21 svar til dette emnet

[KHH]

Jeg har en venninne som er student og gravid i 7. måned med sitt første barn. Selv har jeg en sønn på 1 år og holder på å skrive masteroppgave, så jeg vet litt om hvordan det er å være student og småbarnsmor.
Problemet er at på måten min venninne snakker om tiden etter at babyen kommer, virker det som om hun ikke aner hva hun går til! Hun vil ikke ta ut noen permisjon fra studiene i det hele tatt og faren skal bare ha permisjon 2 dager i uken. Dvs. at fra dagen hun kommer ut fra barsel skal hun ha med babyen på skolen 3 dager i uken og studere full tid. Dette anser hun ikke som et problem i det hele tatt fordi "Det blir jo mye hva en gjør det til" som hun sier... Jeg er redd for at hun med sin bastante holdning om hvor lett dette kommet til å bli vil møte veggen og slite seg selv fullstendig ut.

Samtidig føler jeg at det ikke er min plass å fortelle henne hvordan dette kommer til å bli. Kanskje hun får en sovebaby som krever veldig lite og det kan jo gå helt fint. Men hun kan jo like godt få et barn med kolikk eller som nekter å sove om natten. Min egen sønn vil jeg tro var en helt normal og gjennomsnittslig krevende baby, og jeg kan helt ærlig si at jeg ikke hadde hatt sjans til å klare å gjennomføre semesteret jeg var inne i da jeg fikk barn!

Burde jeg snakke med henne, eller er det ikke min plass? Jeg har jo bare et barn, hvem er jeg til å fortelle henne hvordan det kommer til å bli for henne å bli mamma? Jeg ble selv overlesset med råd fra svigermor og velmenende eldre erfarne mødre fra generasjonen over oss om hvordan det ville bli og hva jeg måtte og ikke måtte gjøre, og det meste av råd har jeg lett oversett fordi mine egne erfaringer ble helt anderledes.

Jeg er redd for at det skal gå sånn prestisje i at hun har sagt at dette skal gå så bra også får hun fullstendig sjokk av hvor mye arbeid det er med en liten baby og sliter seg helt ut.

Er det noen som har noen råd i forhold til hva jeg skal gjøre? Lar jeg henne finne ut av ting på egenhånd eller burde jeg advare henne om at det kanskje ikke er så lett som hun tror å være mamma?

[Ibsenfrue]

Tydelig at hun ikke vet hva hun går til om hun tenker dette fra uke 2. Hun vil slite seg helt ut med en slik plan selv om hun får en sovebaby.

Ville nok forsiktig ha bedt henne legge en plan B, og sagt at hun ikke kan være sikker før etter fødselen om dette er realistisk.

[Ibsenfrue]

Lykke Fryd ♥ skrev 02 august 2012 - 18:39:

La henne organisere permisjonen sin slik hun vil. Det kan gå bra og det kan gå skit. Det vet man ikke før man har prøvd. ps. en nabo av meg gjorde slik som hun venninnen din tenker å gjøre og det gikk veldig bra. naboen er forøvrig trebarnamamma

En nabo av meg var også 3- barns mor og gjorde dette, MEN hun var erfaren, hun ventet til babyen var 8- 10 uker før hun gikk på skolen igjen, og hun hadde en datter på 11 som var til god hjelp.

[Love my son]

Synes du skal være forsiktig med å si hva du mener til henne. La henne gjøre som hun tenker og erfare selv at det muligens ble en dårlig idè. Hvis hun sliter seg ut og gjør det dårlig så er det hennes problem. Hun kan jo bare ta året på nytt dersom hun ikke klarer det som hun tenker.

Kanskje du kan trø støttende til og være barnevakt innimellom så hun får lest litt ekstra eller hvile ut litt ekstra? Det står nemlig respekt av en venninne som yter det lille ekstra, bare for å være snill, en ordentlig venninne

[KHH]

Ja, jeg er enig i at det ikke er lurt å være moraliserende og pakke på henne mine syn på saken. Jeg bare ønsker ikke at hun skal se på det som et stort nederlag om det ikke går så bra og hun må gå tilbake på det hun har sagt om at dette blir helt problemfritt. Jeg hadde synes det var så mye lettere om hun fra før hadde en mer åpen holdning og heller sa hun ville prøve dette og se hvordan det går. Hun er så bestemt på at det vil gå fint. Men jeg vil heller ikke virke nedlatende og si at hun ikke får det til. Det vet jo jeg ingenting om heller!

Det beste er kanskje bare å sørge for å stille opp både som barnevakt og samtalepartner når babyen kommer og støtte henne enten det går bra eller ikke. Håper bare ikke hun føler jeg burde ha sagt noe tidligere om det går skitt. Og om hun tror at jeg synes det virker helt overkommelig siden jeg som er mamma selv ikke sier noe på planene hennes... Vil jo bare hennes beste. Og jeg vet selv at jeg ikke hadde hatt sjanse i det hele tatt til å klare det kjøret hun nå legger opp til! Jeg følte jeg hadde vært effektiv hvis jeg klarte å ta en dusj, kommet meg på butikken og satt på en vask på en og samme dag de første ukene... Men kanskje jeg bare var en uvanlig udugelig mamma... :-)

[KHH]

peacock skrev 02 august 2012 - 19:34:

Tja, heldigvis er det jo slik at foreldrestipendet fra lånekassen ikke er avhengig av om man står på eksamen eller ei... Synes du skal la henne selv få føle etter hva hun klarer og ikke klarer - som du selv sier er det ingen som vet hvilken type baby hun får og hvor mye stress/lite søvn hun klarer. Selv var jeg oppmeldt til et fulltidsstudium (uten møteplikt) i fjor, men selv om jeg nok er litt av en streber og når målene jeg setter, gikk det ikke lenge før jeg droppet det meste med strålende ren samvittighet :-) Ble så fryktelig forelska i babyen min at al lesing gikk fløyten, hehe, selv om jeg klarte å gjennomføre 10 poeng. Ikke vanskelig å skjønne hva som virkelig betyr noe når babyen først er ute :-) Men skal hun ta babyen med på skolen? Det hørtes ikke helt bra ut for hverken baby eller studiekamerater...

Ja, hun har avtalt med de hun deler lesesal med at de skal passe babyen når hun har veiledningstimer og forelesninger og slikt (som ikke er så ofte) og så skal hun ha med babyen på gruppetimer og ha babyen med seg sovende på lesesalen... Problemet er vel i mine øyne at det ikke finnes noen av og på knapp på babyer så en kan jo ikke programmere nurket til å sove når hun skal ha stilletid på lesesalen! Min baby sov gjerne en halvtime om gangen i begynnelsen og måtte støtt og stadig opp å bysses litt og koses litt og ammes litt, og da blir det jo ikke mye ro rundt de... Men igjen, hun kan få en veldig rolig sovebaby, og da kan det jo gå greit? Eller?? Eg vet ikke, vet bare at det hadde ikke gått for meg og min sønn!

[KHH]

KHH skrev 02 august 2012 - 19:47:

peacock skrev 02 august 2012 - 19:34:

Tja, heldigvis er det jo slik at foreldrestipendet fra lånekassen ikke er avhengig av om man står på eksamen eller ei... Synes du skal la henne selv få føle etter hva hun klarer og ikke klarer - som du selv sier er det ingen som vet hvilken type baby hun får og hvor mye stress/lite søvn hun klarer. Selv var jeg oppmeldt til et fulltidsstudium (uten møteplikt) i fjor, men selv om jeg nok er litt av en streber og når målene jeg setter, gikk det ikke lenge før jeg droppet det meste med strålende ren samvittighet :-) Ble så fryktelig forelska i babyen min at al lesing gikk fløyten, hehe, selv om jeg klarte å gjennomføre 10 poeng. Ikke vanskelig å skjønne hva som virkelig betyr noe når babyen først er ute :-) Men skal hun ta babyen med på skolen? Det hørtes ikke helt bra ut for hverken baby eller studiekamerater...

Ja, hun har avtalt med de hun deler lesesal med at de skal passe babyen når hun har veiledningstimer og forelesninger og slikt (som ikke er så ofte) og så skal hun ha med babyen på gruppetimer og ha babyen med seg sovende på lesesalen... Problemet er vel i mine øyne at det ikke finnes noen av og på knapp på babyer så en kan jo ikke programmere nurket til å sove når hun skal ha stilletid på lesesalen! Min baby sov gjerne en halvtime om gangen i begynnelsen og måtte støtt og stadig opp å bysses litt og koses litt og ammes litt, og da blir det jo ikke mye ro rundt de... Men igjen, hun kan få en veldig rolig sovebaby, og da kan det jo gå greit? Eller?? Eg vet ikke, vet bare at det hadde ikke gått for meg og min sønn!

Og det skal også sies at hun ikke trenger å være på skolen hele dagen hver dag, hun kan jo lese en del hjemme og ha babyen hos seg der.

[mamman til to gutter]

Du kan jo nevne i forbifarten at du ikke hadde orket det, sånn når det passer seg og så trenger du ikke å diskutere det noe mer. Så kan du passe på når hun har fått babyen og følge med på hvordan hun har det, sånn at du hvis du merker at hun begynner å bli utslitt, kan si at det ikke er et nederlag å gi seg hvis hun føler seg for sliten og at det er fullstendig lov å ta en pause i studiet når man har fått en liten baby og merker at det er for mye å gjøre. Det kan jo også hende at hun kan ta noen fag uten at hun må ta alle hun egentlig har sett for seg.

[Kliko]

En ting er når babyen er nyfødt, men hva med når babyen er en 5-6 mnd og ønsker å krype, bable, synges for, og ikke ligge rolig?

[Underveis -->]

La henne forsøke! Det kommer som regel ned til hvor disiplinert man er. Har ei venninne som fikk to barn samtidig som fullførte ett av landets tøffeste profesjonsstudier, med gode karakterer, på normert tid.

[me_87]

Dette hadde aldri i livet funket med min baby hvertfall hehe!
Han hadde kolikk å skreik flere timer om dagen og mange timer om natten.
Ja hun høres veldig naiv ut!

[yrild]

Tror nok at hun kan gå på en smell ja ;-) men det kan også gå bra. Håper bare ikke at hun forventer forståelse fra medstudenter, når babyen får tidlig tenner i fire måneders alderen, eller har kollik, eller det blir problemer med ammingen....

Har dere ikke noen venner med små babyer som dere kan besøke sammen da? Sånn at hun ser hvor slitne de er etter uker med nattevåk etc etc...?

Jeg bor i et land der det kun er 14 ukers permisjon noe som ikke er det beste for hverken mor eller barn... synes hovedforkuset burde være på baby ihvertfall det første halve året!

[Huldretussa ' en av hver sort']

Høres ut som et tøft prosjekt, og om vordan babyen er. Men er enig i det de andre sier her; når babyen blir mobil blir det kanskje ikke like enkelt? Men er det en grunn til at hun ikke vil ta permisjonen sin da? Annet enn at hun blir et år sorsinket (lånekassen sponer jo permisjonstiden i ca 40 uker eller hordan det nå var) Ville ha sjekket litt ut årsaken til at hun vil gjøre det slik hun tenker nå. Kan du hjelpe henne å finne alternative løsninger? Evt studere deltid? Sjekke om hun kan ta et av fagene ekstra neste semester etc..
Ville ikke tatt motet fra henne. Ville heller forsøkt å være støttende og forteller henne at du synes hun er tøff (og evt slengt på at DET hadde ikke du giddet) Jeg skulle ta 7,5 stp semesteret 1.mann var født. Alle forelesningene var unnagjort semesteret før, men måtte skrive en eksamensoppgave  på en del sider som skulle inn når poden var 4mnd. Det hele endte opp med at jeg måtte reise hjem til mamma en uke for å skrive ettersom jr. aldti sov lenge nok til at jeg fikk kommet ordentlig igang. Ting tar utrolig mye lengre tid når man konstant blir avbrutt. (er redd det kommer til å bli gnissninger med de veninna di deler lesesal med da de også kommer til å bli forstyrret om hun baserer seg på å sitte der)
Men som sast jeg ville ha forsøkt å støtte, komersom regel ikke noen vei med å være bedreviter... Hun kan jo forsøke, går det ikke går det ikke.. Men det må hun nok finne ut selv.

[KHH]

Huldretussa skrev 03 august 2012 - 23:08:

Høres ut som et tøft prosjekt, og om vordan babyen er. Men er enig i det de andre sier her; når babyen blir mobil blir det kanskje ikke like enkelt? Men er det en grunn til at hun ikke vil ta permisjonen sin da? Annet enn at hun blir et år sorsinket (lånekassen sponer jo permisjonstiden i ca 40 uker eller hordan det nå var) Ville ha sjekket litt ut årsaken til at hun vil gjøre det slik hun tenker nå. Kan du hjelpe henne å finne alternative løsninger? Evt studere deltid? Sjekke om hun kan ta et av fagene ekstra neste semester etc.. Ville ikke tatt motet fra henne. Ville heller forsøkt å være støttende og forteller henne at du synes hun er tøff (og evt slengt på at DET hadde ikke du giddet) Jeg skulle ta 7,5 stp semesteret 1.mann var født. Alle forelesningene var unnagjort semesteret før, men måtte skrive en eksamensoppgave på en del sider som skulle inn når poden var 4mnd. Det hele endte opp med at jeg måtte reise hjem til mamma en uke for å skrive ettersom jr. aldti sov lenge nok til at jeg fikk kommet ordentlig igang. Ting tar utrolig mye lengre tid når man konstant blir avbrutt. (er redd det kommer til å bli gnissninger med de veninna di deler lesesal med da de også kommer til å bli forstyrret om hun baserer seg på å sitte der) Men som sast jeg ville ha forsøkt å støtte, komersom regel ikke noen vei med å være bedreviter... Hun kan jo forsøke, går det ikke går det ikke.. Men det må hun nok finne ut selv.

Hun trives så godt i klassen sin, så hun vil ikke ta permisjon for å måtte begynne sammen med kullet under og miste det gode studiemiljøet hun er i, og det er også litt av økonomiske grunner at hun vil bli fortere ferdig med utdannelsen sin. Jeg kan forstå grunnene, men eg synes ikke at det e gode nok grunner til å kjøre på et så tøft opplegg. Babyen blir kanskje også mer urolig hvis den må være så mye på farten og hos nye mennesker og med mye styr rundt seg. Min erfaring var i hvertfall at min sønn var absolutt roligst de dagene og nettene etter når vi hadde vært bare meg og pappaen hjemme og på trilletur og ikke fartet for mye rundt i den nyfødtfasen. Så for babyen sin del vil eg tro at den hadde hatt det bedre hjemme med en mindre stresset mor. Babyen merker jo stresset den også.

[Alva♡♡♡♡]

Tja... Som du sier, det har mye med hvilken type baby du har, men samtidig har hun rett i at det er mye hva en gjør det til! Jeg tok permisjon fra studiene med mitt første barn, men med nr 2 og 3 (og nr 3 var high-need og hadde kolikk!) var jeg student.

Nr 2 ble født i september og jeg hadde da en på 23 mnd fra før som bare gikk i bhg 2 dager i uken, vi bygget hus og var midt i egeninnsatsperioden + at jeg ble veldig syk (ble smittet av giardia-parasitten). Likevel tok jeg eksamen i november med, forholdene tatt i betraktning, en ok karakter. Men jeg hadde ikke noe oppmøteplikt på det studiet da, fikk lov å levere inn ekstra oppgaver i stede siden jeg hadde nyfødt baby og bodde 1,5 time unna studiestedet (UiB).

Nr 3 ble født i juni, så da fikk jeg 2 mnd på meg, men han var jo ikke den enkleste babyen akkurat med kolikk og high-need, likevel tok jeg ham med på 5-dagersseminar da han var knappe 2 mnd gammel (han var ganske rolig tidlig/midt på dagen så lenge jeg bare bar på ham hele tiden, så gikk og bar på ham, stoppet og tok notater, bar videre osv) og gjennomførste to praksisperioder da han var henholdsvis 3,5 mnd gammel og 8 mnd gammel. Slitsomt? Oh yes! Men vil man, så klarer man!