5 svar til dette emnet

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke mine arme råd. Har ei fantastisk jente på 6 år. Hun har fått en lillesøster og en bror på halvannet år, og søsknene er ett og tre år, det har naturlig nok vært en hektisk periode for oss, det siste året. Hun er mye med bestemoren sin, får sove der når hun vil og de koser seg masse. Jeg prater mye med henne, vi går jenteturer på kvelden, tegner, synger, ler og koser. Forteller hvor mye jeg elsker henne, og at jeg forstår at enkelte ganger er det mye kjas med småsøsken. Hun har venner og er blid og selvstendig. MEN: hun gråter så mye, og så lett. For de mest absurde ting. Og da kaster hun seg gjerne overende, løper avgårde med noe sånt som "jeg skal ALDRI være med deg mer", eller "Jeg skal IKKE bo her mer!". Det kan være fordi jeg sa at broren hennes kanskje kan få holde en av de nye lekene for å se på den, om hun kan prøve å tisse før hun legger seg, om hun kan hente noe for meg etc...Og jeg sier det i en helt normal tone.
Oh, what to do?????

[Lykkelig_4♥♥♥♥]

Jeg vet ikke mine arme råd. Har ei fantastisk jente på 6 år. Hun har fått en lillesøster og en bror på halvannet år, og søsknene er ett og tre år, det har naturlig nok vært en hektisk periode for oss, det siste året. Hun er mye med bestemoren sin, får sove der når hun vil og de koser seg masse. Jeg prater mye med henne, vi går jenteturer på kvelden, tegner, synger, ler og koser. Forteller hvor mye jeg elsker henne, og at jeg forstår at enkelte ganger er det mye kjas med småsøsken. Hun har venner og er blid og selvstendig. MEN: hun gråter så mye, og så lett. For de mest absurde ting. Og da kaster hun seg gjerne overende, løper avgårde med noe sånt som "jeg skal ALDRI være med deg mer", eller "Jeg skal IKKE bo her mer!". Det kan være fordi jeg sa at broren hennes kanskje kan få holde en av de nye lekene for å se på den, om hun kan prøve å tisse før hun legger seg, om hun kan hente noe for meg etc...Og jeg sier det i en helt normal tone. Oh, what to do?????

Her er eldste barn i huset datter på 5 år! Kjenner meg veldig igjen i det du skriver! "Ingen her er glad i meg", "I kveld når alle sover skal jeg rømme"!!!! Også helt uten at noe egentlig har skjedd i forkant! Tror dette er helt normalt jeg! Vi har vel kanskje litt å glede oss til når de kommer i tenårene? Lykke til både du og meg!!!!

[Alva♡♡♡♡]

Høres ut som vår eldste, han var også slik på den alderen. Nå er han snart 10 år og mye verre! Tror noen har mer anlegg for dramatikk enn andre. Vi har en som straks fyller 8 år som aldri har vært slik og neppe blir slik heller.

[C.L.H85]

Jeg var skikkelig "Dramaqueen" når jeg var på den alderen;) Hvis jeg ikke fikk viljen min kunne jeg løpe inn på rommet mitt, kaste meg på senga og skrek vondbråten at "Dere hater meg og elsker BARE lillebror!!" Imens jeg hulket høylydt... Eller slamret i dører og og proklamerte ca annenhver dag at jeg skulle flykte til Timbuktu(sett på Aristokattene). Noen ganger stakk jeg av med en pose med noen truser og leker fordi jeg skulle flytte til bestemor... Det kunne være så enkelt at jeg ikke fikk lov til å dra på mc donalds, eller fikk spise nugatti rett fra boksen som fikk meg til å oppføre meg sånn, he he

Hvis jeg ikke fikk lov til å gå til dagmamman med prinsessekjole, sa jeg til dagmamman min at moren min heiv meg ned trappa og tråkka på hjertet mitt etterpå!! I en lett oppgitt tone

Tror det er ganske vanlig He he

[Anonym bruker]

Jeg ville nok kuttet ned på overnatting hos bestemor, det måtte vi her i huset. For hun eldste her i huset truet med at hun ville flytte til mormor hver gang livet ikke gikk akkurat slik hun selv ville. Måtte hun vente noen minutter så klaget hun over at slik gjorde aldri mormor, hun hadde alltid tid osv. Så vi tok en avgjørelse sammen med mormor at vi tok heller overnatting i helger innimellom, besøk er en annen sak men mormor er ikke bare en hun kan dra til når hun vil. Nå må vi ringe og sjekke om mormor har tid (og sms er en fin ting, for sien hun kan telefonnr selv så ringer hun så fort noe går imot henne, men da kan jeg sende en mld og si at hun må si nei. en super løsning for oss) Mormor har også tatt praten med jenta om at det er foskjell å være på besøk enn å bo der, bor hun der så blir livet ganske likt som det er hjemme. Da må hun oppdra, sette grenser og si nei slik som mamma og pappa gjør hjemme. Hun var der en sommerferie i to uker, da var det vist like greit hjemme hos mamma alikavel, for da hadde ikke mormor like mye overskudd og det var ikke det samme som bare å være der en dag eller to. Da måtte mormor vaske hus, vaske klær og gjøre alle de kjedelige tingene som jeg må gjøre. Da var det ikke bare å la det vente, og hun gjorde litt ekstra for å se at livet er ikke bare tid sammen med barnebarnet.

Ting har gått seg til, og nå vil jeg si det er ganske så normalt her hjemme. Vi har også latt småsøsken være alene hos mormor uten at hun er med. Det var skikkelig ramaskrik de første gangene, men hun må også skjønne at hun kan ikke få i pose og sekk hele tiden. Ting må deles på, noen ganger er hun der, andre ganger de anre søskene og noen ganger alle.

[Gulosten™]

Høres ut som min som var 6 i fjor. Skikkelig pre-teen, hormonene begynner å vise seg for alvor. Det var hyl og skrik og flytteytusler for den minste lille ting. Helt normalt visstnok, og det går over av seg selv. Vi lot vår være i fred når hun ble sånn, og kunne absolutt ikke krangle tilbake for da ble det verre.