4 svar til dette emnet

[Anonym bruker]

Altså koselig å ha tid til all verdens kos med barnet, men lite anna innput? Kjenner meg lei av å være så asosial. Kjenner ikke så mange her da vi nettopp har flytta. Gleder meg til å begynne å jobbe, kommer sikkert til å hate meg selv for det når jeg har begynt..hehe...

Anonym poster: 8654de37201ea22f61ba71879e9fb718

[Sekretøsa]

Sånn hadde jeg det sist og. Kjente ingen, og ungen sov døgnet rundt. Fikk rydda mye da ;-)
Skål snart i permisjon igjen, men nå bor vi på hjemmplassen min og her kjenner jeg heldigvis mange

[Anonym bruker]

Ja, det er kjedelig. Sorry, men for enkelte av oss bare er det det. Om noen mener at man ikke burde fått barna av den grunn (hvilket jo er et godt brukt argument her inne), så kan jeg jo få informere om at livet er litt lenger enn første leveår og at man kan være en utmerket god mamma selv om man ikke ubetinget elsker permisjonstiden.

Anonym poster: e7c542cb072d6f8941f3ca415b3fbbf5

[Anonym bruker]

Jeg kjedet meg også. Jeg kjente mange, men alle var jo på jobb så det hjalp jo ikke så mye. Jeg var da den eneste med baby akkurat da.
Merket nesten at det forsvant en hjernecelle eller to for hver dag som gikk etter 3 mnd når det verste tiden var over og det gikk ann å puste igjen.

Men jeg er ingen babyperson, liker ikke babyer, men større barn som det går ann å gjøre aktiviteter med



Anonym poster: 5bd9416d23f01802c03793c068379fe4

[Anonym bruker]

Jeg nekter å tro det er like kjedelig som å være gravid, da dør jeg... vært 100 % sykmeldt hele svangerskapet, er lenket til sofae, kan ikke se TV pga migrene. Hat, hat, hat! Det eneste som holder meg oppe er at det MÅ da bli bedre etter fødselen? Å kunne gå på babysvømming eller noe en gang i uken, kanskje noen barseltreff, å i hvert fall få se mennesker et par ganger i uken...

Anonym poster: d1528340866ce2f4bcd4559e195e1d46