4 replies to this topic

[Anonym bruker]

Hei,

Forhold til barnefar går i oppløsning for 2 gang. Vi skilte lag da barnet vårt var 1 år gammel. i 2 år hadde vi kun kontakt i liten grad fordi vi hadde et barn sammen. Så skjedde det noe. Vi begynte å snakke bedre sammen og ble sammen igjen. Vi datet i 2.5 år før vi flyttet sammen som nå har vart i 6 mnd.
MEN vi har ikke samme adresse ennå.......... av ulike grunner men har ingen ting med snylting på stønader å gjøre om noen skulle tro det.

Jeg har hovedomsorgen fra første brudd. Dessverre ser jeg det vanskelig
for oss å få dette til å fungere. Skulle ønske det var anderledes da han er min store kjærlighet, men det har endt opp i de samme grunnene som sist brudd. Familie kommer langt ned på rekken fremfor hans prioriteringer.
Slik kan jeg ikke leve, det tar fra meg så mye som menneske, mål og mening for livet.

Han truet med 50/50 forrige gang, men ga seg under mekling da han fikk liten støtte. Jeg er redd han vil gjøre alt han kan for å få dette til om det blir brudd igjen.
Jeg er ikke mot 50/50 men i vårt tilfelle vil det ikke gagne barnet i noen grad etter min mening. Han bør først vise at han kan følle barnet opp, noe han ikke har gjort de første 6 årene.

Hvor stor sjangse er det i disse dager om man havner i retten og mener man kan dokumentere hans fravær i disse årene for at hans skal kunne få 50/50? I tillegg til at vi ikke samarbeider eller kommuniserer spesielt godt.
Noen erfaringer og historier her?

Er så redd... og vet at går han til denne krigen er det kun for å såre meg.

[Anonym bruker]

Hei igjen,
Ser det er mange som har vært innom men ingen som har svart.
Noen råd og erfaringer?
Setter stor pris på det.

[Kj377]

Hei tror ikke du skal være så redd for 50/50 for retten dømmer ikke det. Ta vare på alt du har av mld, skriv ned hvis han kommer med trussler og ikke flytt ut uten å ta barnet med så har du ditt på det rene.. Ta gjerne kontakt med familievernkontoret for videre hjelp og oppfølging. Lykke til!!

[Anonym bruker]

Takk som tok deg tid.
Er det virkelig slik at retten ikke dømmer 50/50 lenger?
jeg er så redd, og mener jeg har mye dokumentasjon og vitner på
at det pr i dag ikke vil være en god løsning for barnet.
Men når man er sliten blir man så fortvilet og redd.
Det grusomt vondt.

[Kj377]

Retten kan dømme 50/50, men da skal samarbeidet være veldig godt og det virker det ikke som det er her. Retten skal ta hensyn til hva som er best for barnet. Jeg vet det er lett for å miste motet når man er så sliten men prøv å hold fokus på hva du mener er rett for ditt barn. Dessuten kan en rettssak ta lang tid og ting kan falle på plass av seg selv. Jeg håper det ordner seg!