10 svar til dette emnet

[Anonym bruker]

Jeg er skilt, men lykkelig sådan. Har kjæreste som jeg elsker og som elsker meg. To fine barn, som for meg er best i hele verden. Jeg har hus, bil, god utdannelse, god jobb og god lønn. Kan reise på ferie flere ganger i året, både kjæresteturer og med barn. Har gode venner og er glad i familien min.

Allikevel har jeg det sjelden helt bra. En del av meg sitter med "er dette alt"-følelsen. Jeg er liksom aldri helt glad, føler det alltid er noe som ligger og murrer. Men hva? Er jeg bare bortskjemt og dum, eller hva søren kan det være? Hvorfor er jeg så sjelden fornøyd med livet?

Noen andre som har det sånn?

Anonym poster: daf4abc94e2728a4db25ae78530a9a9e

[Nurse Jackie]

Bortskjemt, nja.

Jeg vil heller si at du er dårlig stemt. Det låter surt.


Du har kanskje noen romantiske illusjoner om hvordan livet skulle bli, som ikke har blitt innfridd? Du får jobbe med at "as good as it gets" også kan være et godt liv.

[Anonym bruker]

Nurse Jackie skrev i dag, 08:31:

Bortskjemt, nja.

Jeg vil heller si at du er dårlig stemt. Det låter surt.


Du har kanskje noen romantiske illusjoner om hvordan livet skulle bli, som ikke har blitt innfridd? Du får jobbe med at "as good as it gets" også kan være et godt liv.

Jeg tror kanskje du kan ha rett i det. Jeg føler meg låst i og med at jeg er skilt. Jeg er nødt til å bo her jeg bor, så ungene kan bo nærme faren sin. Føles som om jeg er i bur av og til. Jeg har lyst til å jobbe i utlandet, bo andre steder enn her, men er altså låst til å bo her i alle fall de neste 15 årene. Kanskje det er det som føles så tungt.

HI

Anonym poster: daf4abc94e2728a4db25ae78530a9a9e

[Sekretøsa]

Tror heller ikke du er bortskjemt, men "det handler ikke om hvordan du har det, men hvordan du tar det"

Kjenner følelsen du har, men har innsett at dette er mitt liv, og da får jeg gjøre det beste utav det.

[Anonym bruker]

Sekretøsa skrev i dag, 08:37:

Tror heller ikke du er bortskjemt, men "det handler ikke om hvordan du har det, men hvordan du tar det"

Kjenner følelsen du har, men har innsett at dette er mitt liv, og da får jeg gjøre det beste utav det.

Det har du helt rett i. Jeg blir helt flau over meg selv noen ganger. Vet det er alenemødre i bhg og i klassen til datteren min som ville gitt ganske mye for å ha det slik jeg har det. De sliter med å få endene til å møtes og kunne bare drømt om feriereiser til utlandet. Og her sitter jeg og er misfornøyd. Det er jo bare til å skamme seg over, men allikevel klarer jeg liksom ikke å riste av meg denne skyggen

HI

Anonym poster: daf4abc94e2728a4db25ae78530a9a9e

[Nurse Jackie]

Ikke sant, nå setter du ord på det som plager deg
Jeg antar at din nye livssituasjon er ganske ny, og at du derfor trenger tid til å finne deg selv og finne ro. Livet er ikke over. Det er opp til deg å gjøre det bra.

[Sekretøsa]

Anonym bruker skrev i dag, 08:40:

Sekretøsa skrev i dag, 08:37:

Tror heller ikke du er bortskjemt, men "det handler ikke om hvordan du har det, men hvordan du tar det"

Kjenner følelsen du har, men har innsett at dette er mitt liv, og da får jeg gjøre det beste utav det.

Det har du helt rett i. Jeg blir helt flau over meg selv noen ganger. Vet det er alenemødre i bhg og i klassen til datteren min som ville gitt ganske mye for å ha det slik jeg har det. De sliter med å få endene til å møtes og kunne bare drømt om feriereiser til utlandet. Og her sitter jeg og er misfornøyd. Det er jo bare til å skamme seg over, men allikevel klarer jeg liksom ikke å riste av meg denne skyggen

HI

Anonym poster: daf4abc94e2728a4db25ae78530a9a9e

Nei, men sånn er det jo for mange. Men nå vet du jo hva som plager deg, og da er det lettere å gjøre noe med kanskje? Selv kunne jeg tenkt meg å flytta for et par år, leid ut huset, bodd gratis og betalt ned lån. Vært hjemme med barna og bare kost meg. Men så har nå engang mitt eldste barn en annen far, så det går ikke. Da må man gjøre det beste utav det man har her

[Anonym bruker]

Sekretøsa skrev i dag, 08:42:

Anonym bruker skrev i dag, 08:40:

Sekretøsa skrev i dag, 08:37:

Tror heller ikke du er bortskjemt, men "det handler ikke om hvordan du har det, men hvordan du tar det"

Kjenner følelsen du har, men har innsett at dette er mitt liv, og da får jeg gjøre det beste utav det.

Det har du helt rett i. Jeg blir helt flau over meg selv noen ganger. Vet det er alenemødre i bhg og i klassen til datteren min som ville gitt ganske mye for å ha det slik jeg har det. De sliter med å få endene til å møtes og kunne bare drømt om feriereiser til utlandet. Og her sitter jeg og er misfornøyd. Det er jo bare til å skamme seg over, men allikevel klarer jeg liksom ikke å riste av meg denne skyggen

HI

Anonym poster: daf4abc94e2728a4db25ae78530a9a9e

Nei, men sånn er det jo for mange. Men nå vet du jo hva som plager deg, og da er det lettere å gjøre noe med kanskje? Selv kunne jeg tenkt meg å flytta for et par år, leid ut huset, bodd gratis og betalt ned lån. Vært hjemme med barna og bare kost meg. Men så har nå engang mitt eldste barn en annen far, så det går ikke. Da må man gjøre det beste utav det man har her

Jeg må vel bare slutte å tenke på hva som ikke går og heller fokusere på det positive jeg har her og nå, for det er masse! Jeg kommer ikke til å være mer enn i slutten av førtiårene når ungene flytter ut og det er jo tross alt mye igjen av livet da

Anonym poster: daf4abc94e2728a4db25ae78530a9a9e

[Anonym bruker]

Du har det kansje litt for lett og føler ikke at du får bidratt skikklig?

Forsøk å ta på deg noen ubetalte oppgaver der du betyr noe. Det gjør godt for mange.

Anonym poster: c39ebb5cf111ab797a112517af441238

[Sekretøsa]

Anonym bruker skrev i dag, 08:48:

Sekretøsa skrev i dag, 08:42:

Anonym bruker skrev i dag, 08:40:

Sekretøsa skrev i dag, 08:37:

Tror heller ikke du er bortskjemt, men "det handler ikke om hvordan du har det, men hvordan du tar det"

Kjenner følelsen du har, men har innsett at dette er mitt liv, og da får jeg gjøre det beste utav det.

Det har du helt rett i. Jeg blir helt flau over meg selv noen ganger. Vet det er alenemødre i bhg og i klassen til datteren min som ville gitt ganske mye for å ha det slik jeg har det. De sliter med å få endene til å møtes og kunne bare drømt om feriereiser til utlandet. Og her sitter jeg og er misfornøyd. Det er jo bare til å skamme seg over, men allikevel klarer jeg liksom ikke å riste av meg denne skyggen

HI

Anonym poster: daf4abc94e2728a4db25ae78530a9a9e

Nei, men sånn er det jo for mange. Men nå vet du jo hva som plager deg, og da er det lettere å gjøre noe med kanskje? Selv kunne jeg tenkt meg å flytta for et par år, leid ut huset, bodd gratis og betalt ned lån. Vært hjemme med barna og bare kost meg. Men så har nå engang mitt eldste barn en annen far, så det går ikke. Da må man gjøre det beste utav det man har her

Jeg må vel bare slutte å tenke på hva som ikke går og heller fokusere på det positive jeg har her og nå, for det er masse! Jeg kommer ikke til å være mer enn i slutten av førtiårene når ungene flytter ut og det er jo tross alt mye igjen av livet da

Anonym poster: daf4abc94e2728a4db25ae78530a9a9e

Nettopp

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev i dag, 08:49:

Du har det kansje litt for lett og føler ikke at du får bidratt skikklig?

Forsøk å ta på deg noen ubetalte oppgaver der du betyr noe. Det gjør godt for mange.

Anonym poster: c39ebb5cf111ab797a112517af441238

Jeg føler egentlig ikke at jeg har hatt det lett. Skilsmissen og årene før der var tøffe og jeg har jobbet beinhardt for å få det som jeg har det nå. Tror egentlig bare det er følelsen av å være fanget som gjør meg litt deppa.

HI

Anonym poster: daf4abc94e2728a4db25ae78530a9a9e