Flere barn...

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg har en fra tidligere forhold og min mann har to.

Problemet er at min mann ønsker seg svært gjerne et barn med meg. Men jeg synes vi har mer en nok. 

Klart jeg skulle ønske meg et lite nurk til jeg. Jeg har jo bare "1" i sånn forstand.

Men jeg blir helt paff når vi har alle barna. Kjenner energien suges ut av meg.

Det skal nevnes at den ene av hans barn krever ekstra oppmerksomhet (utagerende og div). Men de helgene vi har alle, så holder det som prevensjon for meg  :-)

Men min mann er ikke glad for denne beslutningen, han er grinete. Og hver gang vi snakker om barn blir det gørr stemning.

 

Jeg har lest her, og det blir jo ikke akk lettere med felles.

Noen ganger synes jeg det er sårt også.... rart å tenke at jeg ikke skal ha flere barn... Den voksne i meg sier at vi får klare oss med de vi har. Men den egoistiske vil jo ha en til.

 

Hmmm.... vanskelige greier.

Flere i samme situasjon?

 

Anonymous poster hash: 5d3a6...34f

Anonymous poster hash: 5d3a6...34f

[Anonym bruker]

Kanskje dere kan gi det et par år og se?

Jeg leser endel her inne, og tror at det er mange utfordringer med slike familier og et fellesbarn gir flere å ta med i regnestykket.

 

Jeg tror og at de barna dere allerede har kan føle seg "sviktet" på et vis om det kommer en felles baby som får bo der hele tiden.

Hvordan tror du at barna dere har vil reagere på et søsken, vil de bli glade for dette? Det ville jeg ha tenkt mest på.

Anonymous poster hash: 90c60...823

[Anonym bruker]

 

Hei.

Jeg har en fra tidligere forhold og min mann har to.

Problemet er at min mann ønsker seg svært gjerne et barn med meg. Men jeg synes vi har mer en nok. 

Klart jeg skulle ønske meg et lite nurk til jeg. Jeg har jo bare "1" i sånn forstand.

Men jeg blir helt paff når vi har alle barna. Kjenner energien suges ut av meg.

Det skal nevnes at den ene av hans barn krever ekstra oppmerksomhet (utagerende og div). Men de helgene vi har alle, så holder det som prevensjon for meg  :-)

Men min mann er ikke glad for denne beslutningen, han er grinete. Og hver gang vi snakker om barn blir det gørr stemning.

 

Jeg har lest her, og det blir jo ikke akk lettere med felles.

Noen ganger synes jeg det er sårt også.... rart å tenke at jeg ikke skal ha flere barn... Den voksne i meg sier at vi får klare oss med de vi har. Men den egoistiske vil jo ha en til.

 

Hmmm.... vanskelige greier.

Flere i samme situasjon?

 

Anonymous poster hash: 5d3a6...34f

 

Skjønner problemstillingen, og kjenner meg godt igjen i at når man er en familie med dine og mine barn så suges energien ut, og overskuddet til å få en ny er ikke akkurat så stor da. Så har man mer enn nok med de man har, så skal man ikke skaffe seg flere. Barn krever mye av deg, og sånn skal det være, men man velger hvor mange man er klar for

Har selv en fra før, og med 2 bonusbarn så er familien stor nok som den er.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8c9e4...3eb