Gå til innhold

Solskinns historier????????


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Hei, kunne tenke meg å høre om noen innne mine, dine og våre barn har noen gode erfaringer å dele.

Finnes det familier der ute under denne kategorien som har det bra med ny partner, og mine dine våre?

 

God helg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har det veldig bra med ny partner :) Han er absolutt det beste som har hendt meg!!

 

Men jeg kan ikke si at det er kjempefint at jeg fikk med meg hans barn på kjøpet, selv om han har noen flotte barn. Kanskje kommer det av at jeg ikke har noen barn selv ennå? Eller kanskje kommer det av at jeg ikke føler noen familie-connection med dem, slik at det føles mye som om vi har barna lenge på besøk?

 

Uansett så vil jeg heller ha livet med mannen min enn uten han, selv om det ikke er like optimalt som de solskinnshistoriene der to finner hverandre i ung alder, begge uten barn fra før, og kjærligheten varer livet ut... 1 av 3 er ikke så gæli;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, livet fungerer da ;) Mine, dine og felles.... Ville ikke bytta ut mannen for alt i verden! Men hans barn kunne jeg vært foruten, hans eks og alt styr er en byrde jeg aldri blir kvitt!

 

valgt er valgt, vi har det bra... Men optimalt blir det ikke før hans barn er ute av redet!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde nok foretrukket at han kun var seg selv, og ikke hadde barn med på kjøpet. Langt fra ideelt dette. Merker det enda mer etter at vi fikk barn sammen.

 

En travel småbarnsperiode, og en mann som er opptatt annenhver helg. En svindyr etableringsperiode, og en mann som betaler dyrt bidrag og har dyrt samvær. for alle kroner teller.

Svindyr etablering fordi vi mått jo ha stort nok hus til samværs avviklingen hans.

 

Jeg visste ikke hvor viktig både tid og penger er i denne fasen her. Jeg tjener mest, og jeg eier også mest av vårt hjem. Så jeg slipper å betale ut hans særkullsbarn om den tid kommer.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vi har det kjempebra! Har to nydelige bonusjenter jeg aldri ville vært foruten! Om det en dag skulle skrante for meg og mannen ville jeg muligens blitt i redsel for å miste jentene!

 

I hverdagen er det jeg som har ansvaret, noe jeg har valgt selv! Dette har jeg ikke angret en dag på. Noen dager er man lei, men slik er det med egne barn også! Kan med hånden på hjertet si at uten bonusjentene mine ville livet vært adskillig tyngre! Og ikke minst har vår felles også stor glede av sine søsken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset har vi enda bare mine to, men den første felles er under planlegging/laging!! Har funnet en fantastisk mann som stiller opp 200% for mine to gutter, er med på treninger, følger opp på skolen og finner på mye gøy med de som mor aldri ville tenkt på.

 

Far har lite samvær(max 2overnattinger i månden) så guttene er hos oss så å si hele tiden og det fungerer kjempe bra. Og nå gleder vi oss til å bli flere i huset! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Annonse

Jeg har det veldig bra med min mann, og kommer godt overens med hans barn! Desverre er her en eks kone i bildet, som har vært og er meget bitter på oss. Dette har gjort at hun har prøvd å ødelegge for oss i lang lang tid.. Men vi nekter å la oss knekke av henne. Desverre bruker hun barna som våpen... Så det er vel både en solskinnshistorie og en litt trist historie.. Men alt i alt har vi det bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Økonomi er hoved problemet hos oss. Vi sitter mye dårligere i det Økonomisk, enn hva andre par/familier vi ellers kunne sammenligne oss med, da de ikke har en stor utgiftspost bestående av bidra, samvære, reiserutgifter og Økte feriekostnader

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en solskinnshistorie. Ikke uten lett skydekke, og det har trukket opp til storm noen ganger. Men nå bor vi i samme gate som mor og stefar, snakker om det meste, diskuterer og finner løsninger. Jeg kan stikke innom på en kaffe og det samme kan mor til meg. Ungen er super, han er litt min, selv om jeg vet at for han er det foreldrene som er først på lista. Det er helt ok, for jeg vet at jeg betyr mye for han også.

 

Det har kostet litt. Men om man har vilje og et ønske om å få det til, så går det. Vi lever godt med hverandre og de utfordringene som oppstår. Men vi kan snakke sammen, og vi vet at om vi er uenige innimellom, så er vi gode venner i bunnen. Det tror jeg er det essensielle for at vi har lyktes - sammen med at forholdet var avsluttet før nye partnere kom inn i bildet.

Alt går, om alle vil:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vi har det kjempebra! Har to nydelige bonusjenter jeg aldri ville vært foruten! Om det en dag skulle skrante for meg og mannen ville jeg muligens blitt i redsel for å miste jentene! I hverdagen er det jeg som har ansvaret, noe jeg har valgt selv! Dette har jeg ikke angret en dag på. Noen dager er man lei, men slik er det med egne barn også! Kan med hånden på hjertet si at uten bonusjentene mine ville livet vært adskillig tyngre! Og ikke minst har vår felles også stor glede av sine søsken.

 

Du er veldig heldig som har det slikt! Du er flink :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...
Hadde nok foretrukket at han kun var seg selv, og ikke hadde barn med på kjøpet. Langt fra ideelt dette. Merker det enda mer etter at vi fikk barn sammen. En travel småbarnsperiode, og en mann som er opptatt annenhver helg. En svindyr etableringsperiode, og en mann som betaler dyrt bidrag og har dyrt samvær. for alle kroner teller. Svindyr etablering fordi vi mått jo ha stort nok hus til samværs avviklingen hans. Jeg visste ikke hvor viktig både tid og penger er i denne fasen her. Jeg tjener mest, og jeg eier også mest av vårt hjem. Så jeg slipper å betale ut hans særkullsbarn om den tid kommer.

 

Som jeg selv skulle skrevet d.. Så flott å se at andre "sliter" med det samme som meg... Bar forskjellen her er at jeg vurderer og flytte slik at vi har 2 boplasser så han og hans barn kan være ute av mitt åsyn når han har samvær med barna sine.. jeg er så lei.. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde nok foretrukket at han kun var seg selv, og ikke hadde barn med på kjøpet. Langt fra ideelt dette. Merker det enda mer etter at vi fikk barn sammen. En travel småbarnsperiode, og en mann som er opptatt annenhver helg. En svindyr etableringsperiode, og en mann som betaler dyrt bidrag og har dyrt samvær. for alle kroner teller. Svindyr etablering fordi vi mått jo ha stort nok hus til samværs avviklingen hans. Jeg visste ikke hvor viktig både tid og penger er i denne fasen her. Jeg tjener mest, og jeg eier også mest av vårt hjem. Så jeg slipper å betale ut hans særkullsbarn om den tid kommer.
Som jeg selv skulle skrevet d.. Så flott å se at andre "sliter" med det samme som meg... Bar forskjellen her er at jeg vurderer og flytte slik at vi har 2 boplasser så han og hans barn kan være ute av mitt åsyn når han har samvær med barna sine.. jeg er så lei.. :(

 

Jeg flytta! Tok med meg vår unge og gravide mage og flytta hjem til mamma. Jeg betalte flybilletter så han kunne komme hit, og besøke oss. Jeg betalte for oss å komme til han. Jeg tok alle mine egne utgifter, barnehage for vårt barn, krevde han ikke for bidrag, og hjelpte han til og med litt økonomisk. (Jeg var i jobb, og uten stønader, fikk ikke engang dobbel barnetrygd da jeg ikke var å regne som enslig forsørger)

 

Han så hva mitt praktiske ogmitt økonomiske bidrag faktisk var, og innså at han ikke greide seg uten meg. Han kunne i alle fall ikke greie å ha bidrag for to andre barn. Han så helt annerledes på livet etter den operasjonen. Han så ikke meg og fellesbarnet som årsaken til hans dårlige økonomi. Han så at han hadde vanskelig for å greie husleie, bidrag, samvær og egne kostnader, alene. At det var umulig å få barna på skolen, hentet, lekser gjort, unger aktivisert og unger lagt alene.

 

Han innså at han hadde vært urettferdig som lå så mye ansvar på meg. Og han så rekkevidden av mitt bidrag. Han gav meg mer innflytelse, han gjorde om på samværs og bidragsavtale, han reduserte bidrag etter faktisk samvær. Det ble orden i rekkene.

 

Men det eren drastisk løsning. Jeg var forberedt på å gå fra han, om han ikke innså hva han rev på med. Men siden vi da ventet nummer to, så gav vi det en sjangse til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde nok foretrukket at han kun var seg selv, og ikke hadde barn med på kjøpet. Langt fra ideelt dette. Merker det enda mer etter at vi fikk barn sammen. En travel småbarnsperiode, og en mann som er opptatt annenhver helg. En svindyr etableringsperiode, og en mann som betaler dyrt bidrag og har dyrt samvær. for alle kroner teller. Svindyr etablering fordi vi mått jo ha stort nok hus til samværs avviklingen hans. Jeg visste ikke hvor viktig både tid og penger er i denne fasen her. Jeg tjener mest, og jeg eier også mest av vårt hjem. Så jeg slipper å betale ut hans særkullsbarn om den tid kommer.
Som jeg selv skulle skrevet d.. Så flott å se at andre "sliter" med det samme som meg... Bar forskjellen her er at jeg vurderer og flytte slik at vi har 2 boplasser så han og hans barn kan være ute av mitt åsyn når han har samvær med barna sine.. jeg er så lei.. :(
Jeg flytta! Tok med meg vår unge og gravide mage og flytta hjem til mamma. Jeg betalte flybilletter så han kunne komme hit, og besøke oss. Jeg betalte for oss å komme til han. Jeg tok alle mine egne utgifter, barnehage for vårt barn, krevde han ikke for bidrag, og hjelpte han til og med litt økonomisk. (Jeg var i jobb, og uten stønader, fikk ikke engang dobbel barnetrygd da jeg ikke var å regne som enslig forsørger) Han så hva mitt praktiske ogmitt økonomiske bidrag faktisk var, og innså at han ikke greide seg uten meg. Han kunne i alle fall ikke greie å ha bidrag for to andre barn. Han så helt annerledes på livet etter den operasjonen. Han så ikke meg og fellesbarnet som årsaken til hans dårlige økonomi. Han så at han hadde vanskelig for å greie husleie, bidrag, samvær og egne kostnader, alene. At det var umulig å få barna på skolen, hentet, lekser gjort, unger aktivisert og unger lagt alene. Han innså at han hadde vært urettferdig som lå så mye ansvar på meg. Og han så rekkevidden av mitt bidrag. Han gav meg mer innflytelse, han gjorde om på samværs og bidragsavtale, han reduserte bidrag etter faktisk samvær. Det ble orden i rekkene. Men det eren drastisk løsning. Jeg var forberedt på å gå fra han, om han ikke innså hva han rev på med. Men siden vi da ventet nummer to, så gav vi det en sjangse til.

 

Tror jaggu meg jeg skulle prøvd meg på et sånt stunt jeg også!

 

Nå i helgen har jeg lagd frokost (egg og bacon), hjulpet til med shopping, tatt av alle lapper på alle de 35!! plaggene superundertøy + ulltøy som ble kjøpt inn til han og hans barn, vasket alt + ukens vask av annet brukt tøy, hengt opp det som ikke tåler trommel (det er mye), bettet alt og lagt pent inn i hyllene, støvsugd, tatt alt av vask på kjøkkenet og oppvask.

 

Jeg er faen meg ikke annet en enn jævla vaskekjærring for han!! Nå har han ikke sittet på ræva si hele tida, for det er tusen andre ting å gjøre.... Men jeg gjør mest i helgene. Men det er faen meg da det oppstår mest oppvask og man har tid og ork til klesvask +++

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har slutta å vaske klærne til mannen. Han har ikke merket noe til det enda, men det er bare et spm om tid. Jeg har sagt i fra, men vet ikke om han tror meg. Gleder meg til den morgenen han står der uten ren boxer. Jeg merker faktisk godt at jeg har mindre å gjøre allerede. Han trener så mye at det derfor blir enorme mengder skittentøy som bare er hans. Slutt å gjøre det for han! Jeg vasker klærne til hans barn, men det er ikke de store mengdene det er snakk om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har slutta å vaske klærne til mannen. Han har ikke merket noe til det enda, men det er bare et spm om tid. Jeg har sagt i fra, men vet ikke om han tror meg. Gleder meg til den morgenen han står der uten ren boxer. Jeg merker faktisk godt at jeg har mindre å gjøre allerede. Han trener så mye at det derfor blir enorme mengder skittentøy som bare er hans. Slutt å gjøre det for han! Jeg vasker klærne til hans barn, men det er ikke de store mengdene det er snakk om.

 

Men barnet får bare klærne levert opp på rommet. Det er ikke vits i å brwtte dem da de uansett havner på det støvete og rotete gulvet hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har slutta å vaske klærne til mannen. Han har ikke merket noe til det enda, men det er bare et spm om tid. Jeg har sagt i fra, men vet ikke om han tror meg. Gleder meg til den morgenen han står der uten ren boxer. Jeg merker faktisk godt at jeg har mindre å gjøre allerede. Han trener så mye at det derfor blir enorme mengder skittentøy som bare er hans. Slutt å gjøre det for han! Jeg vasker klærne til hans barn, men det er ikke de store mengdene det er snakk om.
Men barnet får bare klærne levert opp på rommet. Det er ikke vits i å brwtte dem da de uansett havner på det støvete og rotete gulvet hennes.

 

lol! skulle trodd du skrev dette innlegget for meg! Same shit hos meg!

 

Jeg var til og med dum nok for å stryke klærne til stebarnet - og etter hun dyttet de på det støvete gulvet på rommet sitt fordi hun skulle legge seg kastet hun det i skittentøyet igjen.

Var hun på rommet når jeg kom og leverte rene fin brettede klær kom det slengbemerkninger som 'hæ? ennå mer klær?!?' isteden for et takk skal du ha. (Hun er faen meg 18 og bør gjøre dette selv!)

 

Da ga jeg opp, jeg også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har slutta å vaske klærne til mannen. Han har ikke merket noe til det enda, men det er bare et spm om tid. Jeg har sagt i fra, men vet ikke om han tror meg. Gleder meg til den morgenen han står der uten ren boxer. Jeg merker faktisk godt at jeg har mindre å gjøre allerede. Han trener så mye at det derfor blir enorme mengder skittentøy som bare er hans. Slutt å gjøre det for han! Jeg vasker klærne til hans barn, men det er ikke de store mengdene det er snakk om.
Men barnet får bare klærne levert opp på rommet. Det er ikke vits i å brwtte dem da de uansett havner på det støvete og rotete gulvet hennes.
lol! skulle trodd du skrev dette innlegget for meg! Same shit hos meg! Jeg var til og med dum nok for å stryke klærne til stebarnet - og etter hun dyttet de på det støvete gulvet på rommet sitt fordi hun skulle legge seg kastet hun det i skittentøyet igjen. Var hun på rommet når jeg kom og leverte rene fin brettede klær kom det slengbemerkninger som 'hæ? ennå mer klær?!?' isteden for et takk skal du ha. (Hun er faen meg 18 og bør gjøre dette selv!) Da ga jeg opp, jeg også!

 

Hehe, det forstår jeg godt!

 

MIne stebarn er så små ennå, og roter såpass lite med klærne sine at jeg synes de må få tøyet brettet for seg. Det var ikke store kampen å få dem til å legge skittentøyet pent oppi skittentøyskurven og henge opp yttertøy... Klagen er på gubben i så måte, som ikke tar ansvaret med sine barn, bare kosen...

 

Jeg vil ikke si at at det er topp med stebarna, for det er en ekstra belastning som er ganske stor til tider. Det er mye å irritere seg over, men slenging av klær på gulvet er heldigvis ikke en av tingene ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...