Sjefens reaksjon på at gutten min er syk..

[septembergutt+julibaby]

Puh må bare løfte noen tanker her inne..Jeg har ringt sjefen min i mroges for å gi beskjed at veslegutten (15 mnd) har fått feber i natt og vi måtte holde oss hjemme i dag. Det hun sier da sjokkerte meg..først spurte hun om ikke mannen min kunne være hjemme, noe jeg nektet fordi han ikke kunne, så sa jeg til henne at vi pleier å dele på sykdomsdagene på våre 2 gutter og bytter på å være hjemme. Så sier hun at vi burde se på dette når jeg er tilbake å telle hvor mange dager jeg har brukt opp fordi det var ganske mange og ikke så lenge siden sist heller..hva?? Jeg sa det var kanskje dag nr i løpet av 5 nd og synes ikke det er så ille...Jeg ble så sint og lei meg etter samtalen!! I morgen skal jeg jobbe igjen..hva hadde dere tatt opp i en samtale eller gjort ellers? Jeg føler meg nesten barnediskriminert og synes nesten det er en sak for fagforeningen..men skal prate med henne først. Dessuten sier hun heeele tiden at hun er så glad for at småbarnstiden er over for henne og det føles ikke akkurat så morsomt heller...

[Mamma&skatt]

Du skal ikke ha dårlig samvittighet for å være hjemme med sykt barn, det har du rett på. det kan nesten virke som om sjefen din egentlig er litt misunnelig på at du har små barn, og hun ikke.. det er uansett ikke noe hun har lov til å nekte deg å være hjemme. ta det opp i morgen og vær helt ærlig på hvordan det oppleves. dersom hun ikke slutter etter det kan det være greit å nevne for fagforeningen, for da er det bevisst mobbing( i mangel på et bedre ord)

[Heihånåerdetjuligjen]

Du finner ut hvor mange dager du har vært hjemme med syke barn. Deretter legger du dette fram i møtet med henne imorgen, med en forklaring om at du faktisk har krav på 10 sykedager med barn i løpet av et kalenderår. Dersom du ikke har overskredet dem, er det ingenting å frykte. Om hun klager over at det likevel er mange dager, så ville jeg sagt at jeg synes hun er urimelig. Og at hun som selv har barn, burde ha mer forståelse for situasjonen.

Endret 22. november 2012 av Kari Mari

[Gjest peacock]

Om hun fortsetter å diskriminere synes jeg også du skal nevne tillitsvalgt og evt. fagforeningen. Be henne i det minste om å blande seg utenom, du har krav på dine 10 dager og hun ikke lov til å stillespørsmålstegn ved det eller å bestemme hvem som skal være hjemme av du og mannen din. Du kan jo i hvert fall fortelle henne at du kjenner dine rettigheter og at hvis hun bryter de blir du nødt til å ta saken videre.

[lille sprelle]

Det var ikke hyggelig!

Sjekk ut hvor mange dager du har hatt.

 

Si at du er lei for at barna dine av og til er syke og at det er veldig ubehagelig for dem og selvsagt upraktisk for både deg og arbeidsgiver, men at det ikke er noe du rår over. Du kan jo også prøve å få inn et par ting: 1. du er ikke hjemme for moro skyld. 2. du bestemmer ikke når barna er syke. (Det er statistikk for hvor ofte et barn er sykt i løpet av et år, men jeg husker ikke hvor jeg har sett det)

[Love my kidz]

Slår ikke en kvinnelig sjef jeg hadde for noen år siden. Hun har flere barn og sa åpenlyst at når de var syke så måtte mannen være hjemme for det giddet ikke hun. Hennes plass var på jobb. Når han brukte opp kvoten så måtte han likevel være hjemme med de. Hun ble også sur når vi andre faktisk benyttet sykt barn dager for å være hjemme med våre syke barn. Hun mente at våre menn skulle ta den jobben.

 

Hehe, nyttet ikke å si så mye i mot. Men tok jo selvfølgelig vår del av sykt barn når vi måtte

[septembergutt+julibaby]

Takk for gode svar det var mange gode tips, jeg skal ha dette i bakhodet i morgen. Ingen hyggelig opplevelse i hvert fall, har ikke opplevd noe sånt før heller. Da tenker man man har en kvinnelig sjef som har forståelse for dette, men ikke heller. Det blir ærlig tilbakemelding fra meg i morgen og jeg håper det bedrer seg...

[mamman til to gutter]

Jeg har også jobbet med mye forskjellige sjefer og den beste sjefen jeg har hatt i forhold til det med å ha syke barn evt være syk selv, er en ung mann uten barn selv! Det hender han høres sur ut når jeg ringer om morgenen for å si fra, men det er bare fordi han blir vekt av telefonen og er trøtt (han har bedt oss ringe og vekke han sånn at han har tid til å komme seg på jobb tidligere ved behov) og han sier ofte unnskyld neste gang vi snakkes/treffes fordi han vet han av og til høres sur ut.

 

Den verste jeg har hatt som sjef var en godt voksen dame med kun voksne barn selv. Hun kom på jobb uansett selv, med influensa og 40 i feber, omgangssyke osv... Resultatet var jo at hun ikke orket å gjøre noen ting på jobb, smittet oss andre og ikke minst, antagelig smittet kundene våre også.

 

Problemet med en del sjefer er at de ser jo bare den ene delen av sykt barn fraværet, så jeg har innimellom når jeg føler at jeg har vært borte hjemme sagt at "mannen min var hjemme en dag i forrige uke, så nå er det min tur igjen", for vi deler ganske 50/50 på sykedagene.

[LettBris]

Dette høres ut som en sjef i 60-årene :-) Gammeldags måte å være sjef på! Tross likestilling og alt det der, det mest vanlige nå (tror jeg) er at foreldre deler på det. Det er både naturlig og din RETT å være hjemme med sykt barn!