Hvorfor må han sitte INNI meg hele tiden???

[Anonym bruker]

Jeg blir gal snart!Har en gutt på 2 år som skal være atmed meg HELE tiden!Han sitter ikke bare ved siden av meg, men han skal OPPå meg, knø på meg, stå på meg osv....tilogmed når jeg er på do skal han sitte på fanget..

 

Jeg synes dette er blitt litt ekstremt og jeg holder på å miste vett og forstand....:s Med faren er han IKKE slik!Da kan han holde på å leke alene og slike ting.

 

Jeg leker mye med han og er ofte ute med han i helgene og når han er ferdig i barnehagen om dagene, da går det egentlig greit, men med en gang vi kommer inn så ska han klatre og knø og ikke høre etter....

 

pliiiis gi meg noen tips før jeg blir helt koko!!!!

(Nå har han tatt pc'n min 4 ganger mens jeg har skrevet dette og klatret på meg....)

[timiane]

Kan de ha noe med grenser og det å være konsekvent å gjøre?

[Anonym bruker]

Kanskje han føler at du avviser han? Klassisk at de da blir enda mer klengete.

 

Prøv å gi han masse oppmerksomhet og la han sitte på fanget til han blir lei. Ikke avvis han.

 

Seriøst råd fra pedagog som har erfaring med dette.

[Anonym bruker]

avviser han ikke......hvis han sitter på fanget sitter han/knør han omså i flere timer....:S det blir slitsomt i lengden...

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Tror nr #2 sa alt, egentlig

 

Tror grenser og det å være konsekvent er hele cluet. Bare si nei og ikke ta han opp hele tiden. Sitter du på do, bare la han stå og vente til du er ferdig. Ja, det gjelder egentlig det meste, forklar rolig men bestemt at du skal ta han opp "etterpå". Ikke ta han opp hver gang han vil, han må bare vente noen ganger.. rett og slett..

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Kanskje han føler at du avviser han? Klassisk at de da blir enda mer klengete. Prøv å gi han masse oppmerksomhet og la han sitte på fanget til han blir lei. Ikke avvis han. Seriøst råd fra pedagog som har erfaring med dette.

 

Dette har jeg litt vondt for å tro.. Eller, det spørs jo litt.. Om barnet ofte blir avvist så så klart det vil prøve å få oppmerksomhet. Men om det er slik hi skriver, så tror jeg heller det er "mye vil ha mer".

 

Barna mine har hatt perioder som dette. Skal kose meg ihjæl og bæres over alt. Hvis jeg hentet i barnehagen og barnet ville jeg skulle bære det, måtte jeg bare sette meg ned på huk, gi en kos, og si at "du må gå selv, mamma orker ikke å bære deg nå". Da ga masingen seg rimelig kjapt.

Vesla ville også opp på fanget hele tiden, også om jeg satt på do, men jeg måtte bare la henne sutre, gjøre meg ferdig og Så ta henne opp.

 

Her er det verken mangel på kos eller klem, men jeg kan ikke bære rundt på dem hele tiden.

[Anonym bruker]

jeg fikk ikke gå på do alene før, men nå har jeg rett og slett begynt å lukke døra.. i starten sto han rett utenfor å survet, men nå leker han videre mens jeg er på do. til og med hvis jeg har døra oppe så her funket det å være litt konsekvent. han her er straks 1,5 år.

[Rivjernet]

Sånn er/var min eldste sønn også. Han slukte meg med hud og hår. Ikke like klengete lenger men han prater,tyter i ett sett! Tror noen trenger mye oppmerksomhet bare...

[Anonym bruker]

Jenta mi er også til tider slik, jeg blir halvgal.

HUn er straks tre år. prøver jeg å irettesette henne bare glaner hun på meg med et halvflir.

Mye skyldes sjalusi/mangel på oppmerksomhet.

HUn har blitt storesøster.

Hun får mindre oppmerksomhet enn før, jeg leker mindre med henne og blir fortere sliten.

Jeg har også lyst til å kose meg med pc'en i sofaen, men har kommet frem til at det kan jeg bare ikke...

Hun har mista så mye av oppmerksomheten, jeg kan ikke sitte å stirre inn i en skjerm mens hun er våken.

 

Sier ikke at det er sånn hos dere, men jeg leste en artikkel for en liten strund siden og barn og pc'bruk..

menge unger er faktisk sjalu på pc'n som alltid får mamma og pappas oppmerksomhet...

[Virginia.]

Slik var det mange måneder i akkurat den alderen her også. Etter å ha prøvd vennlig men bestemt avvisning uten effekt over lengre tid for å i det hele tatt føle at jeg fikk en anelse pusterom, så fant jeg ut at behovet hos barnet forsvant jo mer jeg imøtekom det - jeg tror hun da forsto at jeg var tilgjengelig når hun trengte det, hun trengte derfor ikke å få det bevist gang på gang lengre og ble tryggere .

[Virginia.]

Slik var det mange måneder i akkurat den alderen her også. Etter å ha prøvd vennlig men bestemt avvisning uten effekt over lengre tid for å i det hele tatt føle at jeg fikk en anelse pusterom, så fant jeg ut at behovet hos barnet forsvant jo mer jeg imøtekom det - jeg tror hun da forsto at jeg var tilgjengelig når hun trengte det, hun trengte derfor ikke å få det bevist gang på gang lengre og ble tryggere .

 

Men det kan naturligvis tenkes at dette skjedde omtrent akkurat når perioden var i ferd med å gå over av seg selv også . Har uansett tro på å imøtekomme behovet, og heller bruke far litt som avveksling og forlate huset litt ved behov for alenetid.

[Anonym bruker]

Prøv omvendt psykologi!

 

Kos og klem, vær klengete og kosete med guttungen. Kan hende han har et stort kosebehov, at han savner deg mens han er i barnehagen. Min toåring er også av og til klengete, og da bruker jeg omvendt psykologi i form av å kose ekstra mye.

 

Det går ikke lang tid før hun er "lei" og heller vil bort fra mamma for å leke. Samtidig har begge fått dekket litt over stort savn mens vi er på jobb og barnehage, uten noen brutal måte som f.eks. å si at det ikke er lov å klenge på mamma fordi mamma er lei.

 

Ta oppførselen som et tegn på at toåringen ønsker mer kos, og gi han det, så gir det seg nok etter en stund.