Hverdagsøkonomi og hverdag generelt...

[Anonym bruker]

Jeg håper at noen i samme situasjon har noen råd å komme med. Er samboer med en som har fire barn, hvorav kun to er hos oss annen hver uke. Jeg har selv et barn. Faren til mitt barn døde for noen år siden. Hvordan løser dere hverdags økonomien? Fra jeg flyttet inn har han ikke bidratt med en krone, jeg tror knapt han har kjøpt et brød. Jeg har stått for alt av mat, vaskepulver, tannkrem osv osv i over et år.... Dette fordi han har hatt en veldig presset økonomi siden han betaler mye i barnebidrag på de to ungene han ikke har kontakt med. Jeg vet det høres helt idiotisk ut. Til å begynne med gjorde jeg det vel fordi jeg syntes synd i han og ikke ville at hans unger skulle sulte. Nå har det blitt en vane ser det ut til. Jeg har tatt dette opp med han mange ganger. Da sier han at han har jo ikke penger, og at det verste han vet er å gå i butikken. Nå er jeg luta lei dette! Det går ut over min unge. Jeg har jo aldri en krone til overs hverken til mitt barn eller meg selv. Samboeren min går nå over i en ny stilling der han vil tjene 200.000 mer i året enn meg. Jeg har sagt til han at nå får han sannelig bidra mer og fikk til svar at han fikk PRØVE på det..... Jeg lurer på om jeg rett og slett må gå til det skrittet å kun handle inn til barnet mitt og meg selv for å få han til å innse dette. Eller utnytter han meg bare??

 

En annen ting er at når han har sine unger skal vi liksom være en stor lykkelig familie., Når det kun er mitt barn her så lever han ungkarlivet. Han er borte på guttetur de helgene han ikke har ungene, jobber lenge og er alltid for sliten til å gjøre noe sammen med min unge. Jeg opplever han også som veldig kritisk til mitt barn, bla. mener han at det er mitt barn sin feil at det er litt overvektig. Barnet mitt er 7 år! Jeg orker ikke dette stort lenger. Kjenner dette gnager hele tiden, med det resultat at han beskylder meg for å være sur og vanskelig. Jeg er vel ikke vanskelig som setter krav? Nå skal vi ut av en alt for trang leilighet, har skrevet kontrakt på en større leilighet. Men jeg vet ikke om jeg har lyst til dette mer. Klart det har slitt ekstra at vi har levd trangt, men jeg tror ikke han blir voksen å innser det ene og det andre bare fordi vi flytter. Jeg føler meg utnyttet, sliten og lei, men er vel redd for å gå ut av dette forholdet å bli alene igjen:( Hvilke krav kan jeg egentlig stille her? Hva kan jeg gjøre for å virkelig sette ned foten?

Anonymous poster hash: 05f9d...489

Anonymous poster hash: 05f9d...489

[Anonym bruker]

Kjære deg, hvorfor har du gått inn i et forhold til en mann med fire barn? Som ikke gidder å være sammen med deg og ditt barn de helgene dere er alene?

Hva går hans penger egentlig til, hvem betaler husleie, strøm og eventuelle lån?

 

Jeg synes at du ikke fortjener dette, og det ser du vel også selv.

Anonymous poster hash: 1628b...0c7

[Anonym bruker]

Han har råd til å leve ungkarslivet og reise på gutteturer de helgene barna hans ikke er hos dere, men han har ikke råd til å være med å betale for mat på bordet?? Hæ?

For en selvsentrert og egoistisk mann!! Her må du ta en skikkelig alvorsprat, og for deg og barnet ditt sin del høres det ut som at du burde gjøre det slutt!

 

Anonymous poster hash: c8782...e22

[høstbaby2011]

Sier jeg også, hvordan har han tåd til å leve ungkarslivet når han er blakk???

[høstbaby2011]

*råd

[Anonym bruker]

Ja si det. Jeg visste jo at han hadde fire barn og nettopp derfor trodde jeg at han var en voksen mann som visste hva det ville si å ha unger. Mitt barn har jo som sagt ingen far i live så han trenger jo en fars figur så dumme meg tenkte at denne mannen ville bli det nettopp fordi han har så mange unger selv. Men det er han overhode ikke for min unge! Hans "unnskyldning" til disse gutteturene er at den aktiviteten han driver med kun kan gjøres om vinteren og at sesongen er så kort, og at jeg visste alt dette da vi ble sammen. Det kan så være, men jeg visste ikke at det innebar at jeg måtte forsørge tre stykker utenom meg selv og mitt barn. Han lar gjerne disse guttegreiene gå på bekostning av å betale egne regninger, med det resultat at all gjelden hans er på randen av inkasso. Også her har jeg trådt til en rekke ganger og betalt regninger for han, dumme meg. Vi deler på husleie der også strøm er inkludert, har ingen felles lån heldigvis. Men jeg er i bunn og grunn fortsatt alenemor, og jeg har jo ingen overflod av penger. Siden far er død mottar jeg ikke barnebidrag, men minstesats i barnepensjon utover min ordinære lønn. I tillegg til at jeg sitter igjen med en god del gjeld etter barnet mitt sin far, så det sier seg vel selv at dette har jeg ikke lenger råd til. Jeg vet at jeg har vært en skikkelig godfjott og jeg aner ikke hvorfor det er så vanskelig å gå fra han. Men jeg har jo tross alt følelser for fyren. Jeg har begynt å tvile på meg selv, siden han kaller meg vanskelig, sur og at jeg skal krangle om bagateller. Jeg begynner jo å lure på om jeg virkelig er vanskelig. Men dette er vel ikke bagateller? Jeg postet vel egentlig dette innlegget for å få en bekreftelse på at det ikke er noe feil med meg...

Om vi bare skal være en familie annen hver uke når han har sine unger, og ikke bidrar økonomisk overhodet ser jeg ikke helt vitsen i dette lenger. Men det er vanskelig å bryte ut:( Takk for at dere svarte meg:)

Anonymous poster hash: 05f9d...489

[Anonym bruker]

 

Ja si det. Jeg visste jo at han hadde fire barn og nettopp derfor trodde jeg at han var en voksen mann som visste hva det ville si å ha unger. Mitt barn har jo som sagt ingen far i live så han trenger jo en fars figur så dumme meg tenkte at denne mannen ville bli det nettopp fordi han har så mange unger selv. Men det er han overhode ikke for min unge! Hans "unnskyldning" til disse gutteturene er at den aktiviteten han driver med kun kan gjøres om vinteren og at sesongen er så kort, og at jeg visste alt dette da vi ble sammen. Det kan så være, men jeg visste ikke at det innebar at jeg måtte forsørge tre stykker utenom meg selv og mitt barn. Han lar gjerne disse guttegreiene gå på bekostning av å betale egne regninger, med det resultat at all gjelden hans er på randen av inkasso. Også her har jeg trådt til en rekke ganger og betalt regninger for han, dumme meg. Vi deler på husleie der også strøm er inkludert, har ingen felles lån heldigvis. Men jeg er i bunn og grunn fortsatt alenemor, og jeg har jo ingen overflod av penger. Siden far er død mottar jeg ikke barnebidrag, men minstesats i barnepensjon utover min ordinære lønn. I tillegg til at jeg sitter igjen med en god del gjeld etter barnet mitt sin far, så det sier seg vel selv at dette har jeg ikke lenger råd til. Jeg vet at jeg har vært en skikkelig godfjott og jeg aner ikke hvorfor det er så vanskelig å gå fra han. Men jeg har jo tross alt følelser for fyren. Jeg har begynt å tvile på meg selv, siden han kaller meg vanskelig, sur og at jeg skal krangle om bagateller. Jeg begynner jo å lure på om jeg virkelig er vanskelig. Men dette er vel ikke bagateller? Jeg postet vel egentlig dette innlegget for å få en bekreftelse på at det ikke er noe feil med meg...

Om vi bare skal være en familie annen hver uke når han har sine unger, og ikke bidrar økonomisk overhodet ser jeg ikke helt vitsen i dette lenger. Men det er vanskelig å bryte ut:( Takk for at dere svarte meg:)

 

Anonymous poster hash: 05f9d...489

Uff da, det ser ut til at du må begynne å jobbe med å bli mer glad i deg selv. Siden du forteller at du også sitter igjen med gjeld etter ditt barns far, ser det ut til at du kanskje kan ha et mønster med å være godtroende og ikke forvente nok av mennene du har i livet ditt?

Hvis du kunne ta noen skritt tilbake og se situasjonen din litt på avstand, ville du se hvor ille du lar deg selv bli behandlet, og du ville ristet deg selv og bedt deg om å våkne.

Jeg tror som sagt du må begynne med å bli mer glad i deg selv og virkelig føle at du fortjener bedre, så vil du bryte mønsteret med å velge menn som utnytter deg.

Ta tak i situasjonen din, ikke la frykt og dårlig selvtillit holde deg tilbake. Vær modig for sønnen din sin del.

Lykke til, varme tanker.

 

Anonymous poster hash: f2aad...639

[Anonym bruker]

 

Ja si det. Jeg visste jo at han hadde fire barn og nettopp derfor trodde jeg at han var en voksen mann som visste hva det ville si å ha unger. Mitt barn har jo som sagt ingen far i live så han trenger jo en fars figur så dumme meg tenkte at denne mannen ville bli det nettopp fordi han har så mange unger selv. Men det er han overhode ikke for min unge! Hans "unnskyldning" til disse gutteturene er at den aktiviteten han driver med kun kan gjøres om vinteren og at sesongen er så kort, og at jeg visste alt dette da vi ble sammen. Det kan så være, men jeg visste ikke at det innebar at jeg måtte forsørge tre stykker utenom meg selv og mitt barn. Han lar gjerne disse guttegreiene gå på bekostning av å betale egne regninger, med det resultat at all gjelden hans er på randen av inkasso. Også her har jeg trådt til en rekke ganger og betalt regninger for han, dumme meg. Vi deler på husleie der også strøm er inkludert, har ingen felles lån heldigvis. Men jeg er i bunn og grunn fortsatt alenemor, og jeg har jo ingen overflod av penger. Siden far er død mottar jeg ikke barnebidrag, men minstesats i barnepensjon utover min ordinære lønn. I tillegg til at jeg sitter igjen med en god del gjeld etter barnet mitt sin far, så det sier seg vel selv at dette har jeg ikke lenger råd til. Jeg vet at jeg har vært en skikkelig godfjott og jeg aner ikke hvorfor det er så vanskelig å gå fra han. Men jeg har jo tross alt følelser for fyren. Jeg har begynt å tvile på meg selv, siden han kaller meg vanskelig, sur og at jeg skal krangle om bagateller. Jeg begynner jo å lure på om jeg virkelig er vanskelig. Men dette er vel ikke bagateller? Jeg postet vel egentlig dette innlegget for å få en bekreftelse på at det ikke er noe feil med meg...

Om vi bare skal være en familie annen hver uke når han har sine unger, og ikke bidrar økonomisk overhodet ser jeg ikke helt vitsen i dette lenger. Men det er vanskelig å bryte ut:( Takk for at dere svarte meg:)

 

Anonymous poster hash: 05f9d...489

Uff da, det ser ut til at du må begynne å jobbe med å bli mer glad i deg selv. Siden du forteller at du også sitter igjen med gjeld etter ditt barns far, ser det ut til at du kanskje kan ha et mønster med å være godtroende og ikke forvente nok av mennene du har i livet ditt?

Hvis du kunne ta noen skritt tilbake og se situasjonen din litt på avstand, ville du se hvor ille du lar deg selv bli behandlet, og du ville ristet deg selv og bedt deg om å våkne.

Jeg tror som sagt du må begynne med å bli mer glad i deg selv og virkelig føle at du fortjener bedre, så vil du bryte mønsteret med å velge menn som utnytter deg.

Ta tak i situasjonen din, ikke la frykt og dårlig selvtillit holde deg tilbake. Vær modig for sønnen din sin del.

Lykke til, varme tanker.

 

Anonymous poster hash: f2aad...639

 

Tusen takk for ditt svar. Du har nok veldig mye rett i det du skriver. Jeg har nok for dårlig tro på meg selv og har tatt til takke med alt for lite. Jeg skal forsøke å jobbe med det, men er ikke alltid så lett å bryte et mønster.

 

Varme tanker tilbake:)

 

Anonymous poster hash: 05f9d...489

[Helene Harepus]

Må si meg enig med alle de andre som har svart her, du fortjener en ordentig mann og ikke en som oppfører seg som en unge uten ansvar.. Et forhold skal ikke være slik at den ene gir alt, mens den andre bare tar og tar.. Og det tror jeg du vet også innerst inne. Jeg skjønner at innarbeidede mønstre er ikke alltid like lette å bryte, men du har alt å vinne her. Har du en familie som kan hjelpe deg med å komme deg ut av dette? Da tenker jeg som du kan bo midlertidig hos mens du finner egen leilighet?

[Anonym bruker]

Kom deg bort derfra..... for guds skyld!!!! 

Det er ikke verdt det, du fortjener, og finner helt garantert en mann som er voksen.

Å prøve å snu han du bor med kommer til å kreve så mye fra deg at det er ikke verdt det til slutt!

Jeg tenker på barnet ditt... 

på en merkelig måte så skjønner barn hva du føler, til og med når du gjør alt for å skjule det. H*n har fortjent en mor som er lykkelig

 

Anonymous poster hash: da4f8...fc9