8 svar til dette emnet

[Lykkeliten11]

Hei =)

Jeg lurer på om noen vil dele litt erfaringer rundt barnehagestart og da særlig innkjøringen og små barn i barnehage.
Har en liten gutt som nå har vært to dager på innkjøring, og det ser ut som han tar det fint - leker og koser seg... men jeg reagerer veldig på to ting. For det første trodde jeg innkjøringen skulle være et opplegg, hvor min gutt skulle bli godt kjennt med en eller flere voksne som han kan bli trygg på - slik at overgangen skal bli lettere for han (og for oss...) synes dette blir gjort i alt for liten grad - han leker mer eller mindre for seg selv og ved andre barn, og blir i liten grad oppfulgt av de annsatte.. Ble litt bedre på dag 2, hvor den ene ansatte tok seg litt ekstra tid til han i en liten halvtime...
I tillegg er han bare 1 år gammel - og jeg synes spesielt da at de voksne bør følge nøye med og være mer med han enn de litt eldre barna? Selv om han virker som en sterk og solid gutt?
Synes dette er veldig vanskelig - og klarer ikke si det til de ansatte.. jeg blir på gråten bare jeg tenker på det og vil ikke gråte og være lei meg foran gutten min i barnehagen så jeg prøver å smile og le og vise han at dette er og blir kjekt.. men jeg kjenner jeg gruer meg så fælt til at han skal være alene der i morgen... :/ kan dere være snille å komme med egne erfaringer - hadde vært fint å vite om det er jeg som er emosjonell og uerfaren med barnehagebarn, eller om dette er en dårlig barnehage...

[Swana]

Tror det er relativt normalt...også kan det kanskje være at de voksne er litt mer "aktive" når du ikke er der i morra? Går sikkert heeeelt fint! :-) Og så lenge han koser seg og leker på egen hånd og/eller med andre, så har han det jo bra... Lykke til videre, er som regel foreldrene det er verst for. ;-)

[Lykkeliten11]

Takk for svar =) Var egentlig veldig godt å lese =) Da får jeg bare være glad han tar det fint foreløbig - og jobbe med egne følelser

[Swana]

Gutten vår var 15 mnd da han begynte i bhg, og storkoste seg fra dag 1! Kunne i teorien bare levert han og gått igjen allerede første dagen, for han kastet ikke bort mye energi på oss når det var så mange andre/så mye annet artig å bry seg med i stedet...var likevel veldig spent da jeg siste tilvenningsdagen bare skulle levere han der...helt alene, stakkars liten... ;-)

Men uansett, de timene jeg tilbrakte der sammen med han de to første dagene så jeg et par - tre andre barn som ikke var like glade for å være der alene for å si det sånn, og de ansatte var kjempeflinke til å ivareta disse på best mulig måte. :-) Hadde dem på fanget, leste bok med dem, sang...osv. De har nok et ekstra øye på ham i morgen når han blir igjen "alene".

[sommerfugl i magen]

Hei,
Stakkars deg som går rundt og lurer på barnet ditt vil ha det bra i bhg. I alle dei barnehagane som mine barn har begynt i (byrjer å bli litt etter to barn som begge har bytta ein gong) så har det vore ein blant dei vaksne som har vore vår primærkontakt i byrjinga, og det har vore veldig bra både for barnet (og oss vaksne). Eg synes det er litt rart at ikkje din gut ikkje har det, det er jo spesielt viktig for dei minste. Eg synes du skal spørje dei om det er slik at de har ein primærkontakt og korleis dei gjer det med tilknytning til dei vaksne.
Masse lykke til og eg er sikker på at sonen din vil trivast!

[Nikamo]

Jeg er enig med deg i at sønnen din burde hatt en primærkontakt, og at denne burde holdt seg litt i nærheten av ham nå i starten.
Dette har vi i alle fall praktisert i de bhg jeg har jobbet i, og i bhg som mine barn har gått i. Ja, med unntak av den minsta har begynt i nå da... Der er det litt sånn som du beskriver - og det var ikke jeg heller fornøyd med. Jeg, som har jobbet mange år i bhg selv, og som har to eldre barn som har hatt sin tid i bhg, hadde faktisk klump i halsen fordi jeg var redd hun ikke ville få det bra i bhg.
Det viser seg at lillemor storkoser seg! Og hun har funnet seg veldig til rette Men vi tok likevel en prat med bhg, siden det ikke er noe godt å være usikker som forelder. Etter dette har de  tødd opp mye mer, og jeg føler nå at vi blir tatt godt imot, de har sett barnet mitt i løpet av dagen og vi får noen gode ord med oss ut av porten hver dag

Det jeg vil frem til er; si ifra til avd leder eller styrer om hvordan du føler det! Om du synes det er vanskelig å ta det ansikt til ansikt, så skriv en mail. Det er viktig at de får tilbakemelding, slik at de kan endre på ting

Lykke til!

Dette innlegget har blitt redigert av Nikamo: 16 august 2012 - 00:44

[Vinterstjerne]

Prøv å senke skuldrene og slappe av litt. Dette høres helt normalt ut. Når gutten din fikk leke alene første dagen, fikk han jo muligheten til å utforske avdelingen og lekene der og bli tryggere på den.

Det høres ut som om gutten din har det helt fint i barnehagen. Det er du som har problemer med å slippe taket på ham. Hva er det du gråter og er lei deg for? Det er neppe fordi barnehagen ikke er bra nok, men fordi du ikke skal være sammen med ham hele tida. Husk på at barnet har det bedre når du har det bra. La barnet skjønne gjennom deg også at barnehagen er et fint sted å være.

Dette kommer til å gå helt fint.

[Lykkeliten11]

Takk for flere svar. Jeg prøver så godt jeg kan å senke skuldrene, og jeg viser ikke foran gutten min at jeg synes dette er tøfft - da hadde han sikkert ikke tatt det så fint. Han er nå der for 2. dag alene - og leveringen går helt knirkefritt. Jeg er vel mest lei meg fordi barnehagen skal nå få mer tid med han enn meg - men det er vel hele situasjonen med å levere det kjæreste man har til fremmede.. blir vel lettere når vi alle er bedre kjent tenker jeg. Også er jeg så redd for at det skal skje han noe der - føler det er kaos ute med alle ungene som leker og herjer samtidig, og ettåringen min har selvsagt ikke forståelse hva som er farlig eller ikke - så jeg håper bare de passer godt nok på. Er vel vanlige bekymringer tenker jeg - men er vondt likevell når man går gjennom det.

De har ingen primærkontakt, de velger å se det an ifht hvem barnet knytter seg mest til av de voksne.. og jeg er helt uerfaren i barnehageverdenen så jeg vet ikke helt hva jeg kan si til de - annet enn at jeg gjerne bør fortelle de hvor tungt jeg synes det er.. men har ikke lyst å ta den samtalen foran gutten min..

[*Lissi*]

Vesla på 20 mnd.begynner i bhg.på mandag. Søsteren på snart 4 år  og de 3 eldre søskenene har alle gått i samme bhg. Føler meg derfor ganske trygg
På den minste avdelingen har det iallfall vert vanlig at de "deler" barna. Altså at hver ansatt har 3  barn hver.
Anbefaler deg å snakke med avdelingslederen. De er vant til bekymrede foreldre, og så får du svar Bedre enn å gå med en klump i magen.