Samlivsbrudd baby. Erfaringer?

[Babymammaen]

Jeg har bestemt meg for å flytte fra samboeren min. Vi har ei lita jente sammen på litt over halvåret. Jeg har funnet ut at det er det eneste rette. Jeg elsker han ikke lengre:( Han har også et barn fra før på seks år som bor 50 prosent hos oss. Jeg har så mange tanker for tida og lurer på om det er noen andre der ute med erfaringer? Hvordan gjorde dere det? Hvordan har det gått?

 

Jeg har forferdelig dårlig samvittighet fordi jeg vil flytte. Da tar jeg jo med meg dattera vår. Jeg har forsatt permisjon så det er jo meg hu har vært mest sammen med i sitt liv. Samboeren min har tatt veldig lite ansvar for dattera vår. Han tar ikke initiativ til noe uten at han blir spurt så jeg føler det blir rart hvis hu skal bo igjen hos han. Men han er jo glad i hu så jeg får så dårlig samvittighet hvis jeg tar hu med meg. Han skal ut i perm etterhvert også og jeg veit ikke om det er best å flytte før eller etter? Noen som har noen tanker? Hvordan gjør man det med perm hvis jeg og dattera mi har flytta? Jeg vil jo ikke ta fra han pappapermen... Har også blitt redd for at hvis han skulle kreve å få omsorgen og går til retten så får han den fordi han har et barn fra før og de ikke vil skille søsken... Blitt så redd for det også Jeg veit det er barnets beste man skal tenke på. Og selv om jeg blir helt ødelagt av å tenke på hvordan det hadde vært å bo uten jenta mi så tror jeg at det ikke bare er mitt beste, men også barnets beste at hun bor med meg. Men det betyr ikke at jeg mener han er noen dårlig far. Sikkert mange som syns det er teit å mene at hun vil ha det best hos meg. Og jeg burde vel forklare hvorfor. Men vil ikke ikke legge ut altfor mange detaljer i tilfelle noe skulle bli gjenkjent. Ta gjerne kontakt på pm også Det var ikke sånn det skulle bli. Jenta mi skulle vokse opp hos begge foreldrene. Uff:(

[Anonym bruker]

Hun har det best hos deg. Og ingen barn under 1 år skal være på overnattingsbesøk hos andre enn hovedomsorgspersonen. Det blir nok til at hun er hos pappaen på dagene når han har permisjon og så henter du henne på ettermiddagene.
Jeg er litt i samme situasjon. Sliter med forholdet men har ikke gitt helt opp ennå. 

Anonymous poster hash: 21172...fc3

[Skogsprinsessa]

Ingen tvil om at hun må bo hos deg! Du er jo hennes hovedomsorgsperson! Tilknytningen til deg er mye viktigere enn å bo med søsken.

[Babymammaen]

Hva hvis det blir brudd etter pappapermen... Hva tenker dere da? Er han hovedomsorgsperson da? Har foreløpig ikke flyttet fra hverandre.

[Skogsprinsessa]

Hovedomsorgsperson er han nok ikke, men dere vil sikkert være mer likestilt!

[otlitappap]

Han er vel strengt tatt like mye ovedomsorgsperson som deg. At han ikke har deltatt like mye, etter din mening, kan jo være at du ikke har latt han delta. Ofte er det slik at menn ikke får delta på samme måte når ungene er så små fordi det er mødrene som ammer og har lengst permisjon. Om du går fra han må du regne med at barnet er på overnatting hos faren, også når barnet er under et år. Det er ingen problem med det. Du må også regne med 50% deling av samværet, eller at han kan få mer. Om du flytter og barnet bor hos deg så er det du som skal betale reisen til barnet når det skal til sin far.

 

En annen ting som kan være veldig greit å tenke på er jo å snakke med faren i stedet for å lufte problemet med hele verden. Dialog er bedre måte å fikse problemene deres på, så bruk dine snakkeevner!

[Babymammaen]

Faren er snakket med for å si det sånn;-) Vi går i terapi. Men av og til kan det være greit å lufte ting med utenforstående. Noe jeg prøvde her. Så takk for svar dere:) Har bare ikke orka å logge inn her på noen måneder. Måtte bare skyve ting litt unna for en periode.

[Babymammaen]

Og til Pappatilto, jeg flytter uansett ikke langt unna faren. Ønsker at vi begge skal bo nærme dattera vår. Kan nok hende jeg har latt han delta litt lite. Er fullt klar over at det kan være litt typisk oss mødre. Så det der er masse grubla på... Vanskelig å finne svar på, men jeg har en følelse av at jeg ikke er helt ute på viddene med å tenke at han har deltatt litt lite;-)

[otlitappap]

Hei,

Hvordan går det?

[Babymammaen]

Hei. Litt seint svar. Men her går det i det samme vante:( Veit innerst inne at må,flytte, men klarer ikke gjøre det:) Koselig at du spør:)

[otlitappap]

Du skal nok se at ting vil gå bra etterhvert uansett hva du skulle finne på å gjøre;)

[Babymammaen]

Får håpe det:)

[otlitappap]

Heia! Hvordan går det med deg? Noe nytt som har skjedd? :-)

[Babymammaen]

Hei hei:) Her skjer det ikke noe nytt;) Nye ting er skumle... Får dårlig samvittighet av det meste. Ingen løsninger på problemet er gode så klarer ikke å få gjort noe. Kan ikke du ordne opp i alt mens jeg legger meg i koma for en periode?;)Har du erfaringer rundt dette selv?