3 svar til dette emnet

[fru.britta]

jeg og mannen min har to barn hver fra tidligere.vi har ett felles.
jeg har hele omsorgen for mine to å de bor hos oss men barnefar er behjelpelig en ettermiddag ved behov.han er desverre ikke interisert i mer samvær.barna til min samboer bor hos oss 50%.dette har fungert greit  men nå den siste tiden føler jeg att kansje tiden er inne for en endring.
far og eksen har utrolig dårlig forhold,komuniserer ikke sammen,går gjevnlig til samtale på famvern kontoret.hos oss har de regler,leggetid,tv tid,faste måltider der alle sitter med bordet,de bruker å sykle til skolen(1km) vi går turer og tar dem med utenlands på ferie.hos mor er det mye mer fritt og lite regler,de får se tv så mye de vill,sitter mye inne og nekter å sykle til kamerater osv som resulterer i att hun kjører dem overalt (hun mener de er for små til å sykle,de er 8og 9år å vi bor på landet).så blir vi de stygge som tvinger dem til å være ute, og sykle til noen hvis de vil gå til noen.
ingenting er greit når de er hos oss,de bruker 2dager på å omstille seg når de kommer fra mor,og disse to dagene er helt pyton med masse kjefting og testing av grenser.de er vant til å være midtpunktet i samenkomster med famileien osv,og det tar mye oppmerksomhet fra de andre barna vi har.de er agresive og tyr fort til vold.har hatt episoder der det ene barnet fektet med skarp kniv over bordet mot et av mine barn,og sier at han har lov til å stikke.de er også veldi opptat av att vi ikke er i orntlig familie.noen med lignende erfaring eller tips.jeg tror ikke 50/50 ordningen er den beste i denne situasjonen.men mannen min vil naturligvis ha barna sine hos seg så mye som mulig.veldig sart emne dette,men han er enig i att noe må gjøres.vil jo gjerne ha de men kansje det finnes en mer stabil ordning som ikke er så opprivende for ungene.tror heller ikke mor er interisert i å ha dem 100%.

[Anonym bruker]

Om ikke mor vil gi fra seg tid, kan jeg vanskelig se for meg at det vil være enklere med annen løsning.

Problemet er jo overgangen til strengere regler.... Eller ganske enkelt å forholde seg til regler i det hele tatt. Dermed blir det enda værre med mindre tid hos dere, siden 2 dager vil gå med til kjefting uansett.

Kunne muligens gått om dere hadde dem annenhver helg og litt ekstra i ferier (for å gjøre opp den ene kvelden i uka unga ikke får), men far går vel neppe med på det.

[Anonym bruker]

fru.britta skrev 01 august 2012 - 14:00:

jeg og mannen min har to barn hver fra tidligere.vi har ett felles. jeg har hele omsorgen for mine to å de bor hos oss men barnefar er behjelpelig en ettermiddag ved behov.han er desverre ikke interisert i mer samvær.barna til min samboer bor hos oss 50%.dette har fungert greit men nå den siste tiden føler jeg att kansje tiden er inne for en endring. far og eksen har utrolig dårlig forhold,komuniserer ikke sammen,går gjevnlig til samtale på famvern kontoret.hos oss har de regler,leggetid,tv tid,faste måltider der alle sitter med bordet,de bruker å sykle til skolen(1km) vi går turer og tar dem med utenlands på ferie.hos mor er det mye mer fritt og lite regler,de får se tv så mye de vill,sitter mye inne og nekter å sykle til kamerater osv som resulterer i att hun kjører dem overalt (hun mener de er for små til å sykle,de er 8og 9år å vi bor på landet).så blir vi de stygge som tvinger dem til å være ute, og sykle til noen hvis de vil gå til noen. ingenting er greit når de er hos oss,de bruker 2dager på å omstille seg når de kommer fra mor,og disse to dagene er helt pyton med masse kjefting og testing av grenser.de er vant til å være midtpunktet i samenkomster med famileien osv,og det tar mye oppmerksomhet fra de andre barna vi har.de er agresive og tyr fort til vold.har hatt episoder der det ene barnet fektet med skarp kniv over bordet mot et av mine barn,og sier at han har lov til å stikke.de er også veldi opptat av att vi ikke er i orntlig familie.noen med lignende erfaring eller tips.jeg tror ikke 50/50 ordningen er den beste i denne situasjonen.men mannen min vil naturligvis ha barna sine hos seg så mye som mulig.veldig sart emne dette,men han er enig i att noe må gjøres.vil jo gjerne ha de men kansje det finnes en mer stabil ordning som ikke er så opprivende for ungene.tror heller ikke mor er interisert i å ha dem 100%.

Hadde det vært en mulighet med 14 dager av gangen? Mer stabilitet for barna, men lenge å være borte fra mor kanskje?

[Anonym bruker]

Du får si som mer eller mindr esant er at om han ikke evner å få styr på ungene sine så er du nødt til å flytte ut, for din første pri er gode og trygge oppvelst vilkår for dine barn, inkludert fellesbarn.