Inspirert: er det mange her som forventer at besteforeldre sitter barnevakt?

[Anonym bruker]

Refererer til innlegg skrevet av henne som mente de var avhengig av svigermor siden hun var den eneste som kunne passe deres barn. Jeg lurer på, forventer dere virkelig at deres egne foreldre eller svigerforeldre passer barna deres? I tilfelle, hvorfor?

 

Jeg mener selv at besteforeldre bør engasjere seg i egne barnebarn. Men det er noe de selv må bestemme, ikke at foreldre forventer avlastning fra besteforeldre. Før man får barn i et forhold, bør man kartlegge om man har kapasitet til så og så mange barn, og ikke gå ut fra at den og den kan passe barna så og så ofte, og DERFOR har man overskudd til flere barn.

[Anonym bruker]

jeg er alene, og har ett barn og ett sett besteforeldre. Jeg forventer ikke at de skal ha henne, men jeg forventer at de skal engasjere seg. Jeg er heldig da, og har fått hjelp ifm ferie i bhg, og ikke ferie fra jobb og under streik. Dette er for at jeg skal kunne jobbe og slippe redusert lønn noe som ville tatt knekken på min økonomi selv for bare en uke- og det er jeg veldig glad for og setter pris på

 

Spør dem sjelden utenom at det er nødvendig, så når jeg da først spør regner jeg med at dem sier ja...Hehe, så på en måte forventer jeg kanskje?!:pMen- jeg tar det ikke som en selvfølge, og er ikke avhengig av at dem har barnet mitt.

[Anonym bruker]

Jeg forventer ikke barnepass fra min egen mor eller svigerforeldrene mine. Det er noe de selv må styre. Er mitt barn og mitt "problem" om jeg trenger pass. Nå stiller de veldig gjerne opp de gangene vi trenger det, eller har spurt da, men vi forventer aldri at de skal.

 

 

 

Eneste er at jeg syns at dethadde vært litt trist om de aldri ville hatt han på overnatting når han blir eldre, for det er jo veldig kos og fine barndomsminner for han å få med seg videre.

[Gjest Mentha]

Jeg har ikke lest innlegget du refererer til, men kan svare for meg selv. Da jeg ble gravid ble besteforeldrene på begge sider så gira og gikk nesten og hoppet av glede i ni måneder mens de snakket om hva de ville gjøre og finne på med lillen når han kom til.

Så da har de på en måte bygget opp forventningene selv. Vi har aldri forventet at de skal stille opp som barnevakter og lekekamerater, men vi har forventet at de skal vise en interesse for barnebarnet sitt, på bakgrunn av alt de har snakket om.

 

Men, så det er sagt, ingen av de har skuffet så langt, heller tvert imot. De stiller opp - alltid - og vil gjerne passe, ha på overnatting, osv, så vi har ikke manko på tilbud i så måte og er evig takknemlige for det. Men forvente det, det gjør vi aldri.

[Anonym bruker]

Vi har aldri forventet eller forlangt at besteforeldrene har passet barna våre, men vi har spurt, gjerne uker i forveien om vi har skult noe, og satt veldig pris på at de har sagt ja. Vi har hatt en annen barnevakt som har passet barna om vi har villet ta en tur på kino, på foreldremøter eller annet som vi har betalt.

[Anonym bruker]

Vi forventer ikke at besteforeldre skal sitte barnevakt. Men jeg forventer at de engasjerer seg litt. Her har vi tre sett med besteforeldre, og noen engasjerer seg mer enn andre. Vi spør sjelden om barnevakt. Stort sett er det besteforeldrene som spør om å få passe barnet. Jeg liker det best sånn for da føler jeg at det er noe de gjør fordi de vil, og ikke fordi de må.

[PintSizedDictator]

Forventer ikke barnepass men svigermor er bra frustrert til tider fordi jeg ikke "bruker" henne. Så det ender med at hun spør selv om hun kan ta det med på hytten en helg etc. Og det er jo bare hyggelig det.

 

De eneste gangene jeg spør er hvis vi skal i en stor dag eller noe lignende.

 

Farfaren har begynt å engasjere seg mye mer etter han og svigermor gikk fra hverandre. Han har de med på badeland og Peppes besøk. Kjempe kos det også.

 

Faren min spør jeg ikke for han forventer betaling -.-

[Anonym bruker]

Jeg forventer det ikke akkurat, men min mor er fæl til å skryte av seg selv som mormor (uten særlig god grunn) og når hun forteller alle at hu er sååå glad i å få se ungene og hele tiden spør om å få passe dem osv, så blir det en stor skuffelse når vi hu likevel ikke vil passe dem eller sier nei/avlyser etter å ha lovt å passe om vi trenger hjelp en dag.

 

Svigermor og andre i familien synes jeg er helt greit om de sier nei, men de stiller nok opp så sant de ikke har andre planer. (Spør dem sjeldent).

[Gjest Sekretøsa]

Jeg forventer at mamma kan stille opp dersom det er viktig, og hun selv ikke skal noe- og det gjør hun jo. Jeg forventer ikke noe av pappa, han kjenner de ikke engang.

Jeg forventer ikke noe av svigers fordi de bor så langt unna, men de passer alltid når vi spør. Da gjerne over lengre perioder, som f.eks en gang vi ønsket å dra til syden på kjærstetur. Da kom de kjørende 80 mil for å passe ungene. Når vi er er der har de ungene hele tiden, fordi de selv vil. Strålende folk, det der

[Love my kidz]

Her bor mine foreldre 20 mil unna og gutten tør ikke være alene hos dem. Først ved 4 årsalder har han godtatt at mormora har vært her hos oss et par kvelder vi har vært på konsert/festival. Så litt spesielt dette da. På farsiden er moren død og faren for gammel til å ha ungen. Men da gutten var rundt året så satt han her noen ettermiddager for overlapping mellom meg og barnefar. Dette syntes vi var dårlig løsning, så derfor sluttet jeg i den jobben og sørget for å løse det annerledes. For jeg synes som du HI at man kan ikke være avhengig av besteforeldrene på denne måten.

[Gjest ronja røverdatter]

Jeg forventer at familie og nære venner stiller opp for hverandre når det trengs. Dvs. jeg forventer ikke at noen skal stille opp for oss om vi har lyst på en tur ut, men det er hyggelig om de gjør det. Jeg forventer ikke at besteforeldre skal stille opp som dagmamma eller andre faste oppdrag, men jeg forventer nok at de stiller opp en dag eller to dersom det oppstår noe akutt og de ikke har andre planer og eller er friske og raske.

 

Jeg forventer at besteforeldre involverer seg i ungene, men tenker samtidig at de er de selv som taper aller mest om de ikke gjør det.

 

På samme måte forventer de (og vi) at vi stiller opp når de har behov for hjelp, som f.eks å stikke noen ekstra turer innom oldeforeldrene når besteforeldrene er på ferie, som å hjelpe svigermor å handle om det trengs når svigerfar er ute og reiser og har bilen med. Osv osv.

[me_87]

Jeg forventer ikke at de sitter barnevakt men er veldig glad for at de vil det.

Er alene med han så er greit å innimellom kan gjøre noe uten å ta med babyen.

Her stillte besteforeldre helt enormt opp når han hadde kolikk.

De bar på han flere timer hver natt sånn at jeg også skulle få litt søvn.

Det satt jeg selvsagt veldig stor pris på!

[Pengetreet]

Jeg er alene og bor like ved min far. Han er glad i både meg og frøkna, men er ikke interessert i å passe henne, med mindre han "må" Har vel skjedd en gang det siste året at han har passet henne og det var en søndag mens jeg lå med influensa.

 

Forventer absolutt ikke at andre skal avlaste meg. Det begrenser endel i forhold til hvor og hvordan jeg kan jobbe, men jeg kan ikke la andre ta ansvar for å levere eller hente i barnehagen eller passe på ettermiddag, så jeg kan komme meg ut av huset. Mitt barn, mitt ansvar.

[me_87]

På far sin side kan nesten ikke jeg spørre om barnevakt ettersom jeg ikke er sammen med barnefaren.

Men hans familie er veldig opptatt av babyen og har allerede sagt at de gjerne vil sitte barnevakt når han blir litt større.

Han er bare 9 mnder enda så er litt tidlig enda

[Anonym bruker]

Forventer ikke at de skal være barnevakter, men at de har kvalitetstid med barnebarna sine. Nå begynner mine å bli såpass store at de spør etter besteforeldrene rett som det er. Vi er heldige som har mannens foreldre like i nærheten og som elsker å ha barnebarna på overnatting, hvis de har anledning. Men vi forventer ingenting.

[LillaGorilla♥♥]

Jeg forventer at normale, oppegående besteforeldre utviser engasjement for sine barnebarn og ønske om å bli kjent med dem, at de er glade i dem og tilbringer tid med dem.

Men jeg forventer ikke at de skal passe ungen i tide og utide- men jeg ser jo på det som normalt at familie stiller opp for hverandre iblant hvis det trengs.

 

Heldigvis har vi engasjerte besteforeldre (og tanter og onkler, for den del) på begge sider, så det er ingen problemstilling her. Trenger vi barnevakt, får vi det, og besteforeldrene ber selv om å få ha barnebarnet på overnatting så de kan kose seg.

 

Men det er ikke sånn at jeg har lagt opp livet mitt etter besteforeldres evne til å være barnevakt. Det er vår unge, og vårt hovedansvar.

[thricane]

Forventer vel at de skal være en del av barnas liv ja. Selvfølgelig skal man legge opp til et løp man klarer selv, men ved bryllup og andre begivenheter så trenger man jo noen som kan stille opp. Hvem er mer naturlig enn besteforeldrene? Dessuten er det da like naturlig at dine egne barn en dag får barn, har alltid sett på det som en del av pakka når du får barn, at du også blir besteforeldre en dag. I mine øyne er det er privilegium å ha barn, gleder meg til den dagen det evnt kommer barnebarn. Kan ikke skjønne hva annet i livet som er viktigere enn det. Jeg hadde blitt utrolig skuffet over mine foreldre hvis ikke de ønsket å stille opp for familien. Familie stiller jo opp for hverandre, enten det er barnepass, dugnad, hjelp til å flytte, kjøre til og fra om man trenger det. Passer det ikke så blir man selvfølgelig ikke sur, men er da vel naturlig hvis man kan at man stiller opp for hverandre?

[mamma_bergen]

Ja,jeg forventer på en måte at mine foreldre stiller opp når jeg trenger det,og det gjør de også

 

Denne "forventningen" går begge veier i vår familie,vi stiller opp for hverandre og hjelper hverandre.Jeg hadde aldri klart å gjennomføre studier og jobb uten hjelp fra de,og jeg er vel like mye tilstede for de

 

Det er ikke ofte jeg spør om de kan passe henne når jeg skal ut på "gøy",da de ellers passer henne for meg,men det hender når det er spesielle ting som feiringer og slikt

[*Yuna*]

Ja jeg forventer at de stiller opp for meg akkurat som de kan forvente at jeg stiller opp for dem.

[Gjest marie-s]

Nei ingen forventninger der i det hele tatt og har i grunn aldri hatt det, er alene med en sønn på 10 år og besteforeldrene har og er ganske så fraværende, det kan være de tar kontakt med han en gang hvert skuddår.

[jente___]

Jeg forventer det ikke,har vært så heldig og fått mye hjelp til henting når jeg var i jobb. Men det er kun mine foreldre som har hentet eller passet, siden hans har aldri passet.

[Anonym bruker]

vi er familie med to barn. har besteforeldre på begge sider.

men ingen av dem har passet barna mange ganger.

ene besteforeldre paret kjenner ikke barna engang. de tar lite intresse i barna våre.

det andre besteforeldreparet bor 10 min unna med bil. og ser barna ofte. men de lever sitt liv med en unge som bor der enda. mitt ste søsken.

[Anonym bruker]

Ja, faktisk så forventer jeg at mine forledre sitter barnevakt når jeg spør (så fremt det passer så klart!). Grunnen til det er fordi jeg sitter barnevakt for deres barn, så her bytter vi på

Svigerforldrene mine forventer jeg ingenting av, men de synes det er veldig koselig å ha barnebarn på besøk, så de sitter gjerne barnevakt en helg. Denne sommeren har vi hatt barnevakt hele tre helger, og vi har ikke spurt om barnevakt en eneste gang.

[fikas]

"It takes a village to raise a child!"

 

I Norge så skal vi bare klare oss selv, bestandig. Uansett hvordan situasjonen er så skal mor, far og barn ikke forvente noe av noen eller trenge hjelp. For de er kjernefamilien å hvis de trenger hjelp fra andre så må man for Guds skyld ikke tro at det er noe man burde få! Man har skaffet barna selv og må ta konsekvensene deretter!

 

Oh my!

Ja, innimellom så forventer jeg at jeg ikke skal klare alt aleine! Og selvfølgelig vet jeg at vi er heldige som har fire friske besteforeldre som mer enn gjerne hjelper til!

Det er de to siste generasjonene som har oppdratt barna sine på "egenhånd". Ser jo det i skolen hvor bra det har gått. Satt litt på spissen!

[sax]

Jeg forventer ingenting, men heldigvis vil besteforeldrene mer enn gjerne passe. Og herregud så godt det er med en fest av og til