Fortsatt svær ,gravid og møkklei...

[Ugl@ ruger...]

Kynnere og falske rier av og på...ligger unna føden og noe sjekkene oppi helligdommen til jeg er idiotsikker på at det er skikkelig action og ikke lureri, men fy fader så lei man blir.

Hadde jeg enda sluppet jævelskapen så hadde jeg ikke klaga et sekund men kosa meg med magen og siste ukene og dagene før tida som melkeku og rumpevasker inntreffer igjen.

Biter tenna sammen...for garantert tre uker med dette forbanna herket her.

[Iiiiik]

Er du ved termin omtrent nå? Håper det skjer noe kjapt og at fødselen går bra. Stor klem, hold ut! Det kommer jo noe veldig fint ut av det. 

[Gjest Helle_Høygir]

Naturen er en finurlig sak - jeg er hellig overbevist om at det er lagd sånn at vi blir så sykt leie på slutten at man vil føde. Få det uuuut nå er vel sånn de fleste har det etter 40 ish uker:)

 

Regner ikke med at noe kan muntre opp, men det blir jo bra og du har min aller største medfølelse

 

Du får passe på å bruke disse ukene til å øke sympatikontoen til resten av gjengen så du kan få akkurat det du ønsker deg:)

[prekæs]

Stakkars deg. Har en slektning i din tilstand med termin midt i august hun og, og det er klart det er tungt i denne varmen.

[Ugl@ ruger...]

37 fullgåtte uker i går, så det er noen uker igjen. Ikke gått over termin, og jordmor tviler på overtid denne gang også heldigvis.

Men har fått masrier, noe vanvittig også som herjer voldsomt, pluss symfyseløsning, så jeg er for det meste sengeliggende nå og vil trolig være det til fødselen. Kan hverken sitte eller stå uten å få masrier, de kommer når jeg ligger også, men da mer til å holde ut. Dette er mye verre enn med nr 2 der jeg ble satt i gang i uke 38 pga masrier, så det fryktes igangsettelse denne runden også. Jeg håper de gjør nytta og at jeg føder over neste helg engang nå spontant...tviler på at jordmor og lege tørr ta sjansen på 3 uker + med rier der jeg spyr og knapt får sove. Det er nemlig realiteten. Alt kommer opp når kynnerene setter inn, og jeg er litt frynsete av lite søvn og utslitt i kroppen.

[Himmel og hav]

Masse sympati herfra! Den eneste trøsten må vel være at dette helt sikkert går over innen noen uker, men fytti så slitsomt innen den tid! Få noen til å trille deg til nærmeste strand, vass ut til du har vann over puppene og stå der. Det tar vekta av bekkenet og lindrer vondt og verk. Tried and tested

[Ugl@ ruger...]

Badet flere gang i sjøen siste uka, men måtte bare gi opp nå i helga. Blir for slitsomt nå desverre. Fleste fine bsdeplassene ligger litt kronglete til og krever gange noen hundre meter, eller så er det fjæresteinene og svaberg,,

[*Miss Marple*]

Det er så jæv.... urettferdig at noen skal måtte slite sånn som du gjør for å sette barn til verden. Noen tripper rundt med struttemage og sukker litt over hovne ankler (unner dem det altså!), mens noen setter både sin fysiske og psykiske helse på spill for det lille nurket.

 

Trøsten er at det går over og at gevinsten faktisk er verd det en mager trøst nå, det vet jeg.

 

Ønsker deg lykke til i innspurten, jeg er målløs av beundring over hva du har holdt ut disse lange månedene! Nå fortjener du verdens skjønneste sovebaby

[Ugl@ ruger...]

Var en tur på føden i går kveld...er mildt sagt litt i sjokk enda. Ringte i går på dagtid siden fadtlegen min er på ferie og jordmor ikke var å få tak i. Fikk da høre de hadde det litt travelt, men at jeg kunne ringe kveldsvakten å avtale medd em om å få komme en tur for å prøve ut aktupunktur og ta en kontroll ( trodde jeg i hvertfall, tydeligvis misforstått).

Jeg ringer og får tid kl 21, møter opp, blir vist inn på et mottaksrom med gyn benk, ctg osv...sitter der og blomster og venter en stund før jordmor kommer tilbake med en perm hun blar i og viser meg til benken, styrer med å leite opp noen nåler som etter noe om og men og litt lesing og leting på sidene i permen blir satt...og jeg har tatt aktupuntur for andre ting før, og aldri had vondt før nå de har sittet i, ga dem en sjanse, men etter en halvtime liggende på denne steinharde benken med nåler som var meget ukomfortable var det en lettelse når hun kom tilbake å fjernet dem!!

 

Vel, videre ba hun om helsekortet, endelig tenkte jeg, nå skal ting sjekkes her!! Hun noterer litt, gir meg skjema og sier: ja, da håper jeg du får sove litt i natt og at du ikke kaster opp mer. Lykke til og sov godt!

Jeg ble så forfjamset at jeg mumler takk, tok med meg helsekortet og veska og gikk...

Ikke BT, ikke BT, ikke urinprøve, ingen ctg, eller noe tilbud om feks rehydrering etter ei helg uten nevneverdig søvn, mye spying og med minimalt inntak. Alt nevnte jeg for dem på telefon på forhånd...og litt da jeg kom.

 

? Spydd noe i natt også, og sovet litt, men ikke tilstrekkelig. Pga tom mage og utmattelse mest... I dag orker jeg ikke noen runde med hverken jordmødre eller leger, ligger mest i senga, fått i meg eple og farris, pluss litt vann i natt...men ellers ingenting.

Vurderer å ringe lege hvis ingen endringer til i morgen, eller legevakten hvis jeg blir verre i kveld, men føden har jeg for øyblikket mistet tillitt til i hvertfall.

[amandine]

Å kjære kjære deg. Nå måtte jeg altså logge meg inn her fra utpostenmin bare for å gi deg en frisk bris og en klem. All mulig medfølelse og enda en klem!