Dere som var "skolelys", eller har hatt/har barn som er det:

[Anonym bruker]

var/er det slik at dette garantert ikke varer?

 

Har en fjerdeklassing som er veldig flink. Ligger best an i de fleste fag, elsker skolen og virker ha en skikkelig klisterhjerne. Idag var en venninne av meg på besøk når han kom hjem fra skolen og jeg spurte om han hadde lekser. Nei,sa han- han hadde vært ferdig tidlig i leksehjelpen så han hadde hjulpet de andre etter forespørsel fra læreren. Han syns dette er veldig gøy og gjør det ofte. Han stakk så ut med noen kompiser og da sa venninnen min at denne iveren er garantert å gå over. At det var dumt han brukte opp all energien nå da han antagelig kom til å bli veldig lei og raskt kunne ende blant de som har en gi f.. holdning

 

Ble egentlig så sjokkert at sa lite, hun var akkurat på tur å dra uansett.

 

LIgger det noe i det? Og om det gjør det: hva kan en gjøre for å inngå det? Om dette skjedde med deg- hvilke kritiske punkt fikk deg til å endre holdning til skolearbeidet?

 

Han hatet barnehagen og jeg har vært så glad disse årene alt har gått knirkefritt. Han er født i romjulen så han er yngst så jeg var jo redd det skulle være en hindring bde sosialt og faglig.

Anonymous poster hash: b068d...751

[Anonym bruker]

Jeg har ingen erfaring, men jeg har hørt og lest. 

De som ikke får utfordringer, de som synes at skolen er lett, lager ikke gode rutiner på lekselesing og skolearbeid, siden de ikke har behov for det. Dermed blir det vanskelig og til tider umulig å innarbeide de gode rutinene når behovet melder seg etterhvert som de blir eldre, og skolearbeidet blir mer krevende.

 

Så sant gutten din får utfolde seg på sitt nivå og må jobbe litt med skolearbeidet, og ikke bare leke, går det nok  bra.

Anonymous poster hash: f5bf4...3c8

[Anonym bruker]

Tullprat av venninnen din. Vær glad for at han liker skolen. Pass på at han får passe med utfordringer, så holder det seg nok. Er ofte en god sirkel mellom mestring og interesse, så bare pass på at det ikke blir for lett for ham.

 

Anonymous poster hash: a9e8b...819

[Anonym bruker]

var/er det slik at dette garantert ikke varer? Har en fjerdeklassing som er veldig flink. Ligger best an i de fleste fag, elsker skolen og virker ha en skikkelig klisterhjerne. Idag var en venninne av meg på besøk når han kom hjem fra skolen og jeg spurte om han hadde lekser. Nei,sa han- han hadde vært ferdig tidlig i leksehjelpen så han hadde hjulpet de andre etter forespørsel fra læreren. Han syns dette er veldig gøy og gjør det ofte. Han stakk så ut med noen kompiser og da sa venninnen min at denne iveren er garantert å gå over. At det var dumt han brukte opp all energien nå da han antagelig kom til å bli veldig lei og raskt kunne ende blant de som har en gi f.. holdning Ble egentlig så sjokkert at sa lite, hun var akkurat på tur å dra uansett. LIgger det noe i det? Og om det gjør det: hva kan en gjøre for å inngå det? Om dette skjedde med deg- hvilke kritiske punkt fikk deg til å endre holdning til skolearbeidet? Han hatet barnehagen og jeg har vært så glad disse årene alt har gått knirkefritt. Han er født i romjulen så han er yngst så jeg var jo redd det skulle være en hindring bde sosialt og faglig. Anonymous poster hash: b068d...751

 

Nei det er ikke sikkert det varer, men det er ikke sikkert det ikke varer heller. Pass på at barnet ditt får bryne hode sitt, får tilpasset arbeid slik at han har noe å strekke seg mot. Barn som er flinke trenger og kontinuerlig ros og oppmuntring. Fint at han hjelper andre, det skal man og gjøre, men pass på at dette er noe han vil selv og ikke bare fordi læreren ikke har noe annet å tilby.

 

Anonymous poster hash: 3a01f...b40

[Anonym bruker]

Det gikk aldri over, men jeg ble nok sløv ja. Alt kom jo gratis. Fikk elendige studievaner. Begynte på et av Norges mest krevende studier og slet med de dårlige vanene mine! Kunne gjort det mye bedre om jeg hadde hatt bedre studievaner, men endte opp midt på treet og det er jo ikke dårlig det heller.

 

Jeg brukte også å hjelpe venninnene mine mye. Lærte sikkert noe av det, men er i ettertid skuffet over at jeg ble brukt som klasseassistent i stedet for å få undervisning tilpasset meg.

 

Anonymous poster hash: fcb0b...88f

[Anonym bruker]

Jeg tror venninnen din er misunnelig..

 

Anonymous poster hash: accf5...510

[Anonym bruker]

For en teit ting å si! Har alltid vært pliktoppfyllende og derfor gode resultater på skolen, men ikke "naturlig flink" som din sønn så kan egentlig ikke svare. Jeg måtte hele tiden jobbe for å overbevise foreldre om at jeg måtte bruke mye tid på skolearbeid for å opprettholde de gode resultatene, mens de selv mente jeg bare var så naturlig flink og kunne slappe av og ikke måtte slite meg ut. Jeg var riktignok eldre, fra ungdomsskole og oppover, men utrolig slitsom ekstrabelastning fremfor om ikke de kunne støttet meg og rost meg som jobbet hardt istede. Men tenker at det er viktig å jobbe for å opprettholde iveren gutten din har nå på skolearbeidet! Ikke motsatt- dvs å sinke han for å spare kreftene. Interesser som ikke dyrkes vil dø ut og derfor få motsatt effekt tenker jeg. Tror nok din venninne er en besserwisser med kanskje skoletrøtte barn som på et eller annet tidspunkt i skolealder viste interesse for et fag eller to?

 

Anonymous poster hash: 99a44...e2e

[Anonym bruker]

Har en venninne som hadde/har klisterhjerne, hun tok alt lett, hun studerer i dag i en alder av 40 og tar fortsatt ting lett. Ikke bekymre deg

 

Anonymous poster hash: 1b1c2...be5

[Anonym bruker]

Jeg fikk en unødvendig vending i min lærelyst. Den kom gradvis, men etter en spesiell episode på ungdomsskolen "ga jeg opp" og gjorde bare et minste minimum for å holde ut siste to årene. Jeg hadde til tross for det best karakterer i klassen, men kunne hatt mye bedre, og ikke minst så kunne jeg fortsatt hatt lærelysten inntakt.

 

Det som tok knekket på meg var at jeg aldri fikk utfordringer tilpasset meg. Jeg kunne være ferdig med alt som var å gjøre, og siden de andre knapt var begynt, så måtte jeg gjøre samme tingene en gang til... og i verste fall enda en gang. Jeg lærte raskt at å si fra at man hadde forstått alt og var ferdig, det var veldig dumt.

 

Jeg fikk rett og slett altfor lite utfordringer!

 

Det er flott at sønnen din liker å hjelpe andre, det gjorde jeg også med min beste venninne som slet en del. Men jeg tror det er viktig for din sønns del at han også får litt mer utfordrende oppgaver selv også, ikke bare blir satt til å hjelpe andre (selv om det ligger mye læring og bevisstgjøring i det også!).

En av grunnene til at jeg mener dette er viktig er fordi din sønn tross sine evner også kommer til å komme borti fag han må jobbe mer med når han kommer høyere opp i utdanningssystemet enn barneskolen. Hvis han alltid bare har surfet gjennom så har han ikke utholdenhet til å jobbe seg gjennom ting, det blir kjedelig med det han må gjøre en innsats med selv.... det trenger ikke bli slik, men det er en risiko!

 

Da jeg omsider kom i gang med høyere utdanning var det et sjokk, for jeg måtte faktisk begynne å studere. Jeg hadde surfet meg gjennom videregående også, sånn mer eller mindre. Ingen vits å gjøre en innsats når jeg fikk 5 i snitt uten å gjøre noe, liksom. Så da jeg noen år senere begynte på høyere studie, et som regnes å være tøft på flere områder, da ble det et sjokk og et slit. Jeg måtte begynne å lage meg rutiner, sette av tid til å jobbe med fag (! -- hadde jo aldri gjort det før!), være strukturert osv. Hadde det ikke vært for at jeg traff maks på utdanningen interessemessig så er det stor fare for at jeg kunne falt av fordi jeg ikke orket å jobbe så mye med det.

 

Flott at sønnen din får brukt ressursene sine og at han trives med å hjelpe andre, men snakk med læreren slik at sønnen din også får litt jevn tilgang på større utfordringer også

Anonymous poster hash: 0609e...8f0

[Anonym bruker]

Jeg var selv svært skoleflink, og hadde lett for det.

Problemet var at jeg aldri lærte meg å måtte jobbe og slite for ting.

De andre som virkelig jobbet tok innpå meg etterhvert ja.

 

Men samtidig så har jeg en grunnleggende idetitet på at jeg er smart, jeg har god selvtillit når det kommer til akademiske fag og mine muligheter.

Anonymous poster hash: 4a581...428

[Anonym bruker]

Jeg var et skolelys på barneskolen, med klisterhjerne, jeg elsket å lese og var "lesehesten" hele tiden med mest leste bøker.

Dette fortsatte vel det første året av ungdomsskolen, med gode karakterer, til og med i språk som valgfag (fikk 6'ere her også). 

Men så ble jeg lei. Møkklei. Og det når det faktisk begynte å telle hvilke karakterer man fikk, og skulle videre til videregående. Jeg klarte med ingen til minimal innsats å gli gjennom årene med 3'ere og 4'ere, men fordi interessen var borte, så kan jeg ikke si at jeg faktisk har lært noenting. Jeg var bare en kløpper på å huske hva som sto i oppsummeringen av kapitlene f.eks frem til prøven, så var det glemt etterpå, for da var det ikke viktig lenger.

 

Veldig trist egentlig.

 

Jeg er lettlært enda, så lenge det er emner som intresserer meg. Prøvde å ta studiekompetanse nå som voksen, men fagene intresserte meg der hvor solen aldri skinner, så jeg maktet ikke fullføre, for er ikke interessen der, så lærer jeg ikke heller.

Anonymous poster hash: 266b8...f5f

[Kaiaa]

Flinke og evnerike barn har krav på tilpasset opplæring, akkurat som elever som sliter. Hvis gutten din ikke blir utfordret, kan han få en lettvint holdning til skolearbeidet, og en tro på at han vil få gode resultater ved minimal innsats. Disse elevene får gjerne en vekker på videregående skole, når pensum blir mer krevende. For mange er det da svært krevende å skulle lære seg gode arbeidsrutiner, og de kan få problemer med skolearbeidet. Det vil også være demotiverende å se karakterene bli dårligere, når man er vant med å få toppkarakterer på ungdomsskolen. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle, men det er en tendens hos denne gruppen.

 

Jeg foreslår at du leser litt om evnerike barn, kanskje er gutten din en av dem, eller kanskje er han "bare" i gruppen flink. Snakk med kontaktlærer og finn ut om gutten din blir utfordret tilstrekkelig på skolen, eller om han kjeder seg ofte, og vær åpen for at du også må bidra for å kunne gi sønnen din den beste opplæringen for ham.

 

Jeg tenker at venninnen din har påpekt noe viktig, men formulert seg på en utrolig klønete måte.

[Anonym bruker]

Jeg var veldig skoleflink, barneskolen gikk som en lek og ungdomsskolen likeså. Jeg gikk ut av ungdomsskolen med en S og resten M'er på vitnemålet og hadde ikke akkurat anstrengt meg for å få det.

 

1.klasse på videregående gikk også bra, men jeg merket jo at det ble vanskeligere og jeg måtte jobbe litt mer med stoffet for å skjønne og få med meg alt. Gikk ut av 1.klasse med 6'ere og 5'ere i karakterboken.

 

Men så kom vi til 2.klasse på videregående og ting ble betydelig vanskeligere, særlig realfagene krevde at jeg gjorde en innsats. Dette kom selvfølgelig samtidig som vi levde livet med kjærester, fester, konserter osv og det gikk ikke så bra. I fag som norsk, historie, religion, engelsk osv beholdt jeg 5'erne mine, det er jo fag det bare er å lese gjennom stoffet og svare riktig på prøvene, men i matte opplevde jeg for første gang i mitt liv å få 4'ere og 3'ere. Det var skikkelig nedtur, men jeg orket, gadd og ville ikke ofre fritiden min for skolearbeid når jeg var 17 år så jeg endte med en 4 i standpunkt etter videregående. Man kan jo selvfølgelig si at det ikke er et dårlig resultat, men det var jo både en og to karakterer ned fra hva jeg hadde hatt tidligere....

 

Jeg er spent på hvordan det blir med ungene her, jeg har tre stykker som er det du kaller "skolelys". Barn som allerede i barnehagen utmerket seg med sine kjappe hoder og intelligens, de tar ting veldig lett og leker seg gjennom skolen. Jeg regner med de skal klare seg greit, men jeg vet jo at de kan reagere veldig forskjellig den dagen utfordringene kommer. Det skal noe til å leke seg gjennom en hel utdannelse, før eller siden møter de stoff de må jobbe med, og da blir manglende studieteknikk et problem. Foreløbig er jeg glad jeg har barn som klarer seg så bra på skolen, både faglig og sosialt, er stolt av de gode tilbakemeldingene og karakterene. Så får vi ta evt utfordringer når de kommer, men som sagt tror jeg det skal gå helt fint.

Anonymous poster hash: 5c9b4...4a9

[Anonym bruker]

TUSEN takk for masse flotte svar- er helt overveldet:))

Gutten min følger veldig godt med i timene, og jobber godt ellers. Føler ikke at han ikke må jobbe for resultatene, men heller at han bruker tiden godt. Som læreren sier: hun har oppmerksomheten hans absolutt hele tiden. Om det gjelder beskjeder hun gir eller faglig stoff som gjennomgås såfår han alt med seg, og er en veldig konsentrert ung mann;)

Vi gjør leselekser hver dag, og de har ukeprøve med ukas mål og her øves det flitting hver dag selv om han kan det- han har ikke til hensikt å ha noen feil. Jeg går også gjennom leksen bestandig, og dette er rutiner vi har hatt siden første skoledag nærmest.

 

Han liker hjelpe de andre, men jeg har også sagt at han må si ifra om han blir lei. Han er veldig ærlig og direkte så blir han lei gir han beskjed. Ekstra utfordringer får han noen ganger, men skal være påpasselig og tenker at en samtale med læreren angående det kan være på sin plass.

 

Jeg var selv ganske skoleflink og har høy utdannelse,men gikk aldri lei. Hadde jeg vunnet i lotto hadde jeg studert for bestandig;))  Min venninne er da lærer så kjente jeg ble litt "skremt". Hun har bestandig jobbet som noe annet da, og misunnelig er hun nok ikke da hun ikke har barn selv.

 

Hva som skjer i fremtiden vet ingen, og om det er slik at han skulle gå lei håper jeg jo at jeg er i forkant og ser varsellampene blinke. Likevel er det jo ikke slik at jeg kan sinke han på nåværende tidspunkt i tilfelle han skulle gå lei.

 

Igjen- tusen takk. Setter pris på alle som har tatt seg tid til å svare:)

Anonymous poster hash: 96802...8d6

[Anonym bruker]

 

TUSEN takk for masse flotte svar- er helt overveldet:))

Gutten min følger veldig godt med i timene, og jobber godt ellers. Føler ikke at han ikke må jobbe for resultatene, men heller at han bruker tiden godt. Som læreren sier: hun har oppmerksomheten hans absolutt hele tiden. Om det gjelder beskjeder hun gir eller faglig stoff som gjennomgås såfår han alt med seg, og er en veldig konsentrert ung mann;)

Vi gjør leselekser hver dag, og de har ukeprøve med ukas mål og her øves det flitting hver dag selv om han kan det- han har ikke til hensikt å ha noen feil. Jeg går også gjennom leksen bestandig, og dette er rutiner vi har hatt siden første skoledag nærmest.

 

Han liker hjelpe de andre, men jeg har også sagt at han må si ifra om han blir lei. Han er veldig ærlig og direkte så blir han lei gir han beskjed. Ekstra utfordringer får han noen ganger, men skal være påpasselig og tenker at en samtale med læreren angående det kan være på sin plass.

 

Jeg var selv ganske skoleflink og har høy utdannelse,men gikk aldri lei. Hadde jeg vunnet i lotto hadde jeg studert for bestandig;))  Min venninne er da lærer så kjente jeg ble litt "skremt". Hun har bestandig jobbet som noe annet da, og misunnelig er hun nok ikke da hun ikke har barn selv.

 

Hva som skjer i fremtiden vet ingen, og om det er slik at han skulle gå lei håper jeg jo at jeg er i forkant og ser varsellampene blinke. Likevel er det jo ikke slik at jeg kan sinke han på nåværende tidspunkt i tilfelle han skulle gå lei.

 

Igjen- tusen takk. Setter pris på alle som har tatt seg tid til å svare:)

 

Anonymous poster hash: 96802...8d6

 

Beklager skrivefeil. Små trøtte øyne og skrive fra tlf er dårlig blanding;)

 

Anonymous poster hash: 96802...8d6

[Anonym bruker]

Sikkert veldig forskjellig, men for min del stemmer det. Fikk for lite utfordringer og lærte meg aldri å jobbe hardt med lekser. Fikk i tillegg venner som ikke syns skolearbeid var så gøy så da ble det til at jeg fikk helt greie karakterer, men kunne gjort det mye bedre hvis jeg hadde anstrengt meg

 

Anonymous poster hash: 2ce03...05f

[Julie (:]

Har ikke lest alle svarene, men har et hett tips: skjekk ut lykkeligebarn.no.

[Anonym bruker]

Jeg var nok litt skolelei helt fra starten, kunne lese som 5-åring (skolestart for 7-åringer den gangen), hadde høytlesning for de andre i barnehagen og gledet meg til skolen. Men det var jo så kjedelig! jeg kunne alt, eller i hvert fall tok det med en gang.

 

Jeg lærte meg aldri gode vaner, surfet gjennom grunn- og videregående skole uten å anstrenge meg, men med gode karakterer. Men da jeg begynte på universitetet gikk jeg på en smell, og gjorde det dårlig. Gadd jo fortsatt ikke jobbe, stod på alle eksamener etter skippertak i ukene før, men kunnne jo gjort det så mye bedre! Hoppet av studiene etter ferdig cand.mag., kom aldri ordentlig i gang med hovedfaget pga. dårlige studievaner. Har aldri hatt ambisjoner eller vært "sulten", har jo vært vant til at detordner seg av seg selv. Så nå sitter jeg her i en litt middelmådig jobb og angrer litt på at jeg ikke var mer på hugget da jeg var yngre.

 

Du må sørge for at barnet ditt for den tilretteleggingen han har krav på, det har alt å si.

 

 

 

Anonymous poster hash: e6a32...2ef

[Anonym bruker]

 

TUSEN takk for masse flotte svar- er helt overveldet:))

Gutten min følger veldig godt med i timene, og jobber godt ellers. Føler ikke at han ikke må jobbe for resultatene, men heller at han bruker tiden godt. Som læreren sier: hun har oppmerksomheten hans absolutt hele tiden. Om det gjelder beskjeder hun gir eller faglig stoff som gjennomgås såfår han alt med seg, og er en veldig konsentrert ung mann;)

Vi gjør leselekser hver dag, og de har ukeprøve med ukas mål og her øves det flitting hver dag selv om han kan det- han har ikke til hensikt å ha noen feil. Jeg går også gjennom leksen bestandig, og dette er rutiner vi har hatt siden første skoledag nærmest.

 

Han liker hjelpe de andre, men jeg har også sagt at han må si ifra om han blir lei. Han er veldig ærlig og direkte så blir han lei gir han beskjed. Ekstra utfordringer får han noen ganger, men skal være påpasselig og tenker at en samtale med læreren angående det kan være på sin plass.

 

Jeg var selv ganske skoleflink og har høy utdannelse,men gikk aldri lei. Hadde jeg vunnet i lotto hadde jeg studert for bestandig;))  Min venninne er da lærer så kjente jeg ble litt "skremt". Hun har bestandig jobbet som noe annet da, og misunnelig er hun nok ikke da hun ikke har barn selv.

 

Hva som skjer i fremtiden vet ingen, og om det er slik at han skulle gå lei håper jeg jo at jeg er i forkant og ser varsellampene blinke. Likevel er det jo ikke slik at jeg kan sinke han på nåværende tidspunkt i tilfelle han skulle gå lei.

 

Igjen- tusen takk. Setter pris på alle som har tatt seg tid til å svare:)

 

Anonymous poster hash: 96802...8d6

 

 

Det at han er opptatt av å ikke ha noen feil, det synes jeg hørtes skummelt ut, men det er kun basert på egen erfaring da. Han trenger jo ikke være/bli som meg.

 

Men jeg ble perfeksjonist, jeg SKULLE gjøre alt 100% riktig, og da jeg kom så høyt opp at jeg ikke hadde mulighet til det, så så jeg ikke vitsen lenger. Særlig når du kommer til det nivået der det ikke nødvendigvis er en fasit, men du skal tenke og mene noe selv. Det slet jeg veldig med og gjør det fortsatt. Fordi jeg MÅ ha det RIKTIG. Jeg må finne det svaret som er forventet av meg, ikke det jeg mener, hvis du skjønner.

 

Jeg tror jeg kunne hatt godt av å få litt utfordringer som kanskje var like vanskelige for meg som det vanlige pensumet var for gjennomsnittseleven. Slik at jeg hadde måttet jobbe litt for resultatene, uten å få alt riktig hele tiden, og lærte meg å takle det også. At det ikke alltid må være perfekt, men at "bra" også kan være noe å være stolt av, spesielt hvis du har jobbet hardt for det.

 

Anonymous poster hash: e4dff...0e6

[Anonym bruker]

Jeg var skoleflink fra 1. klasse til jeg var russ. Var best i alle fag (unntatt formingsaktiviteter som jeg aldri mestret....) gjennom hele skolegangen. Likte å gå på skole og ble aldri lei.

 

Kjenner meg ikke igjen i det å ikke få gode vaner. På universitet og høyskole måtte jeg jobbe mer, men fikk gode karakterer der også.

 

Anonymous poster hash: 86362...ab6

[Anonym bruker]

Han kunne lese før skolestart selv om han ikke fylte 6 før i romjulen, men han har hele tiden satt seg mål. Som å lese tekst på tv, og det å kunne se filmer. Lese raskere- det øves jo på dette og de blir jo presentert for sine resultater etter at de nasjonale testene er gjennomført.

 

Tenker at det å lese/øve til ukeprøve er et ledd i å skape gode rutiner, og det å gjøre sitt beste bør være normalen. Siden han tar ting lett er det ikke galt av han å ønske rett på alt;) Er ikke slik at han blir sur om noe skulle være feil, og han er ingen dårlig taper på andre områder som f.eks spill.

Anonymous poster hash: 96802...8d6

[Anonym bruker]

 

Han kunne lese før skolestart selv om han ikke fylte 6 før i romjulen, men han har hele tiden satt seg mål. Som å lese tekst på tv, og det å kunne se filmer. Lese raskere- det øves jo på dette og de blir jo presentert for sine resultater etter at de nasjonale testene er gjennomført.

 

Tenker at det å lese/øve til ukeprøve er et ledd i å skape gode rutiner, og det å gjøre sitt beste bør være normalen. Siden han tar ting lett er det ikke galt av han å ønske rett på alt;) Er ikke slik at han blir sur om noe skulle være feil, og han er ingen dårlig taper på andre områder som f.eks spill.

 

Anonymous poster hash: 96802...8d6

 

 

Neida enig i at han bør gjøre sitt beste, men at han kanskje også bør jobbe med ting som er litt (eller mye) vanskeligere, slik at "hans beste" ikke alltid er det samme som "100% korrekt". Men igjen, dette er kun ut fra min erfaring.

 

 

Anonymous poster hash: e4dff...0e6

[Anonym bruker]

 

 

Han kunne lese før skolestart selv om han ikke fylte 6 før i romjulen, men han har hele tiden satt seg mål. Som å lese tekst på tv, og det å kunne se filmer. Lese raskere- det øves jo på dette og de blir jo presentert for sine resultater etter at de nasjonale testene er gjennomført.

 

Tenker at det å lese/øve til ukeprøve er et ledd i å skape gode rutiner, og det å gjøre sitt beste bør være normalen. Siden han tar ting lett er det ikke galt av han å ønske rett på alt;) Er ikke slik at han blir sur om noe skulle være feil, og han er ingen dårlig taper på andre områder som f.eks spill.

 

Anonymous poster hash: 96802...8d6

 

 

Neida enig i at han bør gjøre sitt beste, men at han kanskje også bør jobbe med ting som er litt (eller mye) vanskeligere, slik at "hans beste" ikke alltid er det samme som "100% korrekt". Men igjen, dette er kun ut fra min erfaring.

 

 

Anonymous poster hash: e4dff...0e6

 

Skjønner hva du mener, og er enig;) Sålenge han syns oppgavene er lette vil han nok ha dette kravet til seg selv, og det er ingen andre enn han selv som har satt de. Er bare han og jeg, og jeg ville aldri under noen omstendigheter latt han tro at det er feil å ha noen feil. På samme måte vil jeg ikke la han tro at det er rett og ikke yte sitt beste;)

 

 

Anonymous poster hash: 96802...8d6

[Anonym bruker]

 

 

Han kunne lese før skolestart selv om han ikke fylte 6 før i romjulen, men han har hele tiden satt seg mål. Som å lese tekst på tv, og det å kunne se filmer. Lese raskere- det øves jo på dette og de blir jo presentert for sine resultater etter at de nasjonale testene er gjennomført.

 

Tenker at det å lese/øve til ukeprøve er et ledd i å skape gode rutiner, og det å gjøre sitt beste bør være normalen. Siden han tar ting lett er det ikke galt av han å ønske rett på alt;) Er ikke slik at han blir sur om noe skulle være feil, og han er ingen dårlig taper på andre områder som f.eks spill.

 

Anonymous poster hash: 96802...8d6

 

 

Neida enig i at han bør gjøre sitt beste, men at han kanskje også bør jobbe med ting som er litt (eller mye) vanskeligere, slik at "hans beste" ikke alltid er det samme som "100% korrekt". Men igjen, dette er kun ut fra min erfaring.

 

 

Anonymous poster hash: e4dff...0e6

 

Og jeg skal ta det opp med læreren at hun kan gi han mer utfordringer. Han er flink til å logge inn på nettsider de får anbefaling om så han gjør allerede en del ekstra av seg selv.

Må innrømme at jeg er litt redd for  at det skal bli for mye ekstra også. Han er jo egentlig glad og fornøyd med å komme hjem, ha jobbet godt på skolen og ikke ha lekser, sånn at han er "fri" etter gjennomgang av leksene.  Om han da skal få ekstra lekser er jeg redd han skal se på dem som en straff.

 

Anonymous poster hash: 96802...8d6

[Gjest Antarctica]

Det er ikke noen automatikk i at unger blir lei eller at de andre kommer til å innhente ham. Det kommer helt an på hvordan skolen takler det. Men jeg frykter at det morsomme med å være "hjelpelærer" ikke varer livet ut. Og det å gjøre sitt beste blir en parodi hvis kravene som stilles ikke står i forhold til hva han er i stand til - han er kanskje blant de barna som aldri får mulighet til å gjøre sitt beste.