Gå til innhold

Arve fra stesøsken


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Vi har to felles barn, han har 1

barn fra før. Jeg sa klart i fra første svangerskap at jeg ikke ville arve noe av hans barn. Det føles helt unaturlig og feil ut. Selv om jeg fortsetter å si dette så dukker det opp stadig "nye" ting. Jeg blir like skuffet og lei meg hver gang, hvorfor kan han ikke respektere meg og mine meninger rundt dette?

 

Jeg skjønner at storebroren kan synes det er stas, men det er tydelig at det som kommer ikke kommer fra han. Andre som har opplevd dette og hva gjør dere? Jeg bruker bare å si at det ikke er aktuelt å bruke det og lemper det opp på kvisten. Allikevel kommer det etterhvert ned i igjen... Hva ville dere gjort?

 

Anonym poster: 478aa9ef271365d6c8bb2ca10515e8a0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Da må du forklare nærmere uviljen din bak dette, for det har jeg litt vanskelig for å sette meg inn i at kan være et problem.

Er det det at dine barn skal gå i klær din manns eks har kjøpt inn, blir du sjalu?

Har du et spesielt dårlig forhold til mannens eks eller stebarnet ditt?

 

Mine barn har arvet mye fra stesøsken både på fars og min side, og jeg synes det har vært veldig ok. Fra farens side har det en tendens til å komme noe utslitt ræl, så det går i søpla. Men jeg har ingen prinsippielle motforestillinger, og det som er fint beholder vi.

Fra mine stebarn velger jeg også ut etter samme prinsipp, men nå har døtrene mine begynt å bli så store at de siler med hard hånd selv...

 

 

Anonym poster: 258c5034690bf4efe04b157ae92672a0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føles unaturlig og feil å arve fra stesøsken? Hvorfor? Hadde det vært greit å arve fra noen andre? Tante/onkelbarn e.l?

 

Anonym poster: 7eb0fca147ad0b54773bf83d1d77b796

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du er sær da. Det hadde jeg aldri reagert på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke du er sær i det hele tatt. Jeg hadde også samme følelsen, og jeg skal prøve å beskrive den, så kanskje du kjenner igjen noe:

 

Jeg skulle bli mor for første gang i mitt liv. Det var utrolig spennende, skumelt og nytt. Alle de som har opplevd det, vet hva jeg snakker om. Jeg opplevde det å skulle bestemme seg for hvilket utstyr og klær som mitt første barn skulle ha som spesiell....jeg kikket på nettet, snakket med venninner før jeg bestemte meg. DA kjente jeg at jeg ville ikke overta hverken klær eller utstyr som min samboers ekskone har plukket ut....DET ble for sært for meg.

 

Det blir helt skrullete å si at vi som føler dette er sære, sjalu eller rare....vi er rett og slett kun førstegangsmødre som ønsker litt av det som følger med av å bli mor for første gang....for vi får det ikke på andre kanter; da vi har valgt en mann som har gjort det før.

 

Ærlig talt damer; ikke vær så strenge da! Vi skal tilpasse oss våres mann eksfamilie, vi er aldri første prioritet, vi skal ha omsorg for andres barn, der andre også forventer at vi elsker dem like mye som våre egne....KAN VI IKKE FÅ LOV TIL Å BESTEMME HVILKEN VOGN, SENG DE SKAL HA, OG IKKE MINST SLIPPE Å SE AT VÅRE BARN GÅR KLEDT I EKS-KONES UTVALGTE KLÆR......GI DERE DA!!!!

 

Anonym poster: 7c8a320c823ac57df11e3e763ff8e4ca

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke du er sær i det hele tatt. Jeg hadde også samme følelsen, og jeg skal prøve å beskrive den, så kanskje du kjenner igjen noe:

 

Jeg skulle bli mor for første gang i mitt liv. Det var utrolig spennende, skumelt og nytt. Alle de som har opplevd det, vet hva jeg snakker om. Jeg opplevde det å skulle bestemme seg for hvilket utstyr og klær som mitt første barn skulle ha som spesiell....jeg kikket på nettet, snakket med venninner før jeg bestemte meg. DA kjente jeg at jeg ville ikke overta hverken klær eller utstyr som min samboers ekskone har plukket ut....DET ble for sært for meg.

 

Det blir helt skrullete å si at vi som føler dette er sære, sjalu eller rare....vi er rett og slett kun førstegangsmødre som ønsker litt av det som følger med av å bli mor for første gang....for vi får det ikke på andre kanter; da vi har valgt en mann som har gjort det før.

 

Ærlig talt damer; ikke vær så strenge da! Vi skal tilpasse oss våres mann eksfamilie, vi er aldri første prioritet, vi skal ha omsorg for andres barn, der andre også forventer at vi elsker dem like mye som våre egne....KAN VI IKKE FÅ LOV TIL Å BESTEMME HVILKEN VOGN, SENG DE SKAL HA, OG IKKE MINST SLIPPE Å SE AT VÅRE BARN GÅR KLEDT I EKS-KONES UTVALGTE KLÆR......GI DERE DA!!!!

 

Anonym poster: 7c8a320c823ac57df11e3e763ff8e4ca

 

Kan skjønne den med at det er første barn og du ønsker å velge vogn, seng etc alene, det må jeg innrømme at jeg ikke hadde synes var så stas å arve etter fars første familie heller. Så den har jeg full forståelse for.

Men jeg trodde det her var snakk om arveklær, altså kun klær, etterhvert som barna vokser til?

Dette synes jeg er litt rarere å ha store problemer med. Ok, det er noe sprsielt å gå og shoppe klær til babyen som førstegangsfødende, og da vil man selvsagt ikke ha noe som eksen har valgt ut. Men det er da ikke like spennende og spesielt å handle til 2, 3, 4, 5-åringen, eller?

HI har jo to barn også, så virker ikke som om problemet er at eksen kupper "gjøre ting for første gang med første barnet"-greia?

 

#2

 

Anonym poster: 258c5034690bf4efe04b157ae92672a0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tja, hva om smaken er helt forskjellig?

 

Jeg er ikke stemor, men jeg hadde nok tenkt på samme måte som HI her, det blir for sært å arve klær som eksen til den du deler livet ditt med har plukket ut. Det er noe med å unngå at alt går oppi hverandre, man må leve med eksen til mannen, men man kan da få såpass plass rundt seg at man slipper å se sine egne barn kledd i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ts her. Ser nå at overskriften kan misforståes, jeg mente halvsøsken og ikke stesøsken. Men det har vel de fleste av dere skjønt.

 

Det var ikke bare klær jeg mente, men utstyr også. Som vogner, bilstol etc og klær selvfølgelig.

 

Jeg er ikke sjalu, men jeg er ikke interessert i å bruke noe eksen til mannen min har valgt ut. Til dere som mener jeg er sær er dere stemødre? Det er vanskelig nok å være stemor med alt det det innebærer om man ikke skal ta over alt utstyret som de valgte i et "annet liv". Så viss det er sjalusi så er den grei, men jeg kan ikke fatte at noen kan synes det er greit.

 

Anonym poster: 478aa9ef271365d6c8bb2ca10515e8a0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke du er sær i det hele tatt. Jeg hadde også samme følelsen, og jeg skal prøve å beskrive den, så kanskje du kjenner igjen noe:

 

Jeg skulle bli mor for første gang i mitt liv. Det var utrolig spennende, skumelt og nytt. Alle de som har opplevd det, vet hva jeg snakker om. Jeg opplevde det å skulle bestemme seg for hvilket utstyr og klær som mitt første barn skulle ha som spesiell....jeg kikket på nettet, snakket med venninner før jeg bestemte meg. DA kjente jeg at jeg ville ikke overta hverken klær eller utstyr som min samboers ekskone har plukket ut....DET ble for sært for meg.

 

Det blir helt skrullete å si at vi som føler dette er sære, sjalu eller rare....vi er rett og slett kun førstegangsmødre som ønsker litt av det som følger med av å bli mor for første gang....for vi får det ikke på andre kanter; da vi har valgt en mann som har gjort det før.

 

Ærlig talt damer; ikke vær så strenge da! Vi skal tilpasse oss våres mann eksfamilie, vi er aldri første prioritet, vi skal ha omsorg for andres barn, der andre også forventer at vi elsker dem like mye som våre egne....KAN VI IKKE FÅ LOV TIL Å BESTEMME HVILKEN VOGN, SENG DE SKAL HA, OG IKKE MINST SLIPPE Å SE AT VÅRE BARN GÅR KLEDT I EKS-KONES UTVALGTE KLÆR......GI DERE DA!!!!

 

Anonym poster: 7c8a320c823ac57df11e3e763ff8e4ca

 

 

Akkurat som jeg skulle ha skrevet dette selv! Takk:-)

 

Anonym poster: 478aa9ef271365d6c8bb2ca10515e8a0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er helt enig med deg hi. Er selv stemor, og det var ikke aktuelt å arve noe etter søstra i starten. jeg vil bestemme hva ungen skal kles i o.l. Nå kan det være helt greitt å arve utedresser og slikt, men det er vel det eneste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er stemor og blir bare glad over å få arve klær som exen har kjøpt. Skjønner ikke problemet, mulig det hadde vært annerledes med førstemann. Arveklær er arveklær uansett hvor det kommer fra synes nå jeg. Skjønner godt mannen din har vanskelig for å akseptere at du ikke vil at deres barn skal bruke samme klær som hans barn..



Anonymous poster hash: 97e50...101
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke det gjør noe å bestemme selv hva barnet skal gå med/ bruke av klær og utstyr. Jeg har ikke brukt noe av det mannen og eksen hadde til sitt barn. Hadde jeg villet, så kunne jeg brukt flott hentesett og nydelige heklede pledd. Alt sammen ligger på loftet og jeg lar det ligge til stedatter evt får egne barn som kan bruke det. Eller i alle fall kan hun få bestemme over det selv. Jeg ville, som deg, at det skulle være nytt og utvalgt av meg. Det skal sies at felles bruker noen ting som regntøy og regnvotter, men da er det jeg som bestemmer at hun skal bruke det. Akkurat som jeg bestemmer hva hun skal bruke av arvetøy fra venner. Tror ingen hadde reagert på en mor som la bort arvetøy fra andre. Med en gang det er stebarn eller eks innvolvert, så blir stemoren et grusomt menneske.

 

Anonymous poster hash: c342c...fd9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Annonse

Gjest stårma

Jeg ser ikke helt problemet. Skjønner at man ikke vil arve seng og vogn osv. Men klær ser jeg ikke problemet i. Jeg synes arving er topp! Men om vi arver fra fars særkullsbarn eller naboen, så sorterer jeg på samme måte: det som jeg ikke liker gir jeg til fretex, ødelagt kaster vi, fine klær brukes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Jeg ser ikke det helt store problemet. greit man ikke ønsker å arve store ting, men jeg hadde mer grunnet det med at jeg selv har ønske om å plukke ut en at det ikke skal være noe etter hans andre barn.

Klær og leker må da være fint å arve om det er fint og helt og ikke helt på bærtur i stil.

Men barna arver ikke fra stesøsken i din scenario de arver fra halvsøsken. For far er det altså slik at hans minste barn arver fra hans større barn og det kan jo være stas både for far og storesøsken.

 

Mine barn har stesøsken, siden mine er litt større en minste der og de er samme kjønn arver dette barnet mye fra mine barn. Men kan hende det blir litt anderledes siden jeg har full omsorg for mine og så har han hovedomsorg for dette barnet slik at det er vi som skal stå for anskaffelse av klær og slikt.

De arver også utstyr etter hverandre men det er jo da ting som ikke forlater huset.

 

Mine arver ingenting fra hans større barn da de bor med sin mor langt unna og er av motsatt kjønn samt en god del eldre. Men jeg hadde ikke i så måte hatt noe i mot om de gjorde det.

 

Er det slik at du barne ikke vil arve i hele tatt eller er det bare fordi exen hans har kjøpt tingene.

Det går jo an å si fint til henne at du setter pris på at hun vil gi dere tingene (for det er mest sannsynlig bare godt ment, for å spare dere penger.) Men at du heller ønsker å kjøpe selv en å arve, så det er bedre om hun gir sakene til noen andre.

 



Anonymous poster hash: 3d224...530
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Jeg klarer ikke helt å se at det kan være vanskelig følelsesmessig å arve fra stesøsken/halvsøsken.

 

Jeg synes det er flott å arve klær, uansett om det er fra stebarna eller tantebarn eller andre. Det spiller ingen trille hvem som har kjøpt dem- er utrolig glad for å arve uansett. I tillegg er det jo et fint miljøperspektiv i det også.

 

Jeg skal ikke påstå at jeg har fasiten, men jeg kan forstå at mannen din synes dette er rart, hva med å se det fra hans perspektiv? Han er jo far til begge...? :)

Endret av snuppi34
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Kanskje litt seint svar men:

 

Kan forstå deg kjempe godt! Jeg er selv stemor til en jente på 3 år og venter nå mitt første barn med min samboer. Jeg må si jeg reagerte når min samboer sa til meg "hvis det blir en jente kan den da bruke alle de søte klærene som jeg å eksen kjøpte til våres datter". Eneste jeg tenkte da var at mitt barn skal no ikke bruke klær som du og eksen har gått i butikken å kjøpt til deres barn! Jeg skal bruke de VI kjøper. Så ja akkurat når det gjelder det emne med ekser og arving så kan det bli et ømt punkt for oss steforeldre uansett om barna blir søsken.. derimot enkelte utstyr og sant bryr jeg meg ikke så mye om men har lite lyst å gå rundt en hel dag og se på babyen min med klær som samboeren og eksen har kjøpt sammen til deres barn :)

 

Men selvfølgelig om man har et godt forhold til samboeren sin eks så er det vell ikke samme problemet. Eller om barnet er større og man kan bruke klærene som barnehageklær. Men det er desverre slik at det er lettere og arve fra venner eller barna til storebror :)

 

Anonymous poster hash: 2aa2c...cfb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt! Lenger ned er det en tråd om at en ikke skal lære barna at det er forskjell på halvsøsken, stesøsken og "hele" søsken. Biomødre som mener sier til barna sine at nye søsken er havsøsken blir beskrevet som vanskelig, smålig og latterlige. Som stemor er det derimot greit å sette denne grensen.



Anonymous poster hash: 901f6...2cb
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har misforstått poenget fullstendig. Det er greit å arve fra det aktuelle barnet om det er klær du selv eller fars familie som har kjøpt. Det vi ikke vil ha er klær som eksen har valgt ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har misforstått poenget fullstendig. Det er greit å arve fra det aktuelle barnet om det er klær du selv eller fars familie som har kjøpt. Det vi ikke vil ha er klær som eksen har valgt ut.

Nei uff- det må jo være gruusomt;/ Stakkars dere...

 

Anonymous poster hash: 901f6...2cb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

Du har misforstått poenget fullstendig. Det er greit å arve fra det aktuelle barnet om det er klær du selv eller fars familie som har kjøpt. Det vi ikke vil ha er klær som eksen har valgt ut.

Nei uff- det må jo være gruusomt;/ Stakkars dere...

 

Anonymous poster hash: 901f6...2cb

grusomt er det vel ikke, men jeg regner med du også velger hvordan ditt hjem vil se ut? Hvordan barna dine kler seg? Hva slags bil du kjører? Hvorfor er det så ille at vi selv vil velge hva vi kler barna våre i?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...