Gå til innhold

Se også disse forumene:
Kvinneguiden Doktor Online

Litt inspirert av tråden om alder på mor da hun fikk sitt første barn. Er det så vanlig å få barn i ung alder?


  • Logg inn for å svare
48 svar til dette emnet

#41 Westroze© ♀12+♀13

Westroze© ♀12+♀13

    Erfaren bruker

  • Medlem
  • PipPipPipPip
  • 2 015 Innlegg:
  • StedAust-Agder, Sørlandet

Skrevet 11 august 2012 - 07:02

Grunnen til at jeg valgte (hun var planlagt ja) å få barn så tidlig var fordi jeg;

* ønsket meg barn sterkt (samme gjorde samboer)
* det er aldri noen tid det "passer" å få barn
* ville starte tidlig så jeg evnt kan få flere enn om jeg hadde startet som 30-åring
* jeg ville "garantere" meg et barn, har hørt om så mange som ikke får til å få barn så da tenkte jeg at jo tidligere jeg fikk jo mer fruktbar er jeg

Jeg har kanskje ikke universitets/høyskoleutdannelse, men så vanskelig er det ikke å studere med barn. Jeg bor 1 time fra en stor by, så kanskje det stemmer at de fra "bygda/landet" får tidligere enn de i storbyene.

Ingenting er riktig for alle :)

Annonsebilag
Annonsebilag

#42 Alva♡♡♡♡

Alva♡♡♡♡

    Erfaren bruker

  • Medlem
  • PipPipPipPip
  • 2 744 Innlegg:

Skrevet 11 august 2012 - 07:07

Kjenner veldig mange som fikk barn tidlig (18-22 år), inkludert meg selv :P , men de aller fleste var en god del år eldre. Jeg bor i Bergen og og både jeg selv og de fleste av de jeg kjenner har høyere utdanning. Noen har tatt den underveis samtidig som barna var små, andre etter barna kom til.

På skolen der ungene går så er jeg nok en av de yngste mammaene, de fleste andre er minst 5-10 år eldre enn meg, mens i barnehagen er det ganske mange som er yngre enn meg. Er 31 år nå og ungene er mellom 3 år (om 2 dager) og snart 10 år.

#43 El1

El1

    Nytt medlem

  • Medlem
  • Pip
  • 201 Innlegg:

Skrevet 11 august 2012 - 07:54

I min venninnegjeng fikk ingen barn før det var 30. Jeg var 31.

#44 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 222 158 Innlegg:

Skrevet 11 august 2012 - 08:09

Jeg var 16 år og deretter vart det 29, 33,35 og 40.

#45 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 222 158 Innlegg:

Skrevet 11 august 2012 - 09:12

Det er nok slik at bygdene får barn tidligere. Selvfølgelig drar jeg ikke alle under en kam, men i min kommune er det en del unge foreldre. De fleste har jobb, da. Dette ser jeg på som helt normalt her, selv om jeg enda føler jeg er litt ung. Ikke umoden, men ung. Jeg fikk jentungen da jeg var i mitt 19. år, og jeg ville ikke ha anbefalt det til andre. Er 21 nå, og føler at nå hadde det vært bedre for meg å få førstemann nå.

Har også venner som får barn i en alder av 30, og de er nok på helt samme planet som meg. Man ser nesten ikke aldersforskjellen på de over 30, og de litt over 20 her.

#46 Tyra79

Tyra79

    Aktiv bruker

  • Medlem
  • PipPip
  • 644 Innlegg:

Skrevet 11 august 2012 - 09:46

Jeg var 22 år da vi fikk (vår nøye planlagte!) førstemann. Vi var begge i utdanning. To år etterpå kom andre mann, fremdeles i utdanning begge to. Rett før min 27 årsdag kom minstemann, jeg var fremdeles i uutdanning, mannen hadde fast jobb. Vi bodde i by, men flyttet for etpar år siden 30 min utenfor en relativt stor by.

Mine barndomsvenninner fikk barn 10 år etter meg. 2 av 4 trengte da assistert befruktning. Det at jeg fikk barn så tidlig, har nok ført til at mitt forhold til barndomsvenninnene har 'gått litt i oppløsning'! Vi har tidvis hatt totalt ulike interesser:)


#47 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 222 158 Innlegg:

Skrevet 11 august 2012 - 12:19

Tenkte på det samme som deg HI.

Føler i blant ikke at gjengen her inne nødvendigvis representerer det jeg er kjent med.

I min krets har de færreste funnet mannen i sitt liv og ventet barn nr 2 før de var 25.
Her har det vært fra 30+, meg selv inkludert.

Jeg holder til i Oslo og har hatt helt andre prioriteringer i mitt liv fra jeg gikk ut av videregående. Barn og ekteskap var ikke hlyt oppe på min liste. Exphil på Bali derimot....... ;)

Hver sin lyst. Og det er jo også bra syns jeg. Ingenting er vel mer riktig enn andre ting, sånn generelt.

Men i alle fall, jeg er mer vant med fra 30 år og oppover.

#48 FrøkenFreidig

FrøkenFreidig

    Nytt medlem

  • Medlem
  • Pip
  • 70 Innlegg:

Skrevet 11 august 2012 - 13:12

Her hvor jeg bor, er det helt vanlig å få sitt første barn i begynnelsen av 20 årene. Jeg er egentlig fra en storby, men flyttet litt mer landlig som 17 åring, og fant meg en mann som er 9 år eldre enn meg selv, og dermed ble jeg mamma første gang som 20 åring. Innen jeg var 26 år, hadde jeg tre barn.

Det skal sies at jeg har tatt meg en 5 årig høyere utdannelse samtidig som jeg gikk gravid og var småbarnsmor, men jeg ser at det ikke nødvendigvis er vanlig for jenter her jeg bor. Utdannelse var kriteriet jeg satt for å bli mamma i så ung alder - ovenfor min mann.

Det at det kanskje er vanligere utenfor storbyer å bli mamma i yngre alder, har nok også en sammenheng med økonomi - og ikke minst boligpriser. Det er billigere å etablere seg, ettersom priser på hus og leiligheter ikke er så dyre som de er på større steder. Uansett så finnes det ingen fasit på når man burde få barn; det er opp til hver enkelt å vurdere selv.

#49 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 222 158 Innlegg:

Skrevet 11 august 2012 - 14:49

Jeg er vokst opp på bygda. Ei knøttlita bygd, fler timer unna nærmeste by. Flyttet deretter til en stor og "skummel" by for å studere da jeg var 19 år. Da jeg studerte traff jeg drømmemannen (en skikkelig sjarmerende bygutt ;) ), og det tok ikke mange månedene før vi ønsket oss barn. Vi planla godt og har aldri angret. Nå har vi to barn og vi er begge under 25 år, og dere- begge har høyere utdannelse! Jeg skal begynne på master nå, og mannen er høyskoleutdannet.

Jeg har naturligvis venner på min egen alder som har barn, noen fra byen og noen fra bygda - og samtlige har tatt utdannelse. De fleste går for master, noen nøyer seg med en bachelor. Kan jo godt hende vi er uvanlige, og ikke følger de normene som gjelder for "unge mødre" i samfunnet. For det er jo naturlig at jeg som studentmor omgås andre i samme situasjon som meg selv.

Det å få barn under utdanning har vært det beste valget vi som familie kunne ha tatt. Har i 2/3 år på universitetet hatt kun 2-3 dager i uken med forelesninger som bare varte i 2 timer pr. gang. Det vil si at barna mine ikke trenger å være i barnehagen mer enn 7 timer i uken. Kan dere tenke dere den friheten det gir meg og familien min i en hverdag med små barn?? Selvsagt blir det litt lengre dager i barnehagen rundt eksamen / bacheloroppgaveskriving.

Selv gruer jeg meg veldig til jeg er ute i full jobb. Da får jeg bare sett mine små noen timer på ettermiddagen. Men selvsagt, jeg gleder meg også til å jobbe - er jo derfor jeg tar denne utdannelsen som jeg brenner sånn for:) Nå skal jeg kose meg skikkelig de siste to årene som masterstudent før det braker løs!

Så dere, unge mødre fra bygda kan også få seg utdannelse, altså :P hehe

(Jeg ser nå at dette innlegget ble litt sånn "Det å være studentmor er det beste for alle" - men det var IKKE ment slik. Jeg vil bare fortelle litt om min hverdag som "ung mor fra bygda".)