig stilling til hans barn og at min datter blir stilt på sidelinjen... Jeg menre at vi som forelder skal vise at alle våres 3 barn er elsket av oss! Ikke hans av han og min av meg.... vi er jo en familie!

Vi planlegger også å få et barn sammen..... Hva skal han da si til barna? Og havner da min datter enda lengre bak i rekka da eller?

Føler det blir vanskelig å ordlegge meg rett uten å tråkke på hans gode intensjoner.... vanskelig å sette rett ord på ting her....

Anonymous poster hash: 9821e...c96

[Anonym bruker]

Har ikke noe fornuftig å si egentlig annet enn at jeg er enig i deg om at det kan ikke være sånn at barna hans skal gå rundt å føle seg så mye viktigere enn din datter. Et fellesbarn oppi dette virker komplisert.. Jeg er pessimistisk til det, sikkert fordi jeg er så inmarri lei av å leve i en dine og mine barn forhold og ønsker meg bort herfra! Heldigvis kommer det aldri et fellesbarn, det hadde ikke gått. Forskjelsbehandlig mellom barna nå og jeg hadde ikke klart å se mine egne barn bli forskjellig behandlet av noen.

Anonymous poster hash: d77f1...57b