Armer som skjelver av anstrengelse (mine), tårer som renner (mine), hiksting (min).
Enkelte scener sitter fastbrent i hukommelsen.
Babyen bare skrek og skrek og ville ikke sove time etter time.
Eldste var mye syk, hadde vont osv, da hun var baby.
Etter ca 8 mndr sov hun endelig noe mer sammenhengende.
Så fikk vi nr to.
Han sov ikke igjennom før februar 2013 - da var han litt over 3 år.
Jeg har hatt problemer med ammingen med begge to, så jeg har måttet slutte med det tidligere enn anbefalt. Da slutter man også å uskille det hormonet som gjør at man både våkner og sovner enklere. Den forskjellen merket jeg tydelig.
Å sitte på jobben og merke at alt går tregt, man glemmer småting hele tiden og halve fokuset er på om man mon kommer til å få sove om natten. Mannen min har blitt irritert på meg mere enn en gang fordi jeg sovnet av nesten så snart jeg satte meg i passagersetet når vi skulle kjøre en plass.
Det varer ikke evig men flere års sammenhengende søvnmangel er det tøffeste jeg har opplevd.
Helt ærlig - hvor desperat har dere vært etter søvn i spebarnstiden?
Opprettet av
LettBris
, mai 01 2013 19:34
20 svar til dette emnet


