2 åringen min er bleiefri på dagen(sover med bleie). Vi har bare tatt av han bleie i midten av Juli.
Siste uka i Juli har han vært på barnehagen og så og si uten uhell (en ansatt på tre unger).
Så var han hos besteforeldre i to uker, der han hadde uhell i ny og ne.
Han kom hjem i helga, og er flink til å si ifra. Ingen uhell, selv om vi drar småturer ut med bil. (jeg tar med potte, så hvis han har lyst til å gå på do mens vi er ute, så er det bare å stanse).
Så nå er det tilbake til hverdagen, og tilbake til barnehagen på mandag.
Mandagen var det et tisseuhell rundt den tiden pappan skulle hente han.
Når jeg henter han på tirsdagen, så kommer det en ansatt som rister på hodet og sukker overgitt (mulig jeg overdriver, men hun virket veldig negativ). Hun sier at ofte har ungene ingen uhell hjemme, men masse på barnehagen (men han har jo allerede hatt en uke på barnehagen uten uhell!!)
Onsdagen skjer det samme(hun samme ansatte rister overgitt på hodet og sier at de har lagt forholdene til rette, men uhell skjer rett etter at han ble satt på potta).
Jeg kjenner jeg er litt fortvilt over dette. Jeg skjønner at de har masse nye unger på småbarnsavdelingen, men er livredd for at de finner på å gi opp gutten min og sette på han bleie.
Vurderer å arrangere et møte med barnehagen. For når jeg ser ristingen på hodet til hun ene, så krymper jeg og blir stille. Prøver å spørre hvor mange ganger han har truffet, men fokuset er totalt på bomturer.
Har bare lyst til å holde han hjemme for å trene mer, men det er lenge siden han har hatt uhell vsa. meg.
Takk for at du leste dette! Setter pris på tilbakemeldinger

