Gå til innhold

Jeg valgte feil mann........


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Vært med min mann i 10 år.. Elsker han, har flotte barn. Men han jobber masse. Ser han nesten aldri. Barna kun 1-2 timer daglig. Vært MYE opp og ned ..men fra starten av bet jeg det i meg...

 

Men en stor stor del av hjertet mitt er hos en jeg ble kjent med for 8 år siden. Kunne velge han da, men var ung, og blind for han jeg er med, på tross av hans problemer, løgner og svik... ( slik er det ikke nå) men.... Det er fortsatt den andte mannen jeg ønsker, savner, tenker på... Det er gjensidig..

Så her sitter jeg. Brukte hele min ungdomstid på han jeg er med. Svelget et dusin eller to med kameler.

Og en del av meg vet at her blir jeg ......

Jeg svelger furting, grinete oppførsel av svært lite. Er det veldig slemt å si jeg håper han går, eller gjør noe så vi kan ende det? Ja, det er slemt... Men etter så mye så klarer jeg ikke gå... Sjalu er han også, og hadde aldri taklet at fikk en ny. Han merket fra starten av at denne mannen var noe spesielt for meg. Han skulle bare visst

 

Gud jeg hater meg selv.... Så inderlig ....

 

Anonymous poster hash: 49642...a0b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Men du skriver jo at du elsker mannen din? Dere har jo vært sammen i 10 år, og da er det ikke et forhold basert på ingenting. Det er kjedelig at du ikke får sett mannen din så mye... For meg høres det egentlig ut som om du vil ha mannen din, men at du savner nærhet. Du savner å ha noen hos deg, en å tilbringe tid med. Det høres ut som at dere trenger tid sammen, finne tilbake til lidenskapen og kjærligheten.

 

Gresset er som regel ikke grønnere på den andre siden. Jeg har også en annen jeg tenker på av og til, funderer over hvordan livet ville vært om jeg valgte anderledes.. Men jeg elsker mannen jeg er med nå og kunne aldri gått fra ham. Jeg tror det er naturlig å ha slike tanker av og til, spesielt hvis det er en nedgående tid i forholdet. Da tenker man på hva som kunne ha vært.

 

 



Anonymous poster hash: 8e378...2ac
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler med deg. Er i samme situasjon, bare at her ble jeg nettopp dumpa (hurra!!). :)

 

Først ble jeg redd. Lurte på hvordan jeg skulle klare meg. Så innså jeg at det er hjelp å få sålenge man spør om hjelp og gjør folk oppmerksomme på at man trenger det.. Jeg innså også at det eneste livet jeg har skal ikke sløses bort på en mann som gjør meg ulykkelig. Nå er jeg enda ung (30) og kan fortsatt møte drømmemannen et sted en gang senere.. Nå skal jeg bare kose meg med ungen min og bare være oss to i mammas hus :)

 

Du kommer til å få det mye bedre uten han, det vet du i magefølelsen du også, man må bare tørre. Tenk hvor fint du kunne fått det! Bare ha som mål å ikke havne i samme fella igjen du så er det godt nok det!

 

Sender en god klem, vet hvor ekkelt det føles til tross.. :)

 

Anonymous poster hash: f646e...f02

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Men du skriver jo at du elsker mannen din? Dere har jo vært sammen i 10 år, og da er det ikke et forhold basert på ingenting. Det er kjedelig at du ikke får sett mannen din så mye... For meg høres det egentlig ut som om du vil ha mannen din, men at du savner nærhet. Du savner å ha noen hos deg, en å tilbringe tid med. Det høres ut som at dere trenger tid sammen, finne tilbake til lidenskapen og kjærligheten.

 

Gresset er som regel ikke grønnere på den andre siden. Jeg har også en annen jeg tenker på av og til, funderer over hvordan livet ville vært om jeg valgte anderledes.. Men jeg elsker mannen jeg er med nå og kunne aldri gått fra ham. Jeg tror det er naturlig å ha slike tanker av og til, spesielt hvis det er en nedgående tid i forholdet. Da tenker man på hva som kunne ha vært.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8e378...2ac

Jeg elsker han, men ikke som før. Før var jeg sjalu, redd for å miste han osv osv.... Nå er jeg liksom likegyldig til det rett og slett. Hver dag i 7-8 år har jeg tenkt på det valget jeg tok. Som jeg angrer på idag...

 

Føler null glede lenger. Alt er plikt. Det er kun mine barn som gir meg glede og gode følelser....

 

Søren heller .

 

Anonymous poster hash: 49642...a0b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er ikke den eneste som har en annen mann i tankene altså, jeg har også en ungdomskjæreste som jeg ofte tenker på, lurer på hvordan livet ville vært om jeg valgte annerledes den gangen....

 

Men jeg valgte mannen min, og det valget står jeg for, også i litt dårlige perioder. Livet er ikke en evig lang dans på roser, men at gresset er så mye bedre på andre siden har jeg ingen tro på, hverdagen kommer til alle forhold.

 

Slutt å tenke og fundere så mye, vi har alle tatt valg en gang, og man "skal ikke gråte over spilt melk" vet du. Ta tak i det du har, jobb litt med det forholdet du har, du sier jo du elsker mannen din og han er far til dine barn, det er verdt noe det altså, det gjør det verdt å jobbe for!



Anonymous poster hash: 71e7f...665
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler med deg. Er i samme situasjon, bare at her ble jeg nettopp dumpa (hurra!!). :)

 

Først ble jeg redd. Lurte på hvordan jeg skulle klare meg. Så innså jeg at det er hjelp å få sålenge man spør om hjelp og gjør folk oppmerksomme på at man trenger det.. Jeg innså også at det eneste livet jeg har skal ikke sløses bort på en mann som gjør meg ulykkelig. Nå er jeg enda ung (30) og kan fortsatt møte drømmemannen et sted en gang senere.. Nå skal jeg bare kose meg med ungen min og bare være oss to i mammas (mitt) hus :)

 

Du kommer til å få det mye bedre uten han, det vet du i magefølelsen du også, man må bare tørre. Tenk hvor fint du kunne fått det! Bare ha som mål å ikke havne i samme fella igjen du så er det godt nok det!

 

Sender en god klem, vet hvor ekkelt det føles til tross.. :)

 

Anonymous poster hash: f646e...f02

Anonymous poster hash: f646e...f02

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Tittentott

 

Men du skriver jo at du elsker mannen din? Dere har jo vært sammen i 10 år, og da er det ikke et forhold basert på ingenting. Det er kjedelig at du ikke får sett mannen din så mye... For meg høres det egentlig ut som om du vil ha mannen din, men at du savner nærhet. Du savner å ha noen hos deg, en å tilbringe tid med. Det høres ut som at dere trenger tid sammen, finne tilbake til lidenskapen og kjærligheten.

 

Gresset er som regel ikke grønnere på den andre siden. Jeg har også en annen jeg tenker på av og til, funderer over hvordan livet ville vært om jeg valgte anderledes.. Men jeg elsker mannen jeg er med nå og kunne aldri gått fra ham. Jeg tror det er naturlig å ha slike tanker av og til, spesielt hvis det er en nedgående tid i forholdet. Da tenker man på hva som kunne ha vært.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8e378...2ac

Jeg elsker han, men ikke som før. Før var jeg sjalu, redd for å miste han osv osv.... Nå er jeg liksom likegyldig til det rett og slett. Hver dag i 7-8 år har jeg tenkt på det valget jeg tok. Som jeg angrer på idag...

 

Føler null glede lenger. Alt er plikt. Det er kun mine barn som gir meg glede og gode følelser....

 

Søren heller .

 

Anonymous poster hash: 49642...a0b

 

 

Jeg var slik en periode. Lei, og hadde ikke noe ønske om å fortsette å være sammen med han. Vi slo opp, men innså begge to ganske kjapt at vi hadde det bedre sammen, og da kom følelsene tilbake med sjalusi, redd for å miste han osv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler med deg. Er i samme situasjon, bare at her ble jeg nettopp dumpa (hurra!!). :)

 

Først ble jeg redd. Lurte på hvordan jeg skulle klare meg. Så innså jeg at det er hjelp å få sålenge man spør om hjelp og gjør folk oppmerksomme på at man trenger det.. Jeg innså også at det eneste livet jeg har skal ikke sløses bort på en mann som gjør meg ulykkelig. Nå er jeg enda ung (30) og kan fortsatt møte drømmemannen et sted en gang senere.. Nå skal jeg bare kose meg med ungen min og bare være oss to i mammas hus :)

 

Du kommer til å få det mye bedre uten han, det vet du i magefølelsen du også, man må bare tørre. Tenk hvor fint du kunne fått det! Bare ha som mål å ikke havne i samme fella igjen du så er det godt nok det!

 

Sender en god klem, vet hvor ekkelt det føles til tross.. :)

 

Anonymous poster hash: f646e...f02

Du er på en måte heldig du da ja! Ja, magrfølelsen sier jeg kan få det flott. For jeg vet at med tiden så kan jeg gå til den mannen jeg drømmer om. Og dette handler ikke om en forelskelse på siden. Jeg føler det er rett og det har jeg gjort daglig i alle disse årene .....

 

Huset er mitt, men har vel egentlig ikke råd til å bo alene sånn sett. Men det har jeg og den mannen snakket om og det skulle han fikse osv. Jeg er som sagt utrolig glad i mannen min. Men han er ikke min rette!!! Jeg er også ung ( 28) så ka jeg har livet foran meg. Jeg ga bort venner og fritid for denne mannen. Jeg ofret den andre mannen for han her.... Og ser jeg tilbake skulle jeg aldri gjort. Den andre mannen bor nå langt vekk , men daglig kontakt. Det endrer seg ikke. Det kommer alltid til å føles slik.....

 

Men jeg tør ikke dra. Derfor venter jeg heller til det smeller fra hans side. For å smelle, det skjer ofte, men ikke nok.... Jeg hater meg selv for å tenke slik. For han er god han her, og han prøver hardt .... Men flere og flere biter av hjertet mitt overføres til han andre.

 

Jeg er slem....

 

Anonymous poster hash: 49642...a0b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortell han det da, hva du føler så får han velge om han fortsatt vil ha deg!?

Synes i grunn synd i mannen din når du tenker slik..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Føler med deg. Er i samme situasjon, bare at her ble jeg nettopp dumpa (hurra!!). :)

 

Først ble jeg redd. Lurte på hvordan jeg skulle klare meg. Så innså jeg at det er hjelp å få sålenge man spør om hjelp og gjør folk oppmerksomme på at man trenger det.. Jeg innså også at det eneste livet jeg har skal ikke sløses bort på en mann som gjør meg ulykkelig. Nå er jeg enda ung (30) og kan fortsatt møte drømmemannen et sted en gang senere.. Nå skal jeg bare kose meg med ungen min og bare være oss to i mammas hus :)

 

Du kommer til å få det mye bedre uten han, det vet du i magefølelsen du også, man må bare tørre. Tenk hvor fint du kunne fått det! Bare ha som mål å ikke havne i samme fella igjen du så er det godt nok det!

 

Sender en god klem, vet hvor ekkelt det føles til tross.. :)

 

Anonymous poster hash: f646e...f02

Du er på en måte heldig du da ja! Ja, magrfølelsen sier jeg kan få det flott. For jeg vet at med tiden så kan jeg gå til den mannen jeg drømmer om. Og dette handler ikke om en forelskelse på siden. Jeg føler det er rett og det har jeg gjort daglig i alle disse årene .....

 

Huset er mitt, men har vel egentlig ikke råd til å bo alene sånn sett. Men det har jeg og den mannen snakket om og det skulle han fikse osv. Jeg er som sagt utrolig glad i mannen min. Men han er ikke min rette!!! Jeg er også ung ( 28) så ka jeg har livet foran meg. Jeg ga bort venner og fritid for denne mannen. Jeg ofret den andre mannen for han her.... Og ser jeg tilbake skulle jeg aldri gjort. Den andre mannen bor nå langt vekk , men daglig kontakt. Det endrer seg ikke. Det kommer alltid til å føles slik.....

 

Men jeg tør ikke dra. Derfor venter jeg heller til det smeller fra hans side. For å smelle, det skjer ofte, men ikke nok.... Jeg hater meg selv for å tenke slik. For han er god han her, og han prøver hardt .... Men flere og flere biter av hjertet mitt overføres til han andre.

 

Jeg er slem....

 

Anonymous poster hash: 49642...a0b

Du er ikke slem, du er et menneske med et følelsesliv! Jeg var glad i xn jeg og, men han brant bru etter bru.. Til slutt er det ikke noe lidenskap igjen. Mennesker er vanedyr. Jeg tror du kjenner mest på at det er fint som det er pga vanen. Noe i deg vil jo vekk fra det, en stemme som ikke passer med den vanebefengte fornuften din akkurat i øyeblikket. Life is too short sweetie.. Du høres ut som ei bra dame, ikke kast bort livet ditt.

 

Anonymous poster hash: f646e...f02

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vært med min mann i 10 år.. Elsker han, har flotte barn. Men han jobber masse. Ser han nesten aldri. Barna kun 1-2 timer daglig. Vært MYE opp og ned ..men fra starten av bet jeg det i meg...

 

Men en stor stor del av hjertet mitt er hos en jeg ble kjent med for 8 år siden. Kunne velge han da, men var ung, og blind for han jeg er med, på tross av hans problemer, løgner og svik... ( slik er det ikke nå) men.... Det er fortsatt den andte mannen jeg ønsker, savner, tenker på... Det er gjensidig..

Så her sitter jeg. Brukte hele min ungdomstid på han jeg er med. Svelget et dusin eller to med kameler.

Og en del av meg vet at her blir jeg ......

Jeg svelger furting, grinete oppførsel av svært lite. Er det veldig slemt å si jeg håper han går, eller gjør noe så vi kan ende det? Ja, det er slemt... Men etter så mye så klarer jeg ikke gå... Sjalu er han også, og hadde aldri taklet at fikk en ny. Han merket fra starten av at denne mannen var noe spesielt for meg. Han skulle bare visst

 

Gud jeg hater meg selv.... Så inderlig ....

 

Anonymous poster hash: 49642...a0b

Det er som å lese om meg selv. ALT er helt likt!

Kan ikke komme med gode råd siden jeg er like stuck selv, men du er ikke alene....😔

 

Anonymous poster hash: 0e0a2...5ad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fine svar dere :) ja livet er for kort, men denne sjalue mannen min kommer til å gjøre livet vanskelig deretter så jeg har på en måte akseptert og håper han sprekker en kraftig blemme for seg selc... For da er det åå en måte ikke min feil. Mannen min er sjalu. Tåler lite osv osv..... Det er ikke gøy . Det er slitsomt. Som sagt har jeg jo følelser for mannen min. Men ikke de følelsene jeg har som er ekte i forhold til den andre mannen som jeg vet livet hadde vært gull.... Men nå har jeg to barn og "skylder de" å være med pappaen.. Klarer kkke forklare hva jeg føler egentlig. Måtte bare få det ut, for dette suger.....

Feks med denne mannen her så må jeg skjule ting om jeg vil møte folk for han liker KUN at jeg møter jenter. Ja den typen.... Men han er en vane som dere sier. Fra jeg var ca 16, til nå... Og det er kun de siste 4 årene vi har faktisk bodd sammen. ( Pga hans problemer tidligere) . Jeg er dum. For jeg godtok så ekstremt mye!!!! Jeg svelget alt og bet tenna sammen til her jeg er idag. Hadde jeg ikke gjort det, hadde livet vært slik jeg ønsker (nå). Men samtidig tillater jeg meg ikke å tenke slik for jeg har fantastiske barn!!! Men er ikke lykkelig nei... Den mannen jeg trenger og ønsker av hele mitt hjerte forstår . Og føler det samme.... Og nesten sitter på vent for meg.... Han er min rette!

 

Får sette på en smil og starte dagen!! Godt å få det ut noe sted!

 

God påske jenter :):)

 

Anonymous poster hash: 49642...a0b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var i et ulykkelig ekteskap i 20 år, nå har  endelig  mannen gått  fra meg. Jeg turde ikke pga ungene. Jeg føler meg fri og glad og trygg, og har nå møtt min sjelevenn. Ja gresset var grønnere på andre siden, for både meg og min eks, vi var ikke bra for hverandre. Min nye kjæreste utfyller meg på alle vis….kast ikke bort livet ditt på ikke å være glad. 



Anonymous poster hash: 62b7e...fc7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

 

Jeg var i et ulykkelig ekteskap i 20 år, nå har  endelig  mannen gått  fra meg. Jeg turde ikke pga ungene. Jeg føler meg fri og glad og trygg, og har nå møtt min sjelevenn. Ja gresset var grønnere på andre siden, for både meg og min eks, vi var ikke bra for hverandre. Min nye kjæreste utfyller meg på alle vis….kast ikke bort livet ditt på ikke å være glad. 

 

Anonymous poster hash: 62b7e...fc7

 

Men du gjorde slik jeg ser for meg, å vente til HAN går..... og hver gang vi har en skikkelig krangel ( jeg blir anklaget for mye når han er usikker) så sier jeg, så gå da vel!! men nei, jeg er livet hans... så det skjer ikke. 

 

Den andre mannen vil bare rive meg vekk herfra og skape en trygghet, men søren heller!!!

 

Jeg blir for barna. og derfor er jeg slem for mannen min sin del. Som sagt er jeg utrolig glad i han, men jeg tror det kan ligge mye i at jeg er vant til at han er her. vant til alt som er. men det er ingen glede igjen. Det er bare rutiner. Vi har prøvd ja, å gjøre ting, alt slik. Han får alt han trenger. Kjærlighet, sex flere ganger i uka, men det er rutine.....

 

 

Hjertet og tankene er ikke der :(

 

Anonymous poster hash: 49642...a0b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

og jo, jeg føler meg GRUSOM som kan si slik om faren til mine barn.........

 



Anonymous poster hash: 49642...a0b
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

Jeg var i et ulykkelig ekteskap i 20 år, nå har  endelig  mannen gått  fra meg. Jeg turde ikke pga ungene. Jeg føler meg fri og glad og trygg, og har nå møtt min sjelevenn. Ja gresset var grønnere på andre siden, for både meg og min eks, vi var ikke bra for hverandre. Min nye kjæreste utfyller meg på alle vis….kast ikke bort livet ditt på ikke å være glad. 

 

Anonymous poster hash: 62b7e...fc7

 

Men du gjorde slik jeg ser for meg, å vente til HAN går..... og hver gang vi har en skikkelig krangel ( jeg blir anklaget for mye når han er usikker) så sier jeg, så gå da vel!! men nei, jeg er livet hans... så det skjer ikke. 

 

Den andre mannen vil bare rive meg vekk herfra og skape en trygghet, men søren heller!!!

 

Jeg blir for barna. og derfor er jeg slem for mannen min sin del. Som sagt er jeg utrolig glad i han, men jeg tror det kan ligge mye i at jeg er vant til at han er her. vant til alt som er. men det er ingen glede igjen. Det er bare rutiner. Vi har prøvd ja, å gjøre ting, alt slik. Han får alt han trenger. Kjærlighet, sex flere ganger i uka, men det er rutine.....

 

 

Hjertet og tankene er ikke der :(

 

Anonymous poster hash: 49642...a0b

 

Du sier at den andre mannen vil skape noe sammen med deg. Og at han venter på deg.

Hva vil dette egentlig si? Mannen din har vel for så vidt en grunn til å være sjalu ;) Du er mentalt utro og tenker mye på en annen. 

Det var ikke meningen å dømme deg, ville bare forsvare mannens sjalusi litt ;)

Jeg har dessverre ingen gode råd til deg, men jeg håper du finner ut av hva du vil og får et lykkelig liv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

 

Jeg var i et ulykkelig ekteskap i 20 år, nå har  endelig  mannen gått  fra meg. Jeg turde ikke pga ungene. Jeg føler meg fri og glad og trygg, og har nå møtt min sjelevenn. Ja gresset var grønnere på andre siden, for både meg og min eks, vi var ikke bra for hverandre. Min nye kjæreste utfyller meg på alle vis….kast ikke bort livet ditt på ikke å være glad. 

 

Anonymous poster hash: 62b7e...fc7

 

Men du gjorde slik jeg ser for meg, å vente til HAN går..... og hver gang vi har en skikkelig krangel ( jeg blir anklaget for mye når han er usikker) så sier jeg, så gå da vel!! men nei, jeg er livet hans... så det skjer ikke. 

 

Den andre mannen vil bare rive meg vekk herfra og skape en trygghet, men søren heller!!!

 

Jeg blir for barna. og derfor er jeg slem for mannen min sin del. Som sagt er jeg utrolig glad i han, men jeg tror det kan ligge mye i at jeg er vant til at han er her. vant til alt som er. men det er ingen glede igjen. Det er bare rutiner. Vi har prøvd ja, å gjøre ting, alt slik. Han får alt han trenger. Kjærlighet, sex flere ganger i uka, men det er rutine.....

 

 

Hjertet og tankene er ikke der :(

 

Anonymous poster hash: 49642...a0b

 

Du sier at den andre mannen vil skape noe sammen med deg. Og at han venter på deg.

Hva vil dette egentlig si? Mannen din har vel for så vidt en grunn til å være sjalu ;) Du er mentalt utro og tenker mye på en annen. 

Det var ikke meningen å dømme deg, ville bare forsvare mannens sjalusi litt ;)

Jeg har dessverre ingen gode råd til deg, men jeg håper du finner ut av hva du vil og får et lykkelig liv :)

 

Jeg forstår mannen min godt, ang sjalusi, men problemet med sjalusien til min mann er hvis jeg ikke svarer på sms raskt nok. Hvis jeg drar ut, så har jeg GARANTERT gjort noe galt. Skal jo sies at den andre mannen er over 60 mil unna.... noe han vet veldig godt selv.

 

Så jeg forstår mannen til en viss grad :)  men å dømme meg for utroskap et par ganger i mnd ( som han gjør) Det er jo slitsomt det også, når jeg ikke gjør noe her jeg sitter dag ut og dag inn.....

 

Anonymous poster hash: 49642...a0b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at du må ta en beslutning, du må simpelthen velge en av de helt og holdent. Du kan ikke fortsette å holde han ene på gress og samtidig være mentalt utro mot din mann.

 

Enten velger du han andre og går fra mannen din, eller så satser du på din mann og kutter han andre helt ut, ikke noe kontakt mer, for så lenge du tveholder i han og idéen om "det som kunne vært", vil det gå utover ditt ekteskap. For som det sies, gresset gror når og hvor det vannes..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at du må ta en beslutning, du må simpelthen velge en av de helt og holdent. Du kan ikke fortsette å holde han ene på gress og samtidig være mentalt utro mot din mann.

 

Enten velger du han andre og går fra mannen din, eller så satser du på din mann og kutter han andre helt ut, ikke noe kontakt mer, for så lenge du tveholder i han og idéen om "det som kunne vært", vil det gå utover ditt ekteskap. For som det sies, gresset gror når og hvor det vannes..

Jeg vet hvem jeg vil være med til jeg blir gammel og grå. Jeg vet også at jeg finnes ikke sterk nok til å være den som går. Jeg har rett og slett grodd fast, og jeg vet at han er jeg med nå skal lage et HELVETE om det blir slutt for som han selv sier skal jeg ALDRI ha noe mann nær meg. Så... ja.. 

 

Anonymous poster hash: 49642...a0b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

Jeg tenker at du må ta en beslutning, du må simpelthen velge en av de helt og holdent. Du kan ikke fortsette å holde han ene på gress og samtidig være mentalt utro mot din mann.

 

Enten velger du han andre og går fra mannen din, eller så satser du på din mann og kutter han andre helt ut, ikke noe kontakt mer, for så lenge du tveholder i han og idéen om "det som kunne vært", vil det gå utover ditt ekteskap. For som det sies, gresset gror når og hvor det vannes..

Jeg vet hvem jeg vil være med til jeg blir gammel og grå. Jeg vet også at jeg finnes ikke sterk nok til å være den som går. Jeg har rett og slett grodd fast, og jeg vet at han er jeg med nå skal lage et HELVETE om det blir slutt for som han selv sier skal jeg ALDRI ha noe mann nær meg. Så... ja..

 

Anonymous poster hash: 49642...a0b

Hvis du selv er uten tvil, så synes jeg ikke du bør la din manns "trusler" stoppe deg!

 

Du har muligheten til å få det livet du ønsker deg, med den mannen du vil ha, MEN det er ingen andre enn deg som kan få det til å bli til en virkelighet. Det blir sikkert tøft i starten, men er ikke det verdt det på sikt? Kanskje alt har endret seg om ti år, slik at din mann velger å gå, så du slipper å ta denne beslutningen, men det er ikke sikkert at din venn vil vente så lenge.

 

Jeg synes uansett at hvis du velger å bli, bør du slutte å dyrke følelsene for din venn og kutte all kontakt med han. Ut av respekt for både han og ikke minst din mann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velger jeg min mann, så selvsagt lar jeg han andre gå... Men som han sier så kommer han ikke til å gå. men jeg år bare tenke hva jeg skal gjøre. Det er søren meg hardt! hadde han gått selv, så hadde det ikke vært like vondt. Noe selvfølgelig!! for vi har tross alt mange år på bakbeina sammen men..



Anonymous poster hash: 49642...a0b
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han vil sikkert aldri forlate deg, for han vet han aldri vil kunne skaffe seg ei annen som vil finne seg i alt tullet hans.

 

Jeg ble trist av innlegget ditt.



Anonymous poster hash: 20ef7...342
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

 

Jeg var i et ulykkelig ekteskap i 20 år, nå har endelig mannen gått fra meg. Jeg turde ikke pga ungene. Jeg føler meg fri og glad og trygg, og har nå møtt min sjelevenn. Ja gresset var grønnere på andre siden, for både meg og min eks, vi var ikke bra for hverandre. Min nye kjæreste utfyller meg på alle vis….kast ikke bort livet ditt på ikke å være glad.

 

Anonymous poster hash: 62b7e...fc7

 

Men du gjorde slik jeg ser for meg, å vente til HAN går..... og hver gang vi har en skikkelig krangel ( jeg blir anklaget for mye når han er usikker) så sier jeg, så gå da vel!! men nei, jeg er livet hans... så det skjer ikke.

 

Den andre mannen vil bare rive meg vekk herfra og skape en trygghet, men søren heller!!!

 

Jeg blir for barna. og derfor er jeg slem for mannen min sin del. Som sagt er jeg utrolig glad i han, men jeg tror det kan ligge mye i at jeg er vant til at han er her. vant til alt som er. men det er ingen glede igjen. Det er bare rutiner. Vi har prøvd ja, å gjøre ting, alt slik. Han får alt han trenger. Kjærlighet, sex flere ganger i uka, men det er rutine.....

 

 

Hjertet og tankene er ikke der :(

 

Anonymous poster hash: 49642...a0b

Min mor valgte å være sammen med min far til jeg flyttet ut, for min skyld. Trivdes ikke hjemme. For visste ikke ting var bra og at mamma ikke var lykkelig. Mistet respekten for henne også i tenårene, pappa respekterte henne jo ikke heller og hun tok det. Og jeg ønsket at hun hadde tatt meg med og flyttet. Har bedre forhold til begge to nå som de har gått fra hverandre og blitt bedre og lykkeligere mennesker på hver sin kant. Ikke bli for barna. Ikke sikkert du gjør de en tjeneste i det hele tatt. Barn trives best med lykkelige foreldre.

 

Anonymous poster hash: 30888...f49

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Han vil sikkert aldri forlate deg, for han vet han aldri vil kunne skaffe seg ei annen som vil finne seg i alt tullet hans.

 

Jeg ble trist av innlegget ditt.

 

Anonymous poster hash: 20ef7...342

Jeg vet. Desverre jeg vet... Folk hadde gått for LENGE siden, men da jeg var 16+ så blr jeg "avhengig " av han. Selv med mange kameler å svelge. Og nå har det bare blitt sånn. Han er en god mann. Gjør det han kan for oss. Smiler masse i hverdagen vi. Absolutt. Leker med barna hele tiden, den ene dagen i uka han har fri er vi rask med å finne på artige ting... Men... Lykkelig? Nei det er jeg ikke. For mine barn ja, men det stopper nok der.

 

Min mor ventet også i flere år med å gå fra pappa, enda hu visste han var utro i alle år. Jeg ble kjempe glad da de gikk fra hverandre , men barna mine ser aldri krangling, ser ikke mye negativt. Men jeg vet samtidig hva jeg vil.., bare redd det aldri kan skje.

 

Hadde jeg satt meg ned nå og sagt tø han jeg vil gå, så hadde han kkke skjønt NOE... for ting virker så greit.

 

Æsj for en røre!!!

 

Anonymous poster hash: 49642...a0b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

Han vil sikkert aldri forlate deg, for han vet han aldri vil kunne skaffe seg ei annen som vil finne seg i alt tullet hans.

 

Jeg ble trist av innlegget ditt.

 

Anonymous poster hash: 20ef7...342

Jeg vet. Desverre jeg vet... Folk hadde gått for LENGE siden, men da jeg var 16+ så blr jeg "avhengig " av han. Selv med mange kameler å svelge. Og nå har det bare blitt sånn. Han er en god mann. Gjør det han kan for oss. Smiler masse i hverdagen vi. Absolutt. Leker med barna hele tiden, den ene dagen i uka han har fri er vi rask med å finne på artige ting... Men... Lykkelig? Nei det er jeg ikke. For mine barn ja, men det stopper nok der.

 

Min mor ventet også i flere år med å gå fra pappa, enda hu visste han var utro i alle år. Jeg ble kjempe glad da de gikk fra hverandre , men barna mine ser aldri krangling, ser ikke mye negativt. Men jeg vet samtidig hva jeg vil.., bare redd det aldri kan skje.

 

Hadde jeg satt meg ned nå og sagt tø han jeg vil gå, så hadde han kkke skjønt NOE... for ting virker så greit.

 

Æsj for en røre!!!

 

Anonymous poster hash: 49642...a0b

Tro meg barna skjønner eller vil skjønne. Ikke lur deg selv med det. Ikke bli som din mor.

 

Anonymous poster hash: 30888...f49

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...