Gå til innhold

Finner ikke rett plass for dette, men trenger råd!!


Nat1

Anbefalte innlegg

Aner ikke hvor jeg egentlig skulle skrevet dette, men må bare tømme meg!!

Har 2 barn sammen med en mann jeg var forlovet med. Vi var sammen i 7 år, da jeg til slutt valgte å gå fra han.

Etter et par år ble jeg sammen med han jeg er sammen med i dag.

Forholdet startet som en drøm, han var så utrolig snill og flink med mine barn, fremsto som en som hadde kontroll på det meste.

Han hadde også en datter som på daværende tidspunkt var 6 år.

Etter noen Mnd sammen med han fikk jeg plutselig en telefon av han når jeg var på jobb. Det skal sies at vi bodde med litt avstand, han eide hus og jobbet ca halvannen time fra der jeg hørte til. Uansett, det han ringte meg for den morgenen var for å fortelle meg at han var blitt pappa igjen. Det kom såklart som et sjokk, og jeg visste jo at det hadde skjedd før min tid. Et engangstilfelle som hadde endt opp i graviditet. Han sa han ikke hadde fortalt meg om det fordi han var i en fornektelsesfase, helt til han fikk bilde av den nyfødte lille gutten. Etter litt frem og tilbake overtalte jeg og moren hans til å ta ansvar for den lille gutten, jeg mente selv det var det eneste riktige å gjøre.

Derfra var det egentlig bare nedoverbakke. Jeg merket at økonomien skurret veldig. Han jobbet nermest døgnet rundt, men hadde aldri en krone. Etter vel et halvt år solgte han huset sitt og en bil. Likevel hadde han aldri penger.

Nå sitter jeg her, 2 år senere og fortsatt prøver å hjelpe han. Han har nå ca 350tusen i inkassogjeld.. Og planen hans nå er å gå hjelp i banken å knytte det opp i mitt huslån.

Jeg er såklart veldig skeptisk til det. Av flere grunner. Først av alt fordi han har enormt kort lunte. Helst går det ut over meg og min eldste sønn (som er relativt utagerende) men likevel. Han er sur, utakknemlig, og er sjalu utav en annen verden (grunnet tidligere forhold), og jeg vet lenger ikke mine arme råd.

Jeg har kastet han ut en gang grunnet sjalusien, han var helt fra seg og kunne ikke leve uten meg sa han.

Jeg tok han tilbake. Var gravid for en stund siden, men mistet i uke 18, uten at de fant ut hvorfor det skjedde. Han er nermest desperat etter at jeg skal bli gravid igjen. Jeg Tror han er redd for at jeg skal gå fra han..

Vet egentlig ikke hva jeg spør om her men.. Det er så mye som ikke stemmer, likevel er jeg utrolig glad i han, og når han bare vil er han en fantastisk stefar for mine, og jeg anser hans barn som mine også, selv om det ikke alltid er like enkelt.. Burde jeg la banken ta pant i huset mitt for å hjelpe han økonomisk? Eller graver jeg meg min egen grav da? Det er selvfølgelig han som skal betale lånet, og han sier at tålmodigheten, sinnet og alt vil bli bedre om økonomien blir stell på. Det skal også sies at han har bodd hos meg de siste åra, men aldri betalt en krone til huslån, strøm eller lignende. Men i år la han alt av feriepenger han fikk til å pusse opp huset mitt siden vi trodde vi skulle bli foreldre igjen.

Beklager rotete innlegg, men hadde sotte stor pris på svar:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Lytt til den skurringa. Du har her en mann som ikke eier økonomisk styring. Ikke la han knytte sin gjeld til din. Om han finner ut at han skal gå sin vei, så sitter du igjen med hans gjeld, og han kan starte på nytt. Jeg ville ha stilt noen soleklare krav til han om forholdet skal fortsette. Han skal bidra økonomisk, han skal være en god steforelder og partner hver dag - ikke bare innimellom, og han skal søke hjelp for sjalusien og sinnet sitt.  Jeg tror at du må tenke mer med hodet enn med hjertet her, for det økonomiske gjelder ikke bare deg, men også framtiden til barna dine. Du har først og fremst et ansvar for å sikre deres trygghet framover. Om han ikke betaler noe på gjeld ol i dag, hvorfor skal du tro på at han vil betale på lånet i framtida?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pr i dag bidrar han som handling av matvarer og det vi ellers trenger, men det er jo fordi han ikke betaler ned på gjelda si. Så enten må vi få orden på den ellers blir det aldri bedre.

HVIS det blir aktuelt med å pante gjelden hans i huset mitt, så skriver vi kontrakt i banken på det lånet vedsidenav, som vil si at han skal betale det uansett om han velger å gå herfra eller ikke. Fri rettshjelp har jeg og, så om dette blir tilfelle kan han ikke stikke av fra gjelden da dette vil bli innkrevd. Ellers er det også jeg som vil bli sittende med kontrollen på pengene. Det som går til felles kostnader vil gå på en konto som jeg disponerer til lånet osv før de i det hele tatt kommer inn på hans konto. Kundebehandleren i banken hjelper oss med dette og mener det er en måte å gjøre det på hvor vi begge står trygt uansett. Ellers har han også lovd meg å søke hjelp hos psykolog, men han ville først snakke me min far, siden han var gjennom mye av det samme i sine yngre dager med min mor (de er fortsatt godt gift:)

Er helt enig med deg, jeg er egentlig veldig splittet, men vet at jeg satser enormt for å hjelpe han om det blir tilfellet.

Ellers med tolmodigheten så er jeg usikker på om det vil bli bedre i det hele tatt.

Men ser det at jeg skal tenke gjennom dette mange flere ganger.

Takk for svaret ditt, godt å høre andre synspunkt som får opp øynene mine mer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor kommer denne gjelden fra, da? Er den fra før dere ble sammen? Hva har han klart å bruke så mye penger på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, høres ut som en superdum ide å la ham ta pant i huset ditt når han viser så liten kontroll i livet, spesielt mtp økonomi.

 

La ham ordne opp dette selv, og møt ham heller på andre områder - hold økonomien delt til dere er mer på likefot og du vet du kan stole på ham.

 

Den store røde lampen bør ringe her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hør på magefølelsen, ikke la bland gjelda hans med gjelda di, du kommer til  angre resten av livet. 

min x har også enorm gjeld, men kom med ut før han fikk surret meg inn i det. tapte noe, men jeg sitter ikke med gjeld, mens han er gjeldslave uten å eie noe... 

 

først må han vise at han kan rydde opp sitt eget rot, fr du begynner å gjøre det for han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei.:-) jeg ser frustrasjon din. Jeg hadde også en gjeld på 350 tusen to år tilbake. Jeg gikk til økonomisk rådgiver.det klokeste jeg har gjort. Fikk søke på gjeldsordning som ble innvilget. Betaler nå 1600,- tilsammen pr mnd fordelt på flere kreditorer. Om tre år er jeg gjeldsfri. :-) Er noen ting man skal forholde seg til i forhold til dette... Men send kjæresten din til økonomisk rådgiver,be han spørre om han har noen sjans for å få gjeldsordning, eller i værtfall søke på det..!! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hva du gjør i forhold til ham på det personlige planet, må du ialllefall ALDRI finne på å la ham sette din egen økonomiske trygghet på spill. ALDRI la ham ta opp lån med pant i ditt hus. Du må først og fremst tenke på å trygge deg og dine barn. Dessuten høres det ut som om han har en del arbeid å gjøre med seg selv også før han er materiale å bo sammen med..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pr i dag bidrar han som handling av matvarer og det vi ellers trenger, men det er jo fordi han ikke betaler ned på gjelda si. Så enten må vi få orden på den ellers blir det aldri bedre.

HVIS det blir aktuelt med å pante gjelden hans i huset mitt, så skriver vi kontrakt i banken på det lånet vedsidenav, som vil si at han skal betale det uansett om han velger å gå herfra eller ikke. Fri rettshjelp har jeg og, så om dette blir tilfelle kan han ikke stikke av fra gjelden da dette vil bli innkrevd. Ellers er det også jeg som vil bli sittende med kontrollen på pengene. Det som går til felles kostnader vil gå på en konto som jeg disponerer til lånet osv før de i det hele tatt kommer inn på hans konto. Kundebehandleren i banken hjelper oss med dette og mener det er en måte å gjøre det på hvor vi begge står trygt uansett. Ellers har han også lovd meg å søke hjelp hos psykolog, men han ville først snakke me min far, siden han var gjennom mye av det samme i sine yngre dager med min mor (de er fortsatt godt gift:)

Er helt enig med deg, jeg er egentlig veldig splittet, men vet at jeg satser enormt for å hjelpe han om det blir tilfellet.

Ellers med tolmodigheten så er jeg usikker på om det vil bli bedre i det hele tatt.

Men ser det at jeg skal tenke gjennom dette mange flere ganger.

Takk for svaret ditt, godt å høre andre synspunkt som får opp øynene mine mer!

Det spiller liten rolle om dere har kontrakt på hva det er han skal betale. Så lenge han har pant i ditt hus, så kan banken kreve huset solgt om han ikke betaler. Og du sitter igjen med svarteper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest mamma til 2 jenter:)

Du må aldri finne på å ta pant i ditt hus. Du må bruke hodet her og la hjerte gå en annen vei. Håper du gjør det, selv om jeg har dannet meg et inntrykk av en utrolig snill person ( altså deg), men håper du innser at du gir, gir og GIR i dette forholdet. Ikke bra. Ikke risiker å sitte i stor gjeld for denne mannrn. Tenk på DEG nå og dine barn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Hei, og takk for alle svar!

Her har det blitt litt mye, så har ikke en gang logget meg inn før nå. Det ble lagt på hylla å ta pant i mitt hus, magefølelsen var alt for dårlig til å kunne gjennomføre det.

 

Denne gjelden er fra før min tid ja. Lenge før min tid.. Så har heller ikke følt at det er rett for meg å ordne opp i hans gamle gjeld.

 

Nå venter han på time til økonomisk rådgivning, håper virkelig han får gjeldssanering. Og det tror jeg. For en stund tilbake for også banken med bilen hans. Så han står helt på bar bakke med flere hundretusen i gjeld. Håper virkelig på positivt svar ut av den samtalen han skal ha der.

 

Ellers vil jeg igjen takke for alle svar, godt å få litt innput av andre. Økonomi er jo ikke akkuratt det man lufter for alle rundt seg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Aner ikke hvor jeg egentlig skulle skrevet dette, men må bare tømme meg!!

Har 2 barn sammen med en mann jeg var forlovet med. Vi var sammen i 7 år, da jeg til slutt valgte å gå fra han.

Etter et par år ble jeg sammen med han jeg er sammen med i dag.

Forholdet startet som en drøm, han var så utrolig snill og flink med mine barn, fremsto som en som hadde kontroll på det meste.

Han hadde også en datter som på daværende tidspunkt var 6 år.

Etter noen Mnd sammen med han fikk jeg plutselig en telefon av han når jeg var på jobb. Det skal sies at vi bodde med litt avstand, han eide hus og jobbet ca halvannen time fra der jeg hørte til. Uansett, det han ringte meg for den morgenen var for å fortelle meg at han var blitt pappa igjen. Det kom såklart som et sjokk, og jeg visste jo at det hadde skjedd før min tid. Et engangstilfelle som hadde endt opp i graviditet. Han sa han ikke hadde fortalt meg om det fordi han var i en fornektelsesfase, helt til han fikk bilde av den nyfødte lille gutten. Etter litt frem og tilbake overtalte jeg og moren hans til å ta ansvar for den lille gutten, jeg mente selv det var det eneste riktige å gjøre.

Derfra var det egentlig bare nedoverbakke. Jeg merket at økonomien skurret veldig. Han jobbet nermest døgnet rundt, men hadde aldri en krone. Etter vel et halvt år solgte han huset sitt og en bil. Likevel hadde han aldri penger.

Nå sitter jeg her, 2 år senere og fortsatt prøver å hjelpe han. Han har nå ca 350tusen i inkassogjeld.. Og planen hans nå er å gå hjelp i banken å knytte det opp i mitt huslån.

Jeg er såklart veldig skeptisk til det. Av flere grunner. Først av alt fordi han har enormt kort lunte. Helst går det ut over meg og min eldste sønn (som er relativt utagerende) men likevel. Han er sur, utakknemlig, og er sjalu utav en annen verden (grunnet tidligere forhold), og jeg vet lenger ikke mine arme råd.

Jeg har kastet han ut en gang grunnet sjalusien, han var helt fra seg og kunne ikke leve uten meg sa han.

Jeg tok han tilbake. Var gravid for en stund siden, men mistet i uke 18, uten at de fant ut hvorfor det skjedde. Han er nermest desperat etter at jeg skal bli gravid igjen. Jeg Tror han er redd for at jeg skal gå fra han..

Vet egentlig ikke hva jeg spør om her men.. Det er så mye som ikke stemmer, likevel er jeg utrolig glad i han, og når han bare vil er han en fantastisk stefar for mine, og jeg anser hans barn som mine også, selv om det ikke alltid er like enkelt.. Burde jeg la banken ta pant i huset mitt for å hjelpe han økonomisk? Eller graver jeg meg min egen grav da? Det er selvfølgelig han som skal betale lånet, og han sier at tålmodigheten, sinnet og alt vil bli bedre om økonomien blir stell på. Det skal også sies at han har bodd hos meg de siste åra, men aldri betalt en krone til huslån, strøm eller lignende. Men i år la han alt av feriepenger han fikk til å pusse opp huset mitt siden vi trodde vi skulle bli foreldre igjen.

Beklager rotete innlegg, men hadde sotte stor pris på svar:)

 

Les hva du selv skriver. Ønsker du virkelig at dette skal være livspartneren din, og rollemodell for barna dine? Og hvorfor aksepterer du at han er slem med sønnen din, tror du virkelig at sønnen din skikker seg bare han får nok kjeft av stefar??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...