barnet om to år, pga jeg går siste året på skole nå, og fordi det er ting vi ønsker å gjøre med huset først.. Men nå tenker jeg på å bli gravid nå, vi vet ikke hvor lenge svigerfar kommer til å leve og om han blir frisk i det hele tatt. Vi vil så gjerne at han skal få møte siste barnet vårt. Det høres kanskje rart ut for noen, men det betyr veldig mye for meg, da han er en fantastisk bestefar for barna våre. og det ville bli rart og få en til om noen år hvis svigerfar skulle dø før det. Jeg håper og ber om at han blir frisk igjen, er helt knust. Prognosene er visst ganske dårlige. Hva ville dere gjort i vår situasjon?
Er knust, min flotte svigerfar har fått alvorlig kreft, han er så ung og dette er forferdelig. Mannen min og jeg hadde planlagt det tredje
Opprettet av
carmelasoprano har født:)
, aug. 09 2012 14:06
8 svar til dette emnet
#1
Skrevet 09 august 2012 - 14:06
Snarvei til forumene
Annonsebilag
Annonsebilag
#2
Skrevet 09 august 2012 - 17:51
Ville nok planlagt barn utfra hva som passer dere som familie, ikke for at bestefar skal rekke å treffe ny baby.
#3
Skrevet 09 august 2012 - 19:17
Hvis prognosene er dårlige nå, så ville jeg heller planlagt baby for dere som familie, før at han skulle få møte ett barnebarn til. Ikke sikkert han overlever lengde på svangerskapet og evnt den tiden det tar å bli gravid engang... Sorry, men det kan være realitetene! En slektning av meg døde denne uken av kreft, han fikk diagnosen forrige uke =(
#4
Skrevet 09 august 2012 - 20:14
Kanskje det kan være enda tøffere for han å takle om du blir gravid nå snart? Så lever han med frykten av å kanskje ikke få møte det siste barnebarnet sitt? Bedre for han kanskje å ikke vite at d vil bli en til? Ikke et jeg.. Men jeg vet at min avdøde svigerfars største sorg var at han skjønte han ikke fikk gjennomført alle planer med sønnen vår som var nesten 2 år da svigerfar døde. Og d plaget han at sønnen vår ikke kom til å huske han. Og det plager faktisk sønnen vår, som straks er 7 år nå at han ikke husker farfar når han hører at han har møtt han og ser bilder. Minstemann ble unnfanget omtrent samme uka som svigerfar døde. Han er 4 år nå. Han bryr seg foreløpig lite om at han ikke har en farfar. Såklart litt rart for oss å tenke på at han aldri fikk møte vår minstemann, men føles faktisk mer sårt at han ikke fikk se eldstemann utvikle seg og bli kjent med han slik han ee nå.
Jeg ser derfor ingen grunn til å prøve på nestemann for dere nå, når dere heller ikke i utg.p var klare for d før om et par år.
Jeg ser derfor ingen grunn til å prøve på nestemann for dere nå, når dere heller ikke i utg.p var klare for d før om et par år.
#5
Skrevet 09 august 2012 - 20:27
solfrøken-♂♂♂ skrev 09 august 2012 - 19:17:
Hvis prognosene er dårlige nå, så ville jeg heller planlagt baby for dere som familie, før at han skulle få møte ett barnebarn til. Ikke sikkert han overlever lengde på svangerskapet og evnt den tiden det tar å bli gravid engang... Sorry, men det kan være realitetene! En slektning av meg døde denne uken av kreft, han fikk diagnosen forrige uke =(
Så grusomt, 1 uke...
#6
Skrevet 09 august 2012 - 21:57
Min dypeste medfølelse til dere, det er så grusomt å få en slik beskjed.
Forstår veldig godt tankerekken din, likevel ikke ta noen forhastede avgjørelser akkurat nå. Forsøk å tenke rasjonelt på det hele, et nytt barn er en stor avgjørelse, ogdet skal passe inn i livet deres også. Kanskje vil det bli tøffere for dere alle å gå gjennom et svangerskap i en slik situasjon, man vet lite om hvordan svangerskapet blir og hvordan sykdomsforløpet til svigerfar blir. Men det kan også gi glede og håp i en vanskelig tid.
Min mamma døde av kreft da jenta mi akkurat hadde fylt 2 år. Hun var så innmari glad i mormor, men det tok ikke lang tid før hun hadde glemt henne. Vi har snakket om mormor i ettertid, sett på bilder osv, men hun husker henne ikke. Det er vondt å tenke på at min datter ikke kjenner min mor som betydde så mye for meg, men slik er livet.
Da jeg ble gravid på nytt nesten et år etter at mamma døde kjente jeg en enorm sårhet over at mamma aldri skulle få møte vårt barn. Likevel var det lykke, det var et nytt håp som skapte håp og glede i en vond tid.
Alle disse valgene, lykke til med valget deres. Håper dere finner ut det beste for dere.
Forstår veldig godt tankerekken din, likevel ikke ta noen forhastede avgjørelser akkurat nå. Forsøk å tenke rasjonelt på det hele, et nytt barn er en stor avgjørelse, ogdet skal passe inn i livet deres også. Kanskje vil det bli tøffere for dere alle å gå gjennom et svangerskap i en slik situasjon, man vet lite om hvordan svangerskapet blir og hvordan sykdomsforløpet til svigerfar blir. Men det kan også gi glede og håp i en vanskelig tid.
Min mamma døde av kreft da jenta mi akkurat hadde fylt 2 år. Hun var så innmari glad i mormor, men det tok ikke lang tid før hun hadde glemt henne. Vi har snakket om mormor i ettertid, sett på bilder osv, men hun husker henne ikke. Det er vondt å tenke på at min datter ikke kjenner min mor som betydde så mye for meg, men slik er livet.
Da jeg ble gravid på nytt nesten et år etter at mamma døde kjente jeg en enorm sårhet over at mamma aldri skulle få møte vårt barn. Likevel var det lykke, det var et nytt håp som skapte håp og glede i en vond tid.
Alle disse valgene, lykke til med valget deres. Håper dere finner ut det beste for dere.
En på jorda, en i himmelen og håp i magen ♥
#7
Skrevet 10 august 2012 - 13:00
Jeg føler med deg. Jeg gikk gravid med vår første da svigerfar døde av kreft.
Uansett vil jeg råde deg til å la familiesituasjonen bestemme når forøkelsen skjer, ikke kreften.
Uansett vil jeg råde deg til å la familiesituasjonen bestemme når forøkelsen skjer, ikke kreften.
#8
Skrevet 11 august 2012 - 09:22
Klem til deg
Svigerfaren min døde av kreft etter 5mnd sykdom i høst,davarjeg 11uker på vei med vår tredje. Selvfølgelig en sorg at han ikke får møte henne, men sorgen er stor uansett, ville ikke valgt å få barn kun pga dette.
Livet deres skal jo fungere best mulig, ha heller fokus på at det barnet du har skal få mest mulig tid med han.
Svigerfaren min døde av kreft etter 5mnd sykdom i høst,davarjeg 11uker på vei med vår tredje. Selvfølgelig en sorg at han ikke får møte henne, men sorgen er stor uansett, ville ikke valgt å få barn kun pga dette.
Livet deres skal jo fungere best mulig, ha heller fokus på at det barnet du har skal få mest mulig tid med han.
#9
Skrevet 19 august 2012 - 14:24
meg mamma? skrev 09 august 2012 - 20:27:
solfrøken-♂♂♂ skrev 09 august 2012 - 19:17:
Hvis prognosene er dårlige nå, så ville jeg heller planlagt baby for dere som familie, før at han skulle få møte ett barnebarn til. Ikke sikkert han overlever lengde på svangerskapet og evnt den tiden det tar å bli gravid engang... Sorry, men det kan være realitetene! En slektning av meg døde denne uken av kreft, han fikk diagnosen forrige uke =(
Ikke syk, men han gikk jo å "hangla" over tid slik som folk flest godtar over lengre perioder (meg selv inkl) Er jeg ikke syk så går jeg jo ikke til lege, og helst ikke da heller..... Sånn var jo han også.... =(

