Synes du 18 år er for ungt å få barn?

[Anonym bruker]

?

 

Anonymous poster hash: 379d1...527

[Gjest Julia1984]

Ja!!!

[Anonym bruker]

Ja definitivt

 

Anonymous poster hash: 8b075...fc3

[Anonym bruker]

Ja.

 

Det er selvfølgelig ikke katastrofalt ungt, går sikkert greit osv.

 

Men jeg synes optimalt sett man skal ha et par-fem år til på baken, både for foreldre og barns skyld.

Anonymous poster hash: d2913...5ec

[Anonym bruker]

Klart det kan gå helt fint, men det er nok ikke optimalt for mange 18-åringer.

 

Anonymous poster hash: 6fa28...b7e

[Serepta]

For ungt å planlegge barn. Men alt går om uhellet er ute.

[Anonym bruker]

Ja, selvfølgelig. En tenåring bør ikke få barn, spør du meg.

Anonymous poster hash: e06c8...e6d

[Anonym bruker]

Ja det syntes jeg. Men hadde jeg blitt gravid da jeg var 18, så hadde jeg beholdt Så det spørs litt egentlig, men syns vell det er i tidligste laget å planlegge det når man er 18. 

Min mamma fikk meg når hun var 17 (ja, jeg var faktisk planlagt!), og vi har idag et kjempebra forhold Men valgte selv å vente til jeg var 22, syns det er en passe alder jeg. 

Anonymous poster hash: 3873e...0d0

[sug lut]

Selvsagt. Attenåringer ER barn.

[Anonym bruker]

Selvsagt. Attenåringer ER barn.

Man er vell ikke lenger betegna som barn når man er fylt 18? Da er man jo myndig. Men om man fortsatt oppfører seg som barn, det er jo en annen ting...

 

Anonymous poster hash: 3873e...0d0

[Gjest beef sister]

Ja.

[sug lut]

 

Selvsagt. Attenåringer ER barn.

Man er vell ikke lenger betegna som barn når man er fylt 18? Da er man jo myndig. Men om man fortsatt oppfører seg som barn, det er jo en annen ting...

 

Anonymous poster hash: 3873e...0d0

 

Myndighetsalder er en formalitet, for de fleste er modenhet nok til å prioritere et barns behov over sine egne langt unna, og det samme er økonomi og sosialt gangsyn. Ikke vet man stort og ikke kan man stort, men aldri er man mer overbevist om egen fortreffelighet og udødelighet. Ikke det beste utgangpunktet.

[Anonym bruker]

Både ja og nei. Been there, done that.

 

Anonymous poster hash: a12b5...512

[Anonym bruker]

Tja. Det spørs helt på den 18 åringen. Jeg fikk selv barn som 18 åring . Både barnet og jeg har klart oss utmerket godt, og har ett fantastisk forhold. Snart kommer en lillesøster eller lillebror også.

 

Anonymous poster hash: 2f4dc...5bb

[Flettfrid og lilleprins]

Ja

[Anonym bruker]

Ja da er man i mine øyne en ungdom som skal leve livet og ta utdannelse. Og sist men ikke minst å ikke ha slikt ansvar.

 

Så å planlegge barn i den alderen er ikke lurt. Men hvis man blir uplanlagt gravid er det noe annet. Da må man rett og slett ta ansvar for sine handlinger, og egne behov og utdannelse settes på vent. Ikke optimalt, men har man vilje av stål så går det meste!

 

Anonymous poster hash: cac05...f58

[NormaJean]

Ja! En 18 åring bør få sjangsen til å fullføre videregående, studere (med all moro og opplevelser) før man får barn!

Jeg fikk min første som 25 åring og neste som 27 åring. Det føles fortsatt noen ganger som om jeg var for tidlig ute i forhold til alt man vil oppleve og utføre før man etablerer seg......

Hadde ikke ønsket for mitt barn å bli foreldre som 18 åring!

[Anonym bruker]

Ja. Jeg var selv 19 da jeg fikk barn og jeg kjenner at det var enorm forskjell å bli mamma som 19 åring og å bli mamma som 28 og 30 åring. Har et godt forhold til alle barna, men eldste ser mer på meg som venninne enn mamma noen ganger. Det er også tøffere ifht venner som du alltid må si nei til og siden du ikke ønsker å alltid si nei, så blir terskelen for å be om barnevakt lavere. I tillegg er sjansen for brudd med faren til barnet større enn om man er eldre. I alle fall er det min erfaring..

 

Anonymous poster hash: 7b5b1...b04

[Anonym bruker]

Jeg fikk barn da jeg var 18 og har aldri angret.

Nå er jeg 40 og gravid.

Begge disse alderene gjør vel at enkelte hever et øyenbryn.

Det som kanskje var tøffest ved å få barn da jeg var så ung var økonomien.

Både min mann og jeg måtte fullføre utdanning i tillegg måtte vi ha deltidsjobb for å klare oss.

Nå var vi så heldige at vi fikk bo gratis hos mine foreldre + at alle besteforeldrene stilte opp på en helt fantastisk måte, både med pass og at de f.eks kjøpte klær og sko hvis vi ikke hadde råd.

Hverken jeg eller min mann har noensinne følt at vi gikk glipp av ungdomstid, og vi er begge enige om at vi synes det var positivt med all energien vi hadde.

Nå når vi venter barn nå er vi i en annen situasjon.

Vi har eget hus og tryggheten med en sikker økonomi og trygge jobber.

Jeg synes egentlig hver alder har sine fordeler og baksider.

Men det er viktig at du har et godt nettverk rundt deg, samt at du må være klar over at det å ha barn samtidig som en studerer + har deltidsjobb kan være slitsomt og vil gi lite tid og overskudd til noe utenom.

 

 

Anonymous poster hash: 816e0...19e

[Anonym bruker]

Jeg var 19 da førstemann kom her. Jeg var for ung da, ser jo idag at jeg hadde ikke den roen som man bør ha i seg da man velger å få barn. Jeg endte opp alene pga han fikk panikk da jeg fant ut om graviditeten og bodde hos foreldrene mine. 
Hadde muligens hatt mer ro i ræva hadde jeg hatt samboer. 
Idag har jeg mann, hus barn og bonusbarn. Vi venter nå vår første og jeg har ikke noe travelt med å komme meg utav huset, nyter livet hjemme med familien. 
Skulle gjerne ønske det var slik første gang. Men det er nok inidviduelt og man skal ikke dømme alle på 18, det er nok mange 18åringer som er modene for det også  

Anonymous poster hash: c8000...dee

[Anonym bruker]

Ja!!!

 

Anonymous poster hash: c84fa...a56

[Anonym bruker]

Jeg fikk barn da jeg var 18 og har aldri angret.

Nå er jeg 40 og gravid.

Begge disse alderene gjør vel at enkelte hever et øyenbryn.

Det som kanskje var tøffest ved å få barn da jeg var så ung var økonomien.

Både min mann og jeg måtte fullføre utdanning i tillegg måtte vi ha deltidsjobb for å klare oss.

Nå var vi så heldige at vi fikk bo gratis hos mine foreldre + at alle besteforeldrene stilte opp på en helt fantastisk måte, både med pass og at de f.eks kjøpte klær og sko hvis vi ikke hadde råd.

Hverken jeg eller min mann har noensinne følt at vi gikk glipp av ungdomstid, og vi er begge enige om at vi synes det var positivt med all energien vi hadde.

Nå når vi venter barn nå er vi i en annen situasjon.

Vi har eget hus og tryggheten med en sikker økonomi og trygge jobber.

Jeg synes egentlig hver alder har sine fordeler og baksider.

Men det er viktig at du har et godt nettverk rundt deg, samt at du må være klar over at det å ha barn samtidig som en studerer + har deltidsjobb kan være slitsomt og vil gi lite tid og overskudd til noe utenom.

 

 

Anonymous poster hash: 816e0...19e

Er dette med SAMME mann???

 

Anonymous poster hash: 7de52...9aa

[Fru vims]

Ja. Men ikke noen krise om man først har blitt gravid. Tenker at 18 åringer er forskjellige. Noen er modne for det mens andre ikke.

[Iiiiik]

Sånn generelt, ja. Jeg var en temmelig fornuftig 18-åring selv og hadde sikkert levd opp til et slikt ansvar hvis jeg måtte, men er glad jeg slapp. Men så er det jo mange som viser at det går fint og hvor barnet blir godt ivaretatt samtidig som moren får et godt liv. 

 

Håper jeg slipper å komme i den posisjonen med mine egne barn når de vokser seg til. Jeg unner dem en lengre periode med ansvarsløshet enn som så. 

[Anonym bruker]

Ja!

Jeg ble selv uplanlagt gravid da jeg var 18. Jeg var ikke i tvil, jeg kunne ikke fullføre det svangerskapet og tok abort. Fælt å tenke på idag, men det var for meg en helt rett avgjørelse.

Idag er jeg 40 år og har barn.

Har fått gjort alt jeg ønsker å gjøre i livet før jeg fikk barn. Tenker fortsatt at d var rett avgjørelse for meg.

 

Men folk er forskjellige. Selvsagt går d fint å få barn i en alder av 18 år. Jeg var så umoden som man kunne få blitt til å være 18 og hadde mange planer som jeg idag er glad jeg fikk gjennomført.

 

Anonymous poster hash: d9969...341