Gå til innhold

Min datter angriper stemora si :(


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Mann her.

 

Jeg har 50% omsorg på min datter som er 4 1/2. Har vært skilt med mora hennes i 2 år. Hun har bodd hos meg annenhver uka siden hun er 2. Vi har bodd alene hele denne tiden.

 

Jeg ble gift på nytt og min kone og sønnen hennes på 1 1/2 flyttet til meg i mai.

 

Tingene har blitt veldig vanskelig. Min datter angriper henne og barnet hennes, både fysisk og verbalt. Hun er veldig sjalu og har sagt det til meg mange ganger, at hun ønsker dem bort og at hun skal ikke høre på det min kone sier, at hun skal høre bare til det jeg sier.

 

Min datter skal til utredning til BUP (barne-ungdoms-psykiatri) fordi hun reagerer veldig aggressiv (ikke bare mot dem men mot andre også, som mora hennes og litt mot meg), men det er ikke slik hele tiden. Hun er en veldig omsorgsfull og søt unge når hun ikke er sint og bryr seg om sin "nye" lillebror som har begynt i hennes barnehage, men når hun blir sint kan hun gå amok mot han og henne.

 

Situasjonen er veldig stressende da jeg ikke tør å la min datter være alene med dem mer enn 10 min. Jeg er redd for at det kommer en raserianfall og deretter vold. Det har allerede skjedd flere ganger.

 

I går viste kona meg armene hennes full av klørmerker etter en slik episode som skjedde mens jeg var i dusjen. Jeg følte meg skikkelig dårlig. Vi prøver å separere ungene når vi lukter konflikt og jeg bruker "konsekvenser" (timeout) med min datter når ting begynner å bli alvorlige. Noen dager har vi det bra, men andre, kommer volden tilbake. Det hjelper ikke at guttungen er i den alder hvor han er også veldig fysisk som en normal del av utviklingen sin og han lugger, klør, slår min datter, noe som gjør at hun svarer veldig dårlig mot han.

 

Har noen vært gjennom noe lignende? Frykter på at dette kommer til å påvirke forholdet vårt. Jeg føler at jeg er så stresset!

 

Tusen takk for all innspill.



Anonymous poster hash: aee8f...506
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har ikke opplevd lignende, men er skilsmissebarn dog noe senere enn hos dere. 

 

Har ting blitt veldig forandre hos dere den siste tiden siden hun flyttet inn til deg?

Hadde de ett greit forhold før de flyttet inn?

 

Det kan ta veldig lang tid før barn er klar for at foreldre finner seg nye kjærester og blir veldig eiesyke. 

 

Da min far fikk ny dame og hun flyttet inn forandret alt seg over natta. Hun flyttet på ting som alltid har vært ett sted da hun flyttet inn i vårt barndomshjem. Vi protesterte veldig på alt og syns det var ekkelt. Vi var tross alt en del eldre enn din datter. 

 

Er dere forsiktig å ikke forskjellsbehandle?

 

Du og din kone må sette dere ned å ha felles regler for alt. Det må ikke være min din og vår familie..dere må være en familie og være samkjørte på hva som gjelder. 

 

Det at han har begynt i hennes barnehage kan og gjøre noe med hva som skjer hjemme. Hun har gått fra og hatt dette stedet alene, men nå må dele det med stebroren sin. 

 

Vanskelig å si hvordan ting burde gjøres, men tenk over hvordan dere opptrer i alle situasjoner. Dette er ikke kun din datters feil og det er viktig at det ikke blir slik at det er kun hennes feil. 

 



Anonymous poster hash: 3700f...860
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har vært skilt i 2 år og er alt gift på nytt.

Raskt det der egentlig, er du gift med en person fra et annet land?

Bare gjetter det ut fra det du skriver om at personen flyttet til deg i mai.

Norsk stasborger vil man gjerne bo sammen en stund før man velger å inngå ekteskap.

Grunnen til at jeg spør er at jeg lurer på om ting har gått veldig fort for din datter.

Har hun fått tid til å venne seg til at pappa har kjæreste og hun har en sønn gradvis før de flyttet inn hos dere?

Eller er det slik at plutselig en dag flyttet det inn en dame og et barn hun ikke hadde møtt før eller møtt muligens en gang?

Prater personen norsk eller annet språk din datter forstår eller er det språkproblemer som kan gjøre din datter enda mer frustrert?

 

Det første dere må gjøre er å ikke se på din datter som et problem (for det virker som det er slik du tenker nå, hun er et problem og kan ødelegge forholdet ditt....)

Men å se på hva som ligger bak måten hennes å reagere på, hva som skjer for at hun havner der, gi henne pappa tid alene uten de andre er med. og snakk med henne, spør henne hva som har skjedd i løpet av dagen, fokuser på positive ting, finn en fast reaksjonsmønster for dårlige situasjoner og hold stramt på grensene der dere setter de.

La stemor finne på ting sammen bare datteren din, gjerne slikt du vet hun liker godt for å skape gode og positive ting som binder de sammen.

 

et barn som angriper gjør det av en grunn, frustrasjon. frustrasjon de ikke vet hvordan de skal få ut på annen måte.



Anonymous poster hash: c5130...1db
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...