Noen med peiling på hund og adferd?

[Anonym bruker]

Min datter på fem er totalt gal etter dyr. Hun er alltid bare snill. Stryker forsiktig, veldig varsom,sier pene ting og er veldig kjærlig. Problemet er at hun kan gå bort hvert femte minutt for å stryke og sin " fiiiin hund"

Jeg sier ikke gå bort, vent til hunden kommer til deg men hun glemmer seg rett som det er.

Vi er nå på hytta med svigers. De har en snill gammel, middelsstor hund som alltid har vært snill med barn. I kveld så KNURRET den til henne og vi skvatt alle sammen. Svigers ble lei seg og vi også. Det var ingen aggresjon bortsett fra et dyp knurr (gå bort liksom)

Nå er jeg så i tvil om vi tør være her til fredag. Må tilføye at hunden var sliten og det var varmt så han var nok lei av ALT.

Vil gjerne ha tilbakemelding fra dere som KAN hund. Jeg vil ikke ha en diskusjon om at hunder er dritt og en krangel rundt dette.

Vi er enige nå om å skjerme hunden totalt fra datteren vår og ha en virkelig alvorsprat om grenser med henne.

Mitt spørsmål er, hunden har alltid vært glad i henne, kan fint ligge vedsiden av henne når hun ser barnetv (går dit frivillig og legger seg) er det mulig at den plutselig kan utvikle aggresjon eller er det sannsynlig at den bare var veldig varm, trøtt og lei i kveld og at den bare gav beskjed at i kveld vil jeg ikke ha mer kos?

 

Veldig takknemlig for tilbakemelding fra hundevante personer da jeg ikke kan mye selv.

 

Anonymous poster hash: 0eefd...d9b

[Anonym bruker]

Du sier selv: hunden var varm, sliten og trøtt. Det er mest sannsynlig grunnen.

Din datter må lære seg hundens grenser, ikke skjerm hunden fra dattra di.

 

Finn en plass til hunden der den får være i fred, da skal ikke din datter gå bort.

 

 

 

Anonymous poster hash: ba19c...c8a

[Anonym bruker]

Det er en god ting at hunden knurrer når den har fått nok. Du sier jo selv at den ikke gjorde noe annet enn å knurre og da er det datteren din som må lære seg at nok er nok. 

 

Noen i familien min hadde en hund da jeg var liten, som var glad i alle, bortsett fra meg. Av en eller annen grunn knurret den alltid til meg. Antagelig ble den sjalu på meg da jeg var helt liten og at det satt igjen så lenge den levde. Veldig rart, for det kunne gå lang tid mellom hver gang den så meg. Hvis jeg holdt meg unna den, så var det ikke noe problem at jeg var på besøk hos dem, men jeg fikk ikke lov til å klappe den, for da bare knurret den.

 

Jeg hadde terpet mer på at datteren din ikke skal gå bort til den, forklar henne at knurringen er en advarsel om at det har blitt for mye, så nå må hun passe på og la hunden komme til henne og ikke omvent.

Anonymous poster hash: 01b27...544

[Anonym bruker]

Jeg har hatt hunder i flere år, har huskyer (er hundekjører), og mine hunder kan brumme litt når de har fått nok og er lei.

Jeg har 2 barn, på 4 åt og 7 år, og til 4åringen må jeg jevnlig påminne henne om å la hundene være litt i fred. Hun får heller ikke lov til å gå bort til hundene, verken våre eller andre sine hunder, uten å spørre en voksen først. Akkurat den biten er hun flink til, men det å gi seg meg hundene mens leken er god er ikke alltid like populært.

 

Jeg (uten å kjenne den akutelle hunden) tror at hunden sa fra og ga uttrykk for at han ville være i fred.

 

Dere må bare fortsette å øve på det å ALLTID spørre en voksen først og at kosen må avsluttes innen rimelig tid. Små barn er ikke så god på tid, men feks. "en kos til og så er det nok" og så holder du deg til det.

Hun blir å lære etterhvert og hunden(e) slipper å bli lei

Anonymous poster hash: 40d94...f15

[Anonym bruker]

Hunder kan plutselig bli aggressive. Hadde ikke hatt de nær hverandre på denne turen og heller re-introdusert barnet til hunden etter litt tid.

Anonymous poster hash: 0f03a...990

[Blomstogbier]

Umulig å si uten at du beskriver situasjonen, hvor var hunden, aktivitet før/etter, sykdom/skade hos hunden, hva gjorde jenta, hvor var jenta ift hunden, hvor var hendene osv.

 

Knurr er en god ting, da sier den ifra. Knurring skal oppmuntres - verre er det med hundene som ikke varsler tydelig først, og kun hopper rett i strupen...

 

Og ja, når hunden ligger i fred, skal den alltid få ligge i fred hunden kommer bort når den ønsker oppmerksomhet/kos

[Anonym bruker]

Takk for svar.

Med å skjerme mente jeg at vi lager et fristed der BARE voksne får lov å gå. Oppsøker hunden henne vil vi tillate det men ha kontrollen. Vi skal prate alvorlig med henne i morgen IGJEN.

Hunden er helt slått ut nå, ligger rett ut som den er død så den var nok bare sliten.

Synes bare det er godt å spørre utenforstående om situasjonen. Kjente jo jeg ble litt usikker.

HI

 

Anonymous poster hash: 0eefd...d9b

[Anonym bruker]

Umulig å si uten at du beskriver situasjonen, hvor var hunden, aktivitet før/etter, sykdom/skade hos hunden, hva gjorde jenta, hvor var jenta ift hunden, hvor var hendene osv.

 

Knurr er en god ting, da sier den ifra. Knurring skal oppmuntres - verre er det med hundene som ikke varsler tydelig først, og kun hopper rett i strupen...

 

Og ja, når hunden ligger i fred, skal den alltid få ligge i fred hunden kommer bort når den ønsker oppmerksomhet/kos

Hunden lå vedsiden av meg. Den hadde hevet hode og var våken men slappet godt av. Datter sa god natt til meg og så til hunden. Da knurret den og tittet raskt på meg, virket som den visste det var galt.

 

Anonymous poster hash: 0eefd...d9b

[Anonym bruker]

Hunden vår sliten, varm og lei. La den være i fred. I morgen er alt ok igjen, men la hunden få en del barnefri, uten at den selv må si ifra at nå gidder jeg ikke mer.

 

Ja, du må prate med barnet. Igjen og igjen, ikke la barnet oppsøke hunden, la hunden komme til barnet.

 

Anonymous poster hash: b4754...96d

[Hjertefru]

Helt enig i de som sier at det var bra at hunden knurret. Det har hendt at vår hund gjør også, tegn på at hun er skikkelig lei. Hun har aldri skadet barna. Knurring er hundens måte å si fra på, det er en advarsel, nok er nok.

Du må ikke reise hjem, men forklar datra di at hunden var lei og sliten, og derfor ikke vil ha kontakt ned henne. Flott anledning til å fortelle henne litt om "hundespråk". Ogcsom de andre sier , i morgen er alt bra igjen

[Dama på bygda]

Forstår hva du mener. Vi har en meget snill hund her hjemme. Har en datter som blir 2 år i september. Hun er veldig forsiktig med alle dyr, setter seg ned, stryker forsiktig og koser seg. Vi følger med så hun har ikke lov å gå bort å henge rundt hunden når den sover (den har noen steder den legger seg når han vil være i fred) og heller ikke når han spiser. Så vi har en fin dynamikk der hun forstår grensen. Leg HD er hunden seg inntil sofaen er fet folksomt og leking, velger den en av de andre stedene sine kommer ingen bort.

 

Så hos min søster har hun en gutt som er like gammel som vår datter. Han elsker hunden, men er veldig intens. Han skal henge over hunden og ta på HELE tiden. Vår hund er veldig tydelig å forlater situasjonen, men siden han er altfor sosial så flytter han seg noen meter for å legge seg ned igjen. Og hos min søster har han ikke noen spesielle steder han har valgt seg for fred heller. For kort tid siden så var guttungen på vei til hunden, og da knurret han plutselig. Veldig lav brumming. Alle ble meget overrasket, har aldri opplevd noe form for aggresjon før. Så vi fikk hunden til å trekke seg ut i gangen litt (åpen dør inn til stuen) for å skjerme han.

 

Vi har aldri latt guttungen henge over hunden heletiden, men han springer bort HELE tiden så derfor dette skjedde.

 

Så hunden var sliten og gav beskjed. Merkelig å si men se på det som positivt at den advarer.