Uenige om antall barn? Gi meg råd eller bank!

[M-M-M-mamma]

Bare kom med de! Argumentene om at jeg er trangsynt og egoistisk om å ønske barn nr. 3 (og nesten villig til å få ett) uten at mannen ønsker det. Vær så snill og overbevis meg om hvor tragisk jeg er? For det trenger jeg! Kanskje det da går et lys opp for meg at "jeg er beriket med to herlige skatter og trenger ikke fler for å få et lykkelig liv". Hvorfor brenner da dette i meg? Det er urettferdig! Kan han ikke bare bli med? Gi meg et barn til. Enda en å elske, jeg har plass i hjertet mitt til det. Det gjør så vondt at han ikke vil! Ja, vi krangler om hvem som gjør ditt og datt, mest og minst osv, men gjør ikke alle det? Er fordelingen mellom dere perfekt? Vil dette da bli verre med nr tre? De vi nå har er snart 3 og 4 år og jeg nærmer meg 29 år(!). Føler tiden renner ut Kom igjen! Hån meg, gi meg et spark bak, lær meg at jeg har nok. På forhånd takk!

[amandine]

Jeg synes det er helt uholdbart å skulle skaffe et barn til hvis dere ikke er enige begge to. Det er ikke et godt utgangspunkt å starte produksjon uten at dere begge er på lag, det vil trenges. Det er dessuten ikke en gave han kan "gi deg", det er et barn. Hvis dere allerede krangler om hvem som gjør mest og ditt og datt og jeg og meg og mitt, så har dere en jobb å gjøre samarbeidsmessig før dere bør tenke på en til, uansett. Det er nemlig mer å gjøre med tre enn med to. 

Fordelingen mellom oss er langt fra perfekt, men det går. Det vil si, jeg har satt mitt eget til side i flere år, fordi jeg synes det har vært en god investering i mine barns hverdag.

Det skal sies at jeg hadde som deg, et sterkt ønske om nr tre. Men, jeg planla aldri nr tre fordi min mann ikke ønsket seg flere barn. Vi hadde nok. Når nr tre kom (ut av det blå) måtte vi begge gå mange runder før vi landet. Man må være enige. Og blir dere ikke ddet bør du slå deg til ro med de du har.