Konfirmasjon til besvær

[Anonym bruker]

Hei!

 

Første gangen jeg skriver i ett forum som dette, så litt spent

 

Jeg er oppe i en litt kinkig situasjon. Jeg og min kjæreste jobber med å komme sammen igjen etter hans eldste barn (og ekskone) klarte splitte oss for en tid tilbake. Han har to runder med barn og tilsvarende antall ekser. Eldste med første kone skal konfirmeres nå, men det er for tidlig i vår "komme sammen prosess" til at jeg skal være med.

 

Jeg får nå vite at hans eks nummer to, altså mor til søskenet, skal være med i konfirmasjonen. Siden hun er mor til søskenet. De har ellers ikke noe kontakt, og hun flyttet ut når barnet var under året og hadde ingen nær relasjon til konfirmanten.

 

Jeg har selv ingen barn og kjæresten vil ikke ha flere, men tilbyr meg at vi skal bygge familie sammen med hans barn (minsten var 3 år når vi ble kjent, og vi fikk et fantastisk forhold). Og det skal være kjernen. (Liksom...)

 

Men da skurrer det veldig for meg at eks nr. to skal være med i konfirmasjon og ta del i milepælene i livet eldstemann, til det som skal være min fremtidige (og foregående) families historie.

 

Skal bildene som blir tatt være av Mamma, konfirmant og Pappa omkranset av Mammas mann gjennom mange år og halvsøsken de har fått. Og ved Pappas side skal halvsøsken og eks nr to stå? Hva om jeg skulle være i konfirmasjonen. Skulle vi begge (meg og eks nr tp) stått ved Pappas side?

 

Retoriske spørsmål, men for meg blir det helt rart. Hva synes dere?

 

 

Anonymous poster hash: 37eb2...2a2

Anonymous poster hash: 37eb2...2a2

[Anonym bruker]

Gi blaffen! Svelg kameler. Men ja, hadde vel ikke vært så rart om dere alle var på samme bilde dersom du og mannen var kommet lengre i deres bli sammen igjen prosess.

Antar at søsken som har med mor (kone 2) kan trenge noen til å "passe på seg" også?

Og, uansett - dersom noen andre mener at det er greit/normalt at denne mammaen er med så forsøk å la være å tenke mer på avgjørelsen!

 

Anonymous poster hash: 4f078...e24

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg vil bare si at du beveger deg ut på et minefelt, der du kommer til å oppleve å bli tilsidesatt mange ganger. 

Jeg har selv vært i et forhold akkurat som deg... 2 kull med barn, og 2 ekser. 

Jeg hadde mange nedturer i det forholdet, nettopp fordi man plutselig må forholde seg til en storfamilie der du selv på står på utsiden og ser inn.

Jeg vet ikke hvor gammel du er, men det som slår meg. Vil du ha egne barn?

 

Det kommer til å bli ...mange... slike dilemmaer fremover.

Og du må svelge mange kameler. Jeg selv har svelget så mange at kamelhårene svei i halsen etterhvert...

Jeg tenker at du er ei ålreit dame, med god innstiling og vil prøve å få det til å funke. 

Men som mange av oss damer, tenker vi på alle andre enn oss selv, og da sitter vi der med skjegget full av postkasser til slutt.

 

 

Anonymous poster hash: 488d9...ce5

[smiia]

Vil bare slenge meg på dette svaret, og egentlig si det enda sterkere.

Her synes jeg du i for stor grad er villig til å sette deg selv til side. Mannen viser veldig liten vilje til å ta hensyn til deg/deres forhold: HAN føler seg ferdig med å få barn, og det må du bare godta. Det med at eks nr 2 skal i konfirmasjon og ikke du virker også veldig rart, virker ikke som om jan tar deg og deres forhold på alvor.

Her vil jeg rett og slett råde deg til å fortsette å lete etter drømmeprinsen. Finn en uten så mye bagasje, som ønsker å ta hensyn til deg og gjøre deg til en del av sitt liv, og som ønsker å få barn med deg

 

Hei.

Jeg vil bare si at du beveger deg ut på et minefelt, der du kommer til å oppleve å bli tilsidesatt mange ganger.

Jeg har selv vært i et forhold akkurat som deg... 2 kull med barn, og 2 ekser.

Jeg hadde mange nedturer i det forholdet, nettopp fordi man plutselig må forholde seg til en storfamilie der du selv på står på utsiden og ser inn.

Jeg vet ikke hvor gammel du er, men det som slår meg. Vil du ha egne barn?

 

Det kommer til å bli ...mange... slike dilemmaer fremover.

Og du må svelge mange kameler. Jeg selv har svelget så mange at kamelhårene svei i halsen etterhvert...

Jeg tenker at du er ei ålreit dame, med god innstiling og vil prøve å få det til å funke.

Men som mange av oss damer, tenker vi på alle andre enn oss selv, og da sitter vi der med skjegget full av postkasser til slutt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 488d9...ce5

[Anonym bruker]

Hei HI.

Dette er bare begynnelsen på hvordan livet ditt med denne mannen vil bli.

Disse barna og deres mødre vil alltid være en kjempestor del av livet hans. Orker du det?

Mitt råd til deg er å finne deg en mann som vil satse på deg, som vil ha barn med deg og som ikke har fullt så mye og dra på.

Og tro meg de finnes de også!

Anonymous poster hash: c950b...569

[Anonym bruker]

For meg er det heeeelt ulogisk at eksen hans (som ikke er mor til konfirmanten) skal være med i konfirmasjonen? Hva i alle dager gjør hun der?? Hun har ingenting der å gjøre!
Er det fordi hun er mor til søskenet til konfirmanten? Når dette barnet er hos far, så er det hos far, og da skal vel ikke moren være der? Det er vel det som kalles DELT omsorg?? Nei vettu hva, dette hadde jeg aldri funnet meg i. Han må få eksene ut av livet sitt, ærlig talt. Jeg er selv stemor, og har brukt noen år på å finne min plass, men det som er helt sikkert, er at mannen min og eksen (barnas mor) ikke har noenting med hverandre å gjøre, annet enn rent praktisk med byttedager osv. Det er ikke normalt å ha eksene så tett innpå. En annen ting: Dette med at han ikke vil gi deg barn må du ikke godta viss du ønsker deg barn. Viss han virkelig elsker deg, så vil han akseptere at du ønsker deg barn, og gi deg det. For meg virker det veldig egoistisk av ham å ikke gi deg barn. Hans barn vil aldri bli dine barn, og de vil aldri føles som dine barn for deg. Du får ikke samme båndet til dem som til dine egne. Og tenk om du er 50 år og det blir brudd, og du har valgt å ikke få barn med ham? Da er du singel og barnløs, for gammel til å få barn, og står HELT alene i verden! Nei dette må du tenke nøøøøye gjennom kjære deg. Lykke til!

Anonymous poster hash: cd12b...770

[Anonym bruker]

Hei!

 

Takk for tilbakemeldingene.

 

Dere setter ord på mange av de vanskeligeste tankene jeg har med å være med i/på siden av en familiekonstelasjon som dette. Vi er der nå at jeg setter hardt mot hardt ifht å få egne barn. Og så får det briste eller bære.

Anonymous poster hash: 37eb2...2a2

[Anonym bruker]

Bra :-) Man må være en fighter for å få slike forhold til å funke. 

 

Jeg selv har vært i 2 sånne forhold.. tilsammen utgjør de 8 år. Jeg har måtte holde hodet iskaldt mange ganger.

 

Har sett på 1 mann og 4 koner... ble virkelig fasinert av det, for jeg kan på en måte sammenligne meg med deres situasjon. Eneste forskjellen er at mannen har på "en måte" avsluttet det første forholdet :-)

"på en måte".... for det er jo det vi ste/bonus/bio er.... en stor familie....

Anonymous poster hash: 488d9...ce5