Gå til innhold

Se også disse forumene:
Kvinneguiden Doktor Online
Foto

Erfaringer med emosjonell borderline?


  • Logg inn for å svare
2 svar til dette emnet

#1 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 087 588 Innlegg:

Skrevet 31 juli 2012 - 14:10

Hei. Faren til datteren min, som nå er 7 mnd har diagnosen emosjonell borderline,å vil gjerne høre om det er noen her som har noen erfaringer rundt denne diagnosen... enten om du har den selv, eller kjenner noen som har den..

Barnevernet skremte vettet av meg her å sa at denne diagnosen er den farligste diagnosen man kan ha som omsorgsperson...

Takknemlig for alle svar :-)

Annonsebilag
Annonsebilag

#2 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 087 588 Innlegg:

Skrevet 01 august 2012 - 22:12

Hei! Jeg kan bare fortelle om mine egne erfaringer med en person med denne diagnosen, og denne personen har heldigvis ikke omsorg for barn. Personen har ikke forståelse for at barn er barn, og ikke små voksne. H*n har liten tålmodighet med barn og kan kjefte for den minste ting. Er helt upålitelig og kan avlyse avtaler uten å føle noe ansvar. Noe som kan føre til at barn blir skuffet gang på gang. H*n kan stille altfor store krav i forhold til barnets alder. H*n oppfører seg ofte selv som et barn. Stjeler energi fra sine nærmeste. Tar mer enn h*n gir. Tenker ofte at det hadde vært en katastrofe om h*n fikk egne barn, og at partneren hadde måttet ta alt ansvaret for barna selv, i tillegg til å ta seg av h*n. Uff, dette hørtes ikke særlig oppløftende ut :/ Får håpe det finnes noen med positive erfaringer også. Denne personen har selvsagt sine positive sider, men dessverre skygger de negative for disse. Og spesielt i forhold til barn, som er mer sårbare enn voksne.

#3 FrkS2

FrkS2

    Nytt medlem

  • Medlem
  • Pip
  • 2 Innlegg:

Skrevet 23 august 2012 - 00:00

Min mor har den diagnosen..
Vet at hun bryr seg om meg, men var ikke flink til å vise det.
Fremstilte seg selv som et offer bestandig og var ektremt manipulerende og kontrolerende.
For meg var det tøft fordi jeg var eldst i en søskenflokk på 4.
Har alltid tatt på meg annsvar for mine søsken og føler at jeg er den i familien de ringer til for råd i dag.
Min mor er fremdeles et stort offer for all slags urettferdighet i sine egene øyne. Men utrykker glede når vi tar kontakt med henne.
Når vi ikke orker det i peiroder så er det selfølgelig vi som er likegyldige å ikke bryr oss om henne.
I min mors tilfelle har sykdommen forværret seg det siste året og hun har brukt ekstreme virkemidler for å få opmerksomet. Truet med selvmord og gjennomført forsøkene 4 ganger det siste året.
Hun har nektet for å ha forsøkt å ta sitt eget liv alle gangene og lider av store vrangforestillinger..

Selv om hun har gjort mye urett så er hun fremdeles min mor og jeg er veldig glad i henne. Har gode minner fra oppveksten som overskygger de dårlige:) Jeg vil anbefale deg å lese deg nøye opp på sykdommen.
Har fått mer forståelse selv for hvordan ting ble gjort o.s.v etter at jeg fikk litt mer kunnskap.
Det aller verste å takle for meg er hennes mangel på empati, men er man glad i hverandre så finnes alltid muligheter til å utvikle seg til forståelse på:)