Skrevet 16 august 2012 - 17:52
Lillemah, slik følte vi også det i den forrige barnehagen min datter begynte i. Hun fikk ingen kontaktperson (det har de krav på!) som skal følge ekstra med henne, de satt ikke på gulvet å lekte eller prøvde å bli kjent med henne på hennes nivå, og jeg følte meg i veien og til bry. Jeg følte meg ikke komfortabel i det hele tatt til å snakke med de om det jeg opplevde. Men det Må du!! Si at du vil ha et møte med styrer eller pedagogisk leder, og si hvordan du føler det! Ekkelt - ja! Nødvendig - ja!
Husk at du skal ha barnet ditt mer i barnehagen enn hjemme (pga.sovetidene), om du ikke føler deg trygg på barnehagen og de ansatte, så kommer du til å slite deg loddrett ut! Du kommer til å grue deg hver eneste dag til å levere barnet ditt og gå med konstant uro og dårlig samvittighet. Du er derfor NøDT til å prate med dem for at dere kan samarbeide og kommunisere bedre om barnet ditt.
Mange av de ekle følelsene rundt barnehagestart går som regel over etter en stund fordi det handler å takle å gi slipp på det mest dyrebare man har, men om du mistenker at barnet ikke blir ivaretatt på en god nok måte (eks. blir oversett, de ikke beskytter henne, ikke skifter bleie, gir mat osv.) så er det ditt ansvar som forelder å si ifra!
Jeg gjorde ikke det, fordi jeg følte meg uglesett og rett og slett som en plage. Det var ubehagelig. De bare jattet med meg og ga meg et likegyldig "ja" på alt jeg ba dem om å sjekke, ta hensyn til osv. De sa i flere måneder at alt gikk kjempefint med henne i barnehagen, hun skrek ikke når jeg dro og var blid som solen dagen lang! Ja hun turte jo ikke si ifra, hun var for utrygg, det var ingen voksenperson hun stolte på der som hun kunne "skrike ut" sine behov til. Derfor fikk vi DEN mølla hver eneste gang vi kom hjem med sutring, skriking og klenging.
Når et barn tørr å si ifra i barnehagen - da er han/hun trygg!! Derfor skal de ha en kontaktperson som raskt utvikler tillit til, og det skal du kreve av barnehagen! Denne kontaktpersonen skal du som foreldre også kunne snakke med.
Om du føler det veldig ille og at det ikke hjelper å snakke med dem, så søk på ny barnehage allerede nå. Du kan også ringe kommunens kordinator for barnehage, og kanskje de kan finne en plass i en annen barnehage i løpet av året. Det gjorde vi, og min datter har har hatt sin 2.dag i sin nye barnehage.
I denne barnehagen er jeg trygg, de ansatte leker hele tiden med barna, vi har en forståelsesfull kontaktperson som tar våre ønsker på alvor og jeg føler at hun blir godt ivaretatt. Alt er så mye annerledes på denne tilvenningen enn i den andre barnehagen. Det er stor forskjell på de ansatte, de andre barnas atferd og ikke minst min lille datter som allerede idag ga kontaktpersonen muss på kinnet når hun ble hentet:)
Jeg har aldri angret et seksund på at vi var så "frekke" å søkte på ny barnehage rett etter tilvenningen i den forrige, etter kun to dager i den nye barnehagen har jeg det mye bedre med meg selv!
Samtidig er det mange nye unger, nye foreldre og mange ganger nye ansatte, så starten på barnehageåret kan være litt kaotisk i begynnelsen. De ansatte må bli kjent med alle de nye barna osv. Så det kan fint hende at det blir mye bedre når ting faller litt på plass. Men prat med pedagogisk leder og fortell hvordan du føler det, det er superviktig for deg og for barnet ditt!
Lykke til!