18 svar til dette emnet

[Anonym bruker]

Og det synes jeg bare er trist. At hun ikke tenker over det selv. Hun strikker mye, innimellom til seg selv, men stort sett er det til døtrene til søsteren min, hun har tre stk. Så når alle tre har fått noe å begynner hun på nytt til eldstejenta.

Mulig hun synes det er stas å strikke rosa kjoler og topper, det er stort sett det det går i, og gensere eller ullbukser til gutta mine blir kanskje kjedelig for henne, men at hun ikke engang nevner det!?

Hun betaler garnet også så det er ikke noe hun gjør på bestilling fra søsteren min.
Ved en anledning sa jeg det når hun satt og strikket i familieselskap, at "nå er det vel snart xxxxxx og xxxxx sin tur til å få gensere"?
Men da ble jeg avbrutt av min 10 å gamle niese som sa at neeei, mormor hadde jo lovet henne mariuskjole". Mormor bare lo og sa at ja, det kulle hun holde. Så ble det mriuskjole på all niesene o fortsatt ikke så mye som en sokk til gutta mine.

Lov å bli litt sur?

[Anonym bruker]

Jeg synes det er rart å gjøre forskjell på den måten og skjønner at du blir skuffet.

[Anonym bruker]

Ja, du har lov til å bli sur, men syns du burde snakke ordentlig med henne, og evt gi henne noen oppskrifter og ønsker fra ungene da.. Kanskje hun syns det er vanskelig å vite hva en gutt kan få og liker.

[Anonym bruker]

Ville absolutt tatt det opp med henne. Ikke sikkert hun har tenkt over det og hun gjør det garantert ikke for å såre deg. Ring moren din, si du ønsker deg veldig ...... Til guttene dine!

Ring nå, så forteller du hvordan det gikk.

[Anonym bruker]

Hadde sakt det rett ut til min mor.

[Nordhagenjentene :)]

Selv om hun betaler garnet kan det hende at din søster og hennes barn kommer med ønsker. Og hvis du ikke gjør det, kan det faktisk hende at hun tror at dere ikke vil ha noe. (Vi kommer ofte med ønsker her, og veldig sjelden vil svigermor ha penger for garnet)

Så kom med ønsker, si at du savner mormorstrikket tøy til dine barn.

[ellen-propellen]

Har du spurt om hun vil strikke til dine barn? Altså spurt direkte og ikke hentydet eller gått ut i fra?

[verdens heldigste mamma]

Si fra, men på en hyggelig i tilfelle dette ikke er bevisst fra hennes side.
Si for eksempel at du syntes Mariuskjolene til niesene dine et såå fine, og at du og guttene dine ønsker seg at hun strikker Mariusgensere til dem til jul.

Det høres jo ut som en metkeøig forskjellsbehandling, men det er jo ikke sikkert at hun vet at du har lyst på også.

[LivHeidi]

Høres jo merkelig ut dette. Kanskje det er så at din søster kommer med ønsker, og at deres mor da setter veldig pris på dette.
Finn noen oppskrifter, vis de til henne. Eller si rett ut at du ønsker at hun kan strikke Mariusgensere til guttene dine.

Noe må du ihvertfall konkret si - på tomannshånd

Lykke til!

[sillyfilly og Olivia]

Når hun strikker noe til barna kan ikke du bare si: Hva strikker du til våre da? Eller spør, kan ikke du strikke "det og det" til guttene?

La henne få vite at du også ønsker strikket tøy og er skuffet over at hun ikke tenker på det selv. Men det er sikkert ikke noe hun gjør med vilje, kanskje hun ikke tenker over det, men bare synes det er så morsomt å strikke til jentene`? Det kjenner jeg til. Synes det er vanskelig å strikke noe til en gutt.

Men du må altså si fra her. På en vennlig men bestemt måte.

[kaklemor]

Er slik her i familien også..

Mine tanteunger får så mye av min mor mens vi ikke ser henne en gang.

Jeg bryr meg ikke om tingene men om hvordan det er blitt med at hun ikke engang spør hvordan det går med oss når hun gjør alt for de andre.

Bare sluttet å bry meg jeg nå Har en egen herlig familie og en fantastisk svigerfamilie

[LuiLii]

Spør direkte om hun kan strikke noe konkret som du ønsker til barna. "Kan du strikke ... til .... og ....?" Hvis du får nei, hadde jeg om jeg var i din situasjon, rett og slett blitt sint. Hadde heller ikke gitt meg, men spurt og gravd hvorfor og forklart at dette opplevde jeg som blodig urettferdig. Haha, en smule dramatisk anlagt, men jeg synes det er meget viktig med rettferdighet!

Kaklemor: greier du å ha kontakt med henne når det er sånn?

[kaklemor]

LuiLii skrev 13 september 2012 - 12:58:

Spør direkte om hun kan strikke noe konkret som du ønsker til barna. "Kan du strikke ... til .... og ....?" Hvis du får nei, hadde jeg om jeg var i din situasjon, rett og slett blitt sint. Hadde heller ikke gitt meg, men spurt og gravd hvorfor og forklart at dette opplevde jeg som blodig urettferdig. Haha, en smule dramatisk anlagt, men jeg synes det er meget viktig med rettferdighet!

Kaklemor: greier du å ha kontakt med henne når det er sånn?

Nei, jeg sluttet å være den som ringte og da tok det 4 uker før hun ringte. Ringt meg en gang i løpet av 2 mnd, ellers er det jeg som har ringt.

Jeg bare gidder ikke å bruke unødvendig energi lenger på det så har meldt meg litt ut.

[Anonym bruker]

sillyfilly og Olivia skrev 13 september 2012 - 11:54:

Når hun strikker noe til barna kan ikke du bare si: Hva strikker du til våre da? Eller spør, kan ikke du strikke "det og det" til guttene?

La henne få vite at du også ønsker strikket tøy og er skuffet over at hun ikke tenker på det selv. Men det er sikkert ikke noe hun gjør med vilje, kanskje hun ikke tenker over det, men bare synes det er så morsomt å strikke til jentene`? Det kjenner jeg til. Synes det er vanskelig å strikke noe til en gutt.

Men du må altså si fra her. På en vennlig men bestemt måte.

Hva er det egentlig man kan strikke til jenter som man ikke kan strikke til gutter, bortsett fra kjoler?
Jeg strikker til både gutten og jenta mi, og kan ikke si det er noe mer "gøy" å strikke til jenter. Det er garn, pinner og mønster mønster uansett liksom...

[Anonym bruker]

For et motbydelig tantebarn du har! Og for en motbydelig mor! Her hadde jeg så absolutt snakket alvorlig med dem!

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev 13 september 2012 - 16:42:

For et motbydelig tantebarn du har! Og for en motbydelig mor! Her hadde jeg så absolutt snakket alvorlig med dem!

På hvilke måte er tantebarna motbydelige da? Det er vel ikke deres skyld at mormor bare strikker til dem?

Tror det er viktig å plassere skylden der den hører hjemme og ikke hos uskyldige små barn!

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev 13 september 2012 - 16:46:

Anonym bruker skrev 13 september 2012 - 16:42:

For et motbydelig tantebarn du har! Og for en motbydelig mor! Her hadde jeg så absolutt snakket alvorlig med dem!

På hvilke måte er tantebarna motbydelige da? Det er vel ikke deres skyld at mormor bare strikker til dem? Tror det er viktig å plassere skylden der den hører hjemme og ikke hos uskyldige små barn!

"Men da ble jeg avbrutt av min 10 å gamle niese som sa at neeei, mormor hadde jo lovet henne mariuskjole".

Det er frekt. egoistisk og motbydelig av ei jente som er gammel nok til å vite bedre.

[Anonym bruker]

Kjenner den følelsen... Men er det sånn på andre områder også eller gjelder det bare denne strikkingen?

Hvis det bare er strikkingen og hun stiller opp likt for barnebarna ellers, så tror jeg ikke at jeg hadde orket å bry meg så mye om det, men er det forskjellsbehandlingen på andre ting også, så hadde jeg blitt skikkelig lei meg..

Her er det slik at min mor elsker et av barnebarna.. Det er ikke måte på hvordan hun stiller som barnevakt, kjøper ting osv.. Hvis jeg forteller noe morsomt mine barn har gjort er det alltid "xxx gjør også sånn" eller "xxx gjorde det og det". Er så lei av det... og lei av at de aldri (bokstavelig talt aldri) har vært barnevakt for mine barn, men er det flere ganger i uken for dette barnebarnet...

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev 13 september 2012 - 10:37:

Og det synes jeg bare er trist. At hun ikke tenker over det selv. Hun strikker mye, innimellom til seg selv, men stort sett er det til døtrene til søsteren min, hun har tre stk. Så når alle tre har fått noe å begynner hun på nytt til eldstejenta. Mulig hun synes det er stas å strikke rosa kjoler og topper, det er stort sett det det går i, og gensere eller ullbukser til gutta mine blir kanskje kjedelig for henne, men at hun ikke engang nevner det!? Hun betaler garnet også så det er ikke noe hun gjør på bestilling fra søsteren min. Ved en anledning sa jeg det når hun satt og strikket i familieselskap, at "nå er det vel snart xxxxxx og xxxxx sin tur til å få gensere"? Men da ble jeg avbrutt av min 10 å gamle niese som sa at neeei, mormor hadde jo lovet henne mariuskjole". Mormor bare lo og sa at ja, det kulle hun holde. Så ble det mriuskjole på all niesene o fortsatt ikke så mye som en sokk til gutta mine. Lov å bli litt sur?

Jeg ville spurt henne rett ut om hva som var grunnen til at hun strikket så masse til jentene til din søster og ikke guttene dine.
Og ja jeg ville sagt at jeg syntes det er trist og det føles som om guttene betyr mindre for henne.
Det er lov å bli sur men i det store og hele hjelper det ingenting, du må faktisk heller ta å snakke med henne.