12 svar til dette emnet

[skorpi81]

Hei!

Etter mye problemer og uoverensstemmelser med barnehagen sønnen vår på 4 går i, så har vi lyst å ta han ut av barnehagen. Vi kunne selfølgelig "bare" byttet, men egentlig har jeg hatt lyst til å gå hjemme med barna mine helt fra de var små....så nå som jeg ikke syns det går så greit i barnehagen, tar morsinstinktet mitt helt overhånd og jeg vil gå hjemme med han selv isteden. Vi har en til på 2 år, så da tar vi begge ut av barnehagen.

Det er selfølgelig mye å tenke på når det gjelder dette.... alt fra økonomi til hva jeg bør passe på å lære han hjemme helt fram til skolestart. Men det er slike ting man kan planlegge og finne ut av.

Er det egentlig noen hjemmeværende mødre her? Til barn i denne aldersgruppen liksom....
Jeg har hørt flere si at det er dumt å gå hjemme med barn fra 3 år og oppover til skolestart, for da har de virkelig STORT BEHOV for barnehage og å lære det de trenger for å greie å gå på skolen......

Jeg har lyst å bare blåse i sånne dumme kommentarer, for dette kan man gjøre noe med! Hjemme også!

Eller hva sier dere?
Jeg vet ihvertfall at sønnen min ikke skal i den barnehagen mer når han kvier seg for dette hver dag! Da har han det bedre hjemme hos meg! :-)

[PrøvLykken]

Jeg er helt enig med deg! Jeg skal ha halv plass i bhg nå, og gleder meg til  å ha barna mer hjemme!

[Giss]

Det aller vigtigste er sosialiseringen med andre barn. Mye, ofte og også uten at du står i bakgrunden og resjiserer oplegget.
Min mann og hans søster gikk hjemme hos moren helt til skolealderen. Begge har hatt problemer med å finne ut av det sosiale spillet i barneflokken. De barn som hadde gått i barnehage var helt anderledes vant med å sno seg sosialt, kunne kodene, forsto hva som var humor og hva som var alvor. Min mann og hans søster hadde jo lekt med andre barn men stort sett bare en eller to om gangen og ellers vært mest sammen med voksne. Begge slet opp gjennom skoletiden med å passe inn sosialt, de var utsatt for mobbing osv.
Ja, jeg har instinktene og ville gjerne ha gått og tatt meg av barna mine selv, men vi er enige om at de skal gå i barnehage og få de fordelene det gir.
Klart at barnet ditt ikke skal gå i en barnehage han ikke trives i. Personlig ville jeg ha forsøkt å finne en annen barnehage og så tatt laaang tilvenning og evn redusert tid. - men jeg forstår godt dit ønske.

[Malene&2små]

Hei!
Jeg er hjemme med 2, ei på 3 og en på 1. Fikk plass i bhg til ho på 3, men den bhg skulle renoveres og skulle flytte lokaler til et sted som ble veldig tungvin for oss å dra til... Så har henne hjemme et år til. Og er i bunn og grunn glad for det. Vi går litt i åpen bhg, og jeg prøver å aktivisere dem med turer og besøk så godt jeg kan. Hun virker fornøyd med situasjonen.
Synes det er mange fordeler med å ha barna hjemme så lenge man kan. Men det er jo klart viktig at de får utfordret seg sosialt!
Kjenner mange som har vært hjemme til skoletid uten at de dermed har fått problemer med å tilpasse seg sosialt. Kanskje noe annet som ligger til grunn for dette.
Vedr. økonomi, så blir det trangere en stund, men stressnivået blir veldig mye lavere..
Og ja, man får mange kommentarer på at man velger som man gjør.
Sånn er det bare, når man velger litt ved siden av hva "alle" gjør..
Masse lykke til!

[81-Mamma<3<3]

Jeg ville gjort som deg jeg har 1 og snart 3 åring. Min 3 åring har Bhg, men har korte dager. 9-13/14. Og minst en dag fri i uken. Jeg sliter med bekkenet, så jeg er litt avhengig av å kunne hvile meg litt på dagtid.
Vi går litt i åpen Bhg, og det anbefales! Både for deg og barna!!! Viktig for barna å bli kjent med andre barn, og leke med andre! Og viktig for deg å møte andre voksne!

Ellers er det jo ikke akkurat noe rakettvitenskap som formidles i Bhg! Det er jo gjerne 1 av 3 ansatte på 18 unger som har høyskoleutdannelse! Resten har som regel mindre, eller ingen ting! Se i barnehagers årsplaner, eller retningslinjene fra staten, så ser du litt hva som læres der! Er du litt interessert og sjekker opp litt tviler jeg ikke på at du kan gi barna dine god nok kunnskap hjemme!

[Mineto]

Giss skrev 12 august 2012 - 14:21:

Det aller vigtigste er sosialiseringen med andre barn. Mye, ofte og også uten at du står i bakgrunden og resjiserer oplegget.
Min mann og hans søster gikk hjemme hos moren helt til skolealderen. Begge har hatt problemer med å finne ut av det sosiale spillet i barneflokken. De barn som hadde gått i barnehage var helt anderledes vant med å sno seg sosialt, kunne kodene, forsto hva som var humor og hva som var alvor. Min mann og hans søster hadde jo lekt med andre barn men stort sett bare en eller to om gangen og ellers vært mest sammen med voksne. Begge slet opp gjennom skoletiden med å passe inn sosialt, de var utsatt for mobbing osv.
Ja, jeg har instinktene og ville gjerne ha gått og tatt meg av barna mine selv, men vi er enige om at de skal gå i barnehage og få de fordelene det gir.
Klart at barnet ditt ikke skal gå i en barnehage han ikke trives i. Personlig ville jeg ha forsøkt å finne en annen barnehage og så tatt laaang tilvenning og evn redusert tid. - men jeg forstår godt dit ønske.

Det er mulig at det er andre årsaker til dårlig sosialkompetanse enn at barna ikke gikk i bhg.

Jeg gikk selv aldri i bhg, men er veldig sosial.. Ikke er jeg så dum heller:-) Også er jeg hjemmeværende. Et veldig godt, men kontroversielt og til tider vanskelig, valg å ta. Men, da valget først var tatt er det det viktigste og klokeste valget jeg noensinne har tatt.

Den eldste (3,5 år) går delvis i bhg. Han begynte for noen måneder siden, og går ca 2-3 (korte) dager i uken. Minstemann begynner iallefall ikke tidligere i bhg enn storebror.

Det er våre barn, og det beste vi kan gi dem vet vi best selv.. Faktisk.

Jeg tror ikke at 8-9 timer sammen med en haug andre barn, borte fra foreldrene sine, kanskje slitne, sultne, trøtte uten å klare å få formidlet dette, er det beste. Sosialisering er viktig! Men, de skal da være mere sammen med oss enn i bhg. Og vi har venner og familie vi besøker, åpne barnehager å dra til. Dagene våre er som regel fylte med litt av hvert. Og skjer det ingenting så tar jeg frem hvetemelet og baker en haug med boller. Så koselig atte! Og helt sant, og veldig enkelt:-)

Nøkkelen til greie dager er kjedelig trivsel. La det være mange kjedelige, lange dager ute på verandaen. Så skal du se hva som skjer. Lykkelige unger som nynner litt, og innimellom vil at du skal lese en bok. Rakettforskning får de ta litt senere i livet.

[Mineto]

Hvor bor dere som er hjemme med barn?

[Giss]

Mineto skrev 30 august 2012 - 22:36:

Giss skrev 12 august 2012 - 14:21:

Det aller vigtigste er sosialiseringen med andre barn. Mye, ofte og også uten at du står i bakgrunden og resjiserer oplegget. Min mann og hans søster gikk hjemme hos moren helt til skolealderen. Begge har hatt problemer med å finne ut av det sosiale spillet i barneflokken. De barn som hadde gått i barnehage var helt anderledes vant med å sno seg sosialt, kunne kodene, forsto hva som var humor og hva som var alvor. Min mann og hans søster hadde jo lekt med andre barn men stort sett bare en eller to om gangen og ellers vært mest sammen med voksne. Begge slet opp gjennom skoletiden med å passe inn sosialt, de var utsatt for mobbing osv. Ja, jeg har instinktene og ville gjerne ha gått og tatt meg av barna mine selv, men vi er enige om at de skal gå i barnehage og få de fordelene det gir. Klart at barnet ditt ikke skal gå i en barnehage han ikke trives i. Personlig ville jeg ha forsøkt å finne en annen barnehage og så tatt laaang tilvenning og evn redusert tid. - men jeg forstår godt dit ønske.

Det er mulig at det er andre årsaker til dårlig sosialkompetanse enn at barna ikke gikk i bhg. Jeg gikk selv aldri i bhg, men er veldig sosial.. Ikke er jeg så dum heller:-) Også er jeg hjemmeværende. Et veldig godt, men kontroversielt og til tider vanskelig, valg å ta. Men, da valget først var tatt er det det viktigste og klokeste valget jeg noensinne har tatt. Den eldste (3,5 år) går delvis i bhg. Han begynte for noen måneder siden, og går ca 2-3 (korte) dager i uken. Minstemann begynner iallefall ikke tidligere i bhg enn storebror. Det er våre barn, og det beste vi kan gi dem vet vi best selv.. Faktisk. Jeg tror ikke at 8-9 timer sammen med en haug andre barn, borte fra foreldrene sine, kanskje slitne, sultne, trøtte uten å klare å få formidlet dette, er det beste. Sosialisering er viktig! Men, de skal da være mere sammen med oss enn i bhg. Og vi har venner og familie vi besøker, åpne barnehager å dra til. Dagene våre er som regel fylte med litt av hvert. Og skjer det ingenting så tar jeg frem hvetemelet og baker en haug med boller. Så koselig atte! Og helt sant, og veldig enkelt:-) Nøkkelen til greie dager er kjedelig trivsel. La det være mange kjedelige, lange dager ute på verandaen. Så skal du se hva som skjer. Lykkelige unger som nynner litt, og innimellom vil at du skal lese en bok. Rakettforskning får de ta litt senere i livet.

Der findes faktisk en del varianter av dette. Barna mine er f eks IKKE i barnehagen 8-9 timer for dagen. Jeg er usikker på hva du mener med setningen om rakettforskning? Det har vel intet med barnehage å gjøre?
Desværre er det et kjennt faktum at barn som holdes hjemme til skolealder kan slite veldig sosialt sånn som dagens samfunn er hvor stort sett alle barn har gått i barnehagen. En gang gikk alle hjemme. I dag er det ikke slik.
Sålenge samfunnet er som det er nå kommer jeg ikke til å anbefale noen å holde barna unna barnehage helt til skolealder. Jeg kommer ikke til å anbefale 8-9 timers dager heller.
Der er mellemveier.
Og forresten: Ungene mine klarer absolutt å få formidlet til de voksne når de er sultne, trøtte eller gjerne vil kose osv...

[Mineto]

Jeg er av den oppfatning at en ettåring ikke alltid klarer å formidle sine behov like vel til barnehagepersonal, som det klarer ovenfor sine foreldre. Det er en av de største utfordringene barnehagehverdagene har; se og møte de minste barnas grunnleggende behov. Det ER ikke ideelt med ettåringer i institusjon. Det er det ikke bare jeg som har konkludert med. Massevis av ulik forskning støtter mitt syn her.

Hva gjelder rakettforskning, så var den uttalelsen fra min side ment som en ironisk spøk.

Leste du innlegget mitt, Giss? Min treåring går i bhg, og jeg synes overhodet ikke at bhg udelt er negativt for barn. Derimot synes jeg at det ikke er den beste omsorgen for de aller minste (kanskje frem til to-tre årsalder). Det er store individuelle forskjeller blant våre håpefulle. Noen barn er ikke nødvendigvis klare for bhg før i fireårsalder, nærmere fem.

Det er trist at det er mange som glorifiserer velferdstilbudet ettersom de aller fleste familier enten sosialt eller praktisk blir tvunget til å bruke barnehage som primæromsorg fra barna er veldig små. Og DET er ikke gunstig for barna. Eller fremtiden.

Tenk om det hadde vært sett på som viktig og fint, noe som lå høyt oppe på den sosiale rangstigen, å oppdra sine egne små barn, hjemme. Uten å benytte seg av barnepass hver dag. Så det interessante er hvorfor det ikke blir sett på som viktig nok.

[Chelseafan]

Jeg er 19 uker + 4 dager på vei nå og jeg har allerede bestemt at jeg skal jobbe,synes ikke det er bra og gå hjemme for lenge,men ungen skal ikke i barnehage før han/hun er 3år,men Morfar/Farmor skal passe på han/henne,mens jeg og faren jobber,viktig og komme ut til andre og jobbe og tjene penger for meg,vil ikke være hjemme med ungen,kanskje unger etterhvert,trenger og komme meg ut

[Liten rosa]

Swan1985 skrev 06 september 2012 - 13:35:

Jeg er 19 uker + 4 dager på vei nå og jeg har allerede bestemt at jeg skal jobbe,synes ikke det er bra og gå hjemme for lenge,men ungen skal ikke i barnehage før han/hun er 3år,men Morfar/Farmor skal passe på han/henne,mens jeg og faren jobber,viktig og komme ut til andre og jobbe og tjene penger for meg,vil ikke være hjemme med ungen,kanskje unger etterhvert,trenger og komme meg ut

Hmmm... Har du virkelig tenkt å la ungen være så mye sammen med besteforeldre? Jeg sier dette fordi jeg selv har litt dårlig erfaring med dette. Vi hadde gutten vår i barnehage, men brukte også foreldrene våre til barnepass ganske ofte fra han var 1-3 år fordi vi ofte jobba seint begge to. Spesielt foreldrene mine var fæle til å skjemme bort ungen. Blir jo litt sånn at de oppdro han sånn som de mente var best, og vi var ofte uenige med de. Selv om vi var takknemlige for hjelpen vi fikk av de, så har hele opplegget ført til endel krangling, både mellom meg og mannen ("dine foreldre gjør sånn og sånn") og mellom oss og foreldre/svigers.  Det endte til slutt med at jeg bytta jobb, sånn at jeg ikke jobba kvelder mer. Vi har fått det mye bedre etter dette!

En annen ting: Har du spurt om de syns det er greit å bruke SÅ mye av tiden sin på barnebarnet?

[Chelseafan]

Mizzmamma skrev 06 september 2012 - 15:14:

Swan1985 skrev 06 september 2012 - 13:35:

Jeg er 19 uker + 4 dager på vei nå og jeg har allerede bestemt at jeg skal jobbe,synes ikke det er bra og gå hjemme for lenge,men ungen skal ikke i barnehage før han/hun er 3år,men Morfar/Farmor skal passe på han/henne,mens jeg og faren jobber,viktig og komme ut til andre og jobbe og tjene penger for meg,vil ikke være hjemme med ungen,kanskje unger etterhvert,trenger og komme meg ut

Hmmm... Har du virkelig tenkt å la ungen være så mye sammen med besteforeldre? Jeg sier dette fordi jeg selv har litt dårlig erfaring med dette. Vi hadde gutten vår i barnehage, men brukte også foreldrene våre til barnepass ganske ofte fra han var 1-3 år fordi vi ofte jobba seint begge to. Spesielt foreldrene mine var fæle til å skjemme bort ungen. Blir jo litt sånn at de oppdro han sånn som de mente var best, og vi var ofte uenige med de. Selv om vi var takknemlige for hjelpen vi fikk av de, så har hele opplegget ført til endel krangling, både mellom meg og mannen ("dine foreldre gjør sånn og sånn") og mellom oss og foreldre/svigers. Det endte til slutt med at jeg bytta jobb, sånn at jeg ikke jobba kvelder mer. Vi har fått det mye bedre etter dette! En annen ting: Har du spurt om de syns det er greit å bruke Så mye av tiden sin på barnebarnet?

De tilbude seg selv,og Pappan min gjør han/henne ikke borskjemt,fikk aldri noe jeg ikke trengte som liten

[Liten rosa]

Swan1985 skrev 06 september 2012 - 15:20:

Mizzmamma skrev 06 september 2012 - 15:14:

Swan1985 skrev 06 september 2012 - 13:35:

Jeg er 19 uker + 4 dager på vei nå og jeg har allerede bestemt at jeg skal jobbe,synes ikke det er bra og gå hjemme for lenge,men ungen skal ikke i barnehage før han/hun er 3år,men Morfar/Farmor skal passe på han/henne,mens jeg og faren jobber,viktig og komme ut til andre og jobbe og tjene penger for meg,vil ikke være hjemme med ungen,kanskje unger etterhvert,trenger og komme meg ut

Hmmm... Har du virkelig tenkt å la ungen være så mye sammen med besteforeldre? Jeg sier dette fordi jeg selv har litt dårlig erfaring med dette. Vi hadde gutten vår i barnehage, men brukte også foreldrene våre til barnepass ganske ofte fra han var 1-3 år fordi vi ofte jobba seint begge to. Spesielt foreldrene mine var fæle til å skjemme bort ungen. Blir jo litt sånn at de oppdro han sånn som de mente var best, og vi var ofte uenige med de. Selv om vi var takknemlige for hjelpen vi fikk av de, så har hele opplegget ført til endel krangling, både mellom meg og mannen ("dine foreldre gjør sånn og sånn") og mellom oss og foreldre/svigers. Det endte til slutt med at jeg bytta jobb, sånn at jeg ikke jobba kvelder mer. Vi har fått det mye bedre etter dette! En annen ting: Har du spurt om de syns det er greit å bruke Så mye av tiden sin på barnebarnet?

De tilbude seg selv,og Pappan min gjør han/henne ikke borskjemt,fikk aldri noe jeg ikke trengte som liten

Ok går helt sikkert bra