Lurer på om jeg blir manipulert...

[Anonym bruker]

Har en nå eks som det har vært myyye frem og tilbake med. Han har et enormt sinne, nesten som han ikke går og få kontakt med når han blir sint på meg. Dette har han alltid hatt iflg familien hans. Vi har et barn sammen, han er flink med barnet vårt, vært veldig uenig i forhold til mitt barn fra tidligere forhold.

Sist det ble slutt tok han fysisk i meg når han ble sint, ikke så jeg fikk vondt, men nok til at jeg ble veldig redd.... Hele familien min har nå sagt at jeg må holde meg unna, han er helt sprø og manipulerer meg og mye mer, det er et par mnd siden sist det ble slutt.

De siste ukene har han forandret seg helt, han gråter og er så lei seg for alt han har utsatt meg for. Han innrømmer at han har et problem med sinne sitt, sier han trenger hjelp. Har sagt han skal gå til psykolog og vil gjerne ha meg med dit for å hjelpe han til å få sagt hva problemet er. Han sier at han har skjønt at selvinnsikten ikke er på topp... Han sier han elsker meg over alt og alle og at han er villig til å gjøre hva som helst for å få meg til å forstå det. Noen i familien hans sier også at de aldri har hørt han si slike ting. Jeg vil gjerne tro han, er jo så glad i han. Når jeg lufter dette for mine venner eller familie, steiler de omtrent. Sier at nå blir jeg lurt igjen osv... Er dette innlysende for alle? Høres dette ut som en typisk "psykopat" for dere, eller kan man faktisk endre seg?

[det er berre mordi]

Ikke gå i fella.

Han forandrer seg nok til det bedre i starten, men så går han nok tilbake til gamle tralter - og så er det påan igjen.

Hør på familien din denne gangen.

[G05+2spirer2012]

Som hun over,ikke gå i fella.... Jeg har det på akkurat samme måte nå med min x. Men her er det angst og depresjoner. Dette er manipulering på høyt nivå,han gjør det kun for å vinne deg tilbake. Krev at han starter behandling,ført da kan du prate ordentlig. Men som familien sier,jeg ville holdt meg borte en stund.

[Anonym bruker]

Jeg er nok veldig enig med det de andre du har spurt har sagt, også Mordi.

 

Hvis... du skulle vurdere noe som helst mer ift ham, så synes jeg du skal stille krav til at han går i terapi i noen måneder før du evt kommer på banen og evt blir med ham dit. Dette er noe han selv må ta tak i og begynne å jobbe med.

Ikke la ham få kontroll på deg igjen ved at du skal være med i behandlingen hans. Det er HAN som har et problem, og hans problem er ikke ditt ansvar.

Evt kan du i det lengste strekke deg til at du blir med første gang, hvis han ikke tør gå alene - men det synes jeg ikke er noen god løsning i det hele tatt.

 

Dessverre har du sannsynligvis fått de beste rådene av de som sier at du bør holde deg unna! Mannen må forstå at dette er kun hans ansvar, og at dette er noe han må jobbe med helt uavhengig av om det blir dere to igjen eller ikke. Hvis han ikke tar tak i dette så vil han miste alle fremtidige damer også. Så han må ville gå i behandling for sin egen del først og fremst, ikke fordi han bare håper at det blir dere to igjen.

[Anonym bruker]

Men dersom han starter behandling da, er det mulig å endre seg? Huff, jeg blir så lei meg nå, dere sier ikke det jeg har så lyst til å høre altså, jeg vil jo at dere skal være ærlig, misforstå meg rett, men dette er så syyyykt vanskelig...

[G05+2spirer2012]

Send gjerne pm om du vil prate om det,så kan jeg fortelle litt om min hverdag og hvordan ting arter seg.

Det er nok mulig å endre seg,iallefall til en viss grad... Men jeg ville vært veldig forsiktig med å bli dratt inn i et forhold med en slik mann igjen..

 

Om ikke ønsker jeg deg masse lykke til! Tenk på deg selv og barna!

[humlesurr]

Du VET du blir manipulert!

Det du heller kan fundere litt på er om du fortjener noe bedre. Og egentlig tror jeg du vet svaret på det også

 

Om du ikke er så nøye med deg selv så tenkt på barna dine. De har ikke godt av dette!

[Gjest ronja røverdatter]

Selvfølgelig kan han forandre seg ved hjelp av behandling. Men jeg er enig med de andre her. Det er han som trenger behandling, ikke du - så han må komme i gang med behandling, kunne vise til resultater og så kan du ev komme inn i bildet igjen.

 

Men det er fullt og helt hans ansvar. Og om du velger å gå inn i et forhold med ham igjen, må du være klar til å gå for evig og alltid om han ikke har forbedret seg eller at han faller tilbake til gamle synder igjen om en stund.

[Gjest ronja røverdatter]

Og, forresten - selv om han KAN forandre seg, så er sjansen enda større for at han ikke gjør det.

[Anonym bruker]

Jeg vet i alle fall at han har lovet og ikke holdt det før, at han har en eks som sier akkurat det samme om han. Jeg vet at han har mange gode sider, men at de dårlige sidene hans er så dårlig at de gode ikke veier opp for det. Vi har hatt så utrolig mye morsomt og bra sammen også, at når han for første gang åpner seg sånn for meg og sier han skal gå å få hjelp, så ønsker jeg sterkt å tro på dette. Men dere har nok veldig rett i at jeg uansett må ta tiden til hjelp. Kanskje jeg blir sterkere alene på den tiden også... Takk for svar, håper også på maaaange fler svar og synspunkter og gjerne om noen har eksempler noen i samme situasjon, om det har fungert eller ikke...

[Anonym bruker]

Forstår godt at dette er vanskelig for deg, HI! Men du må være sterk nå, for både din og hans skyld. Hvis du går inn igjen i et forhold med denne mannen altfor raskt så fratar du også ham muligheten til å endre seg.... fordi han da trolig ikke vil se vitsen med det fordi han jo da har fått deg tilbake.

 

Det er menn som har endret seg etter å ha gått til behandling og forstått hvilke mekanismer i dem som trigger sinnet, og den egentlige grunnen som ligger bak dette sinnet. I tillegg til psykolog (som jeg mener bør være et krav i dette tilfellet) så finnes det også en del steder sinnemestringskurs.

 

Jeg kom tilfeldigvis i snakk med en mann fredag i jobbsammenheng, og han begynte av en eller annen grunn å snakke med meg om livet sitt. Han fortalte at han lå midt i en skillsmisse pga at kona har vært utro over lang tid, det er han som ønsker skillsmissen. Pga det ene og det andre, så har de ikke flyttet fra hverandre enda, noe som selvfølgelig fører til en god del krangling. Han fortalte da at for noen dager siden så hadde han blitt så forbanna i en krangel at han bare hadde gått ut av huset og vært borte litt. "Ekskona" hadde vært kjempesint på ham da han kom inn igjen fordi hun mente han ikke bare kunne gå midt i en krangel. Da hadde han svart at han måtte gå fordi han visste at han var så sint at han kunne komme til å slå eller si ting han ikke mente. Han sa han aldri har slått eller vært hardhendt med noen kvinner før, og har ikke tenkt å begynne med det heller. Han sa at han også var klar over at han ikke tåler å drikke mer enn litt, før han får problemer med sitt temperament, og derfor så unngår han også å drikker mer enn et par øl. Dette er en mann som kan beherske sinnet sitt, han er klar over at han har et temperament som av og til kan bikke over hvis han ikke passer seg. Derfor unngår han også å oppsøke eller bli i de situasjonene hvor han vet han kan komme til å gjøre noe han egentlig ikke vil. HVIS din eks, HI, får en vellykket behandling, så tror jeg det er et slikt nivå han kan komme til også - hvor han kan besinne seg og føre mer konstruktive diskusjoner i steden for krangler og det å være fysisk. Om han greier det...? Det er det ingen som kan si, ikke en gang han eller en terapeut.

 

Du må ta et oppgjør med deg selv for hvordan du vil leve livet ditt og hvordan du vil barna dine skal ha det i hjemmet de skal vokse opp. Se om du greier å se bort fra følelsene for denne mannen en liten stund og skriv ned hvordan du vil at livet og hjemmet skal være og hvordan et forhold skal være. Når du har gjort dette så kan du se om dette evt kan bli forenelig med denne mannen hvis han endrer seg. Da må du være dønn ærlig med deg selv! Jeg vet hvor vanskelig det er å gi slipp på noen du er glad i, spesielt hvis den andre plutselig sier at han vil ha deg tilbake igjen. Noen ganger kan folk endre seg og forhold overleve... men av og til så må man gi slipp....

 

Anbefaler deg uansett til å finne en terapeut for din egen del nå. Det er svært vanskelig å se selv om man blir manipulert eller ikke, og spesielt siden denne mannen akkurat nå tydeligvis er villig til å si hva som helst for å få deg tilbake. Da er det godt å ha en nøytral fagperson som kun er der for deg, og som kun har DITT beste i øye. Dette kan være en psykolog, eller det kan også være noen på familievernkontoret, eller til og med legen din hvis du har en god lege.

 

# 4

[Anonym bruker]

Tusen takk for et veldig detaljert svar, synes jeg får bare konstruktive svar her, setter veldig pris på det nå. Er ikke veldig på topp her jeg sitter...

[Anonym bruker]

Tusen takk for et veldig detaljert svar, synes jeg får bare konstruktive svar her, setter veldig pris på det nå. Er ikke veldig på topp her jeg sitter...

 

Selv om du ikke føler deg på topp nå, HI, så prøv å ta et steg tilbake og se på hele situasjonen litt på avstand. Ikke enkelt, men prøv.

Du er sterkere enn du tror, siden du satte en grense da det ble slutt for to måneder siden. Og selv om du nå sikkert føler deg nedfor og svak, så er faktum det at i øyeblikket så er det du som har "overtaket" på situasjonen - hvis du ikke lar deg manipulere. Nå er du i en situasjon hvor du kan stille betingelser - men du må også holde deg hardt til de betingelsene.

 

Om han leker med følelsene dine eller om han er oppriktig er helt umulig å vite akkurat nå. Men igjen, det som er helt sikkert er at mannen må begynne i terapi, og gå i terapi en lang stund, og ikke minst... han må gjøre det for sin egen del - ikke for å få deg tilbake (selv om det kan være en bonus hvis han er heldig). Hvis han ikke forstår forskjellen på å gjøre det for seg selv og å gjøre det for å få deg tilbake... da tror jeg ikke det er så mye håp for ham.

Men uansett, oppmuntre ham til å begynne i behandling selv. Og sett også grenser for deg selv i den prosessen, ikke gå inn i samtaler og diskusjoner om "dere" før det har gått noen måneder. Husk at nå er du i en posisjon hvor du både kan og må stille krav til ham.

 

Bruk denne tiden godt, HI, til å finne ut hva du selv vil i livet og til å bli så sterk at du kan sette klare grenser for hva som er akseptabelt og ikke akseptabelt. Finn noen som kan hjelpe deg i prosessen.

 

Du har satt to barn til verden - du er myyye sterkere egentlig enn det du føler deg akkurat i kveld!

 

# 4 igjen

[Anonym bruker]

Etter og ha holdt han på god avstand hele sommeren, begynte jeg å mykne litt i forhold til han. Han fikk komme på besøk, vi pratet og hadde kontakt på melding denne helga. I løpet av den korte tiden var jeg plutselig så lykkelig igjen, gledet meg til han skulle begynne i terapi og var optimistisk for forholdet. Så sa jeg litt av dette til en av venninnene mine som jeg har pratet mye med når det ble slutt. Hun var veldig klar på at dette ikke var bra. Så snakket jeg med faren min, og han var veldig tydelig på at han bare manipulerer meg, og at jeg ikke kan utsette barna (spesielt min eldste) for det livet og at jeg dummer meg ut om jeg tar han tilbake igjen. jeg gråt i telefonen, synes så synd på eksen min når folk prater slik om han. Jeg bryr meg jo om han. Men samtidig tror jeg de kan ha rett.

I dag var eksen min her og hadde ryddet og vasket før jeg kom hjem, holdt på å skrev liste for å hjelpe meg med et prosjekt. Til slutt sa jeg til han at jeg var usikker igjen, at denne helgen med han var styrt av følelser og at jeg hadde lovet meg selv og være fornuftig. Jeg sa at han måtte la meg være litt. Jeg sa at jeg skulle støtte han mens han gikk i terapi, men kunne ikke svare på om jeg var der når han var "ferdig".

Dessuten sa jeg at jeg ikke visste om han var oppriktig med meg eller bare sa det han visste jeg ville høre.

Han sank liksom litt sammen mens jeg pratet. skuffelsen i øynene hans er så utrolig vanskelig å tenke på nå. Jeg var sterk og bestemt, men jeg har så vondt inni meg. Nå gjør jeg det alle som er glad i meg vil at jeg skal gjøre, kun fordi alle andre sier det og jeg vil gjøre det riktige for barna, men det føles ikke rett i det hele tatt i hjertet mitt... Hva hvis alle tar feil da, hva hvis han virkelig er så glad i meg at han klarer å endre det sinne sitt....

Jeg vet ikke hva jeg vil med dette, men må bare få det ut noen plass her jeg sitter og griner...

HI

[Anonym bruker]

# 4 igjen her....

 

Vet du, HI, nå har du gjort noe veldig viktig i dag!

Du har sagt at du vil støtte ham, du har også sagt at du trenger litt rom. Det at du ikke kan svare på om du er der når han er ferdig med terapien, det er jo bare ærlig. Ingen har noen sikkerhet ift andre mennesker på sikt. Ingen kan love noe hundre prosent sikkert.

 

Jeg tror han trenger å høre det du har sagt i dag, han må forstå en gang for alle at dette er siste sjansen han har til å forandre sinnet sitt hvis han ønsker å leve livet med deg. Hvis han nå er helt oppriktig i sitt ønske om å mestre sinnet, og han elsker deg - ja, da tar han oppgaven alvorlig!

 

Jeg forstår det var vanskelig å se skuffelsen hans. Men jeg tror også at han trenger å se at du er sterk i deg selv og at du vet hva du vil. Du sier at du er redd for at venner og familie har rett - selv om hjertet ditt sier noe annet. Og så spør du "hva hvis alle tar feil..."

 

Hvis han greier å endre sinnet sitt, så er det fordi han ønsker det selv. Bonusen hans (som jo er en stoooor motivasjonsfaktor) er at han kan få et godt liv sammen med deg og barnet deres. Men han må ønske endringen for egen del, og være villig til å gjøre jobben det er å endre seg.

 

Du har ikke sagt at det aldri blir dere, du har ikke kuttet alle tråder - du har kun satt grenser ift hvordan ditt liv skal være. Det er opp til ham å vise at han kan og vil og har endret seg - og da er du jo der for ham hvis du da fremdeles vil ha ham.

 

Jeg synes du skal være stolt av deg selv for det du gjorde i dag. Av og til gjør det vondt å gjøre det riktige - men på sikt så blir dette bra, enten det går i ene eller andre retningen.

[Anonym bruker]

# 4 igjen her....

 

Vet du, HI, nå har du gjort noe veldig viktig i dag!

Du har sagt at du vil støtte ham, du har også sagt at du trenger litt rom. Det at du ikke kan svare på om du er der når han er ferdig med terapien, det er jo bare ærlig. Ingen har noen sikkerhet ift andre mennesker på sikt. Ingen kan love noe hundre prosent sikkert.

 

Jeg tror han trenger å høre det du har sagt i dag, han må forstå en gang for alle at dette er siste sjansen han har til å forandre sinnet sitt hvis han ønsker å leve livet med deg. Hvis han nå er helt oppriktig i sitt ønske om å mestre sinnet, og han elsker deg - ja, da tar han oppgaven alvorlig!

 

Jeg forstår det var vanskelig å se skuffelsen hans. Men jeg tror også at han trenger å se at du er sterk i deg selv og at du vet hva du vil. Du sier at du er redd for at venner og familie har rett - selv om hjertet ditt sier noe annet. Og så spør du "hva hvis alle tar feil..."

 

Hvis han greier å endre sinnet sitt, så er det fordi han ønsker det selv. Bonusen hans (som jo er en stoooor motivasjonsfaktor) er at han kan få et godt liv sammen med deg og barnet deres. Men han må ønske endringen for egen del, og være villig til å gjøre jobben det er å endre seg.

 

Du har ikke sagt at det aldri blir dere, du har ikke kuttet alle tråder - du har kun satt grenser ift hvordan ditt liv skal være. Det er opp til ham å vise at han kan og vil og har endret seg - og da er du jo der for ham hvis du da fremdeles vil ha ham.

 

Jeg synes du skal være stolt av deg selv for det du gjorde i dag. Av og til gjør det vondt å gjøre det riktige - men på sikt så blir dette bra, enten det går i ene eller andre retningen.

 

Tusen takk for et godt formulert og fornuftig svar utrolig hvor mye det hjelper med støtte fra en anonym føler meg litt bedre nå, får bare se framover takkogtakk til deg

[Anonym bruker]

# 4 igjen her....

 

Vet du, HI, nå har du gjort noe veldig viktig i dag!

Du har sagt at du vil støtte ham, du har også sagt at du trenger litt rom. Det at du ikke kan svare på om du er der når han er ferdig med terapien, det er jo bare ærlig. Ingen har noen sikkerhet ift andre mennesker på sikt. Ingen kan love noe hundre prosent sikkert.

 

Jeg tror han trenger å høre det du har sagt i dag, han må forstå en gang for alle at dette er siste sjansen han har til å forandre sinnet sitt hvis han ønsker å leve livet med deg. Hvis han nå er helt oppriktig i sitt ønske om å mestre sinnet, og han elsker deg - ja, da tar han oppgaven alvorlig!

 

Jeg forstår det var vanskelig å se skuffelsen hans. Men jeg tror også at han trenger å se at du er sterk i deg selv og at du vet hva du vil. Du sier at du er redd for at venner og familie har rett - selv om hjertet ditt sier noe annet. Og så spør du "hva hvis alle tar feil..."

 

Hvis han greier å endre sinnet sitt, så er det fordi han ønsker det selv. Bonusen hans (som jo er en stoooor motivasjonsfaktor) er at han kan få et godt liv sammen med deg og barnet deres. Men han må ønske endringen for egen del, og være villig til å gjøre jobben det er å endre seg.

 

Du har ikke sagt at det aldri blir dere, du har ikke kuttet alle tråder - du har kun satt grenser ift hvordan ditt liv skal være. Det er opp til ham å vise at han kan og vil og har endret seg - og da er du jo der for ham hvis du da fremdeles vil ha ham.

 

Jeg synes du skal være stolt av deg selv for det du gjorde i dag. Av og til gjør det vondt å gjøre det riktige - men på sikt så blir dette bra, enten det går i ene eller andre retningen.

 

Tusen takk for et godt formulert og fornuftig svar utrolig hvor mye det hjelper med støtte fra en anonym føler meg litt bedre nå, får bare se framover takkogtakk til deg

[Anonym bruker]

# 4 igjen her.... Vet du, HI, nå har du gjort noe veldig viktig i dag! Du har sagt at du vil støtte ham, du har også sagt at du trenger litt rom. Det at du ikke kan svare på om du er der når han er ferdig med terapien, det er jo bare ærlig. Ingen har noen sikkerhet ift andre mennesker på sikt. Ingen kan love noe hundre prosent sikkert. Jeg tror han trenger å høre det du har sagt i dag, han må forstå en gang for alle at dette er siste sjansen han har til å forandre sinnet sitt hvis han ønsker å leve livet med deg. Hvis han nå er helt oppriktig i sitt ønske om å mestre sinnet, og han elsker deg - ja, da tar han oppgaven alvorlig! Jeg forstår det var vanskelig å se skuffelsen hans. Men jeg tror også at han trenger å se at du er sterk i deg selv og at du vet hva du vil. Du sier at du er redd for at venner og familie har rett - selv om hjertet ditt sier noe annet. Og så spør du "hva hvis alle tar feil..." Hvis han greier å endre sinnet sitt, så er det fordi han ønsker det selv. Bonusen hans (som jo er en stoooor motivasjonsfaktor) er at han kan få et godt liv sammen med deg og barnet deres. Men han må ønske endringen for egen del, og være villig til å gjøre jobben det er å endre seg. Du har ikke sagt at det aldri blir dere, du har ikke kuttet alle tråder - du har kun satt grenser ift hvordan ditt liv skal være. Det er opp til ham å vise at han kan og vil og har endret seg - og da er du jo der for ham hvis du da fremdeles vil ha ham. Jeg synes du skal være stolt av deg selv for det du gjorde i dag. Av og til gjør det vondt å gjøre det riktige - men på sikt så blir dette bra, enten det går i ene eller andre retningen.

Tusen takk for et godt formulert og fornuftig svar utrolig hvor mye det hjelper med støtte fra en anonym føler meg litt bedre nå, får bare se framover takkogtakk til deg

 

Bare hyggelig

 

Av og til blir jo ting veldig svart-hvitt når man står midt oppi det. Da trenger man ofte bare noen som ser ting utenfra og kan hjelpe til å sortere tankene og se litt flere nyanser mellom det hvite og det svarte

 

Ta vare på deg selv og stå opp for deg selv, HI, det er da du gjør det beste både for deg og ham.

 

Som du skriver selv... se fremover!

Lykke til

 

# 4