15 svar til dette emnet

[Anonym bruker]

Jeg er vokst opp i en familie som ikke har hatt mye penger.. Det har vert en kamp i hverdagen for mine foreldre til tider, å få endene til å møtes. Men de har alltid klart det, og vi har alltid vert tatt godt vare på og elsket. Når det gjelder dåp og komfirmasjon, har det vart en tradisjon i familien også. Er ikke spesielt kristen, men likevel er det noe ved det og bli døpt og kinfirmert.. Og det har ikke med gaver og penger å gjøre.
Det har vel gjort at eg alltid har vert litt forsiktig med penger også.. Passe på å få ting til å gå rundt...

Min samboers familie er litt anderledes. De har alltid hatt god råd, noe eg merker nå. Vi har en grei nok økonomi, ikke kjempe god råd. men nok så vi klarer oss fint, og også kan unne oss og sønnen vår litt ekstra iblant. men eg er likevel mye mer forsiktig med penger enn samboeren min merker eg.

Familien hans, foreldre og bror, har nå meldt seg ut av statskirken. Aner egentlig ikke hvorfor det er så viktig.. men likevel.. Hans mor sa at nå måtte han skynde seg å gjøre det han også, for nå var han den eneste som var medlem der.. What? hva med meg og sønnen da? skal ikke det være hans valg? han sier det betyr ikke noe særlig for han fra eller til. Han har lurt på det, men gidder ikke stresse med det..

Min sønn er enda ikke døpt, 2 år gammel. Han har vert mye syk, så da har det blitt andre ting å tenke på, men eg vil og skal døpe han. Selv om min samboers familie prøver å si at nå kan eg vente til han får bestemme sjøl.
Greit nok.. Men for meg er det viktig, og tradisjon.. Så selv om eg ender opp med å bare ta en rolig seremoni med bare oss og fadder, så kommer eg til å døpe han.. Hvis han en dag ikke vil konfirmeres, så er det helt og holdent hans valg..
Alle må få ha sine egene meninger og tro. Skal ikke holde noe mot noen..

Men nå er vi invitert på fest. For nevøen til min samboer, som ikke vil konfirmere seg.
Så da skal de feire han med en fest. Men det som irriterer meg da, er at eg føler det da blir en fest for at han skal få penger og gaver. Uten en gang å konfirmere seg. Eg har ikke spesielt lyst å legge ut mye penger på han fordi han skal feire.. hva da? overgangen fra ung til vooksen i en alder av 14. Greit nok.. men for meg blir det så totalt feil når det ikke er noen seremoni inni bildet at eg føler det bare blir griskhet fra deres side.. Vi har ikke Så god råd at eg føler for å kaste rundt meg med penger uten spesiel grunn og mening. Så har han bursdag i tilleg, skal han da få bursdagsgave i tilleg lizm? argh...
Og ja eg driver sikkert å irriterer meg over ingenting for tiden..hehe..
Har lidd av lettere fødselsdepresjon og humørsvingninger så det holder, så det hjelper vel ikke på irritasjonen..hehe..
Så eg måtte vel bare få lufte tankene mine litt her... Irrasjonel, kanskje ja... Men eg innrømmer nå det sjøl og da..hehe..

[Anonym bruker]

Følger tankegangen din helt, jeg....

Jeg har vel en form for tro, men ikke veldig, går i kirken kun ved spesielle anledninger osv. Jeg må ikke gifte meg i kirken, men hadde jeg vært sammen med en som det var viktig for så selvfølgelig. Jeg ville også døpt barna mine. Mulig det er litt selvmotsigende det jeg sier, men man kan ikke alltid være konsekvent
Så lenge dåpen er viktig for deg og din samboer egentlig ikke har noen sterk mening rundt det, så synes jeg det er en selvfølge at barnet deres døpes. Hva hans familie mener skal ikke bety noe som helst!! Jeg synes det er utidig at familien hans driver og presser ham til å melde seg ut av kirken! Det er et dypt personlig valg, og det angår egentlig ingen andre enn den det gjelder.

Når det kommer til festen for 14. åringen.... så er jeg helt enig. Hvis det ikke er konfirmasjon eller borgerlig konfirmasjon så forstår jeg ærlig talt ikke meningen. Da kunne jeg heller ha forstått et større selskap når han blir 18 og myndig. En fest bare for festen sin skyld er ingen grunn til å gi en større gave (som det virker som er ventet av dere). I så fall ville jeg tatt det som en liten, vanlig fest og kommet med en oppmerksomhet. Men forstår at det kan bli tatt feil opp i hans familie....

Kort sagt: jeg er egentlig veldig enig med deg!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar.. Da er eg ikke helt alene om å føle det sånn da.. Det er nå litt godt å høre vertfall.. Det kommer vel til å bli en diskusjon mellom meg og samboer ang den festen, så vi får se hva resultatet blir.. Han vet ka eg mener, men han skjønner meg ikke helt likevel.. For i hans verden er det helt normalt visstnok...
Hadde skjønt det mer eg og hadde han blitt 18 og myndig..

HI

[Anonym bruker]

Kan hende er det det beste å gå med på festen for "husfredens" skyld, men dere trenger jo ikke gi noe stor gave. Gi noe som passer til en 14-åring.

Og så kan du få samboer til å være med på å starte planleggingen av dåpsfesten snart  

# 2

[Guttaboys]

Jeg er helt enig med deg, HI! Jeg har en form for tro, uten å kunne definere det. Selv er jeg døpt og konfirmert. Jeg skal også gifte meg i kirka, og gravlegges på en kirkegård. For meg er kirken en tradisjon som følger meg gjennom livet, uten at jeg praktiserer kristendommen av den grunn.

Vi var i naboguttens "voksenfest" i fjor. Hvor der var taler og god mat, og gaver som om det var en konfirmasjon. Verken jeg eller samboeren min syntes noe om dette, men vi gikk på festen og ga like mye penger som vi ville gjort ved en konfirmasjon (det var ikke så mye da, siden det ikke er familie). Men vi er klare på at det ikke vil være aktuelt for våre barn å gjøre det på den måten. Det er sikkert forskjellige meninger rundt dette, og dette er min mening.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hva du mener.. men så lenge Du også Kun døper/komfirmerer pga tradisjon, og ikke så mye pga tro, så er det jo ikke så store forskjellen på hvor man komfirmerer seg mener nå jeg. En ting er om man er kristen, og virkelig mener noe med det.. Om det er tradisjon, at man ønsker å feire overgangen fra ung til voksen med en fest utenom kirken ser jeg ikke store forskjellen på. Vil tro de fleste ungdommer som komfirmerer seg i kirken også kun gjør det for penger/gaver, og da er det i såfall dårlig gjort at de som velger å gå den veien som er mest akseptabelt får mer i gave, selvom det i bunn og grunn går ut på det samme.

Må si at det faktisk virker smålig. Vi har ikke mye penger å rutte med selv, men man sparer mest på de hverdagslige tingene.. ikke på å telle på kronene til en gave.

[Anonym bruker]

Jeg var enig med deg først, men så leste jeg #6, og det er jo et godt poeng. Det er i allefall mer ærlig å gjøre det på denne måten enn å konfirmere seg i kirken kun for gavenes skyld.

[Anonym bruker]

Enig! Hvis man ikke ønsker å konfirmere seg i kirken (som dere over her poengterer) så kan man gjøre det borgerlig. Synes uansett det blir feil å holde en fest kun for å få så mye penger og gaver som en konfirmant ville fått.

[Anonym bruker]

Når man konfirmerer seg uten å være troende så er det uansett bare en gavefest så jeg skjønner ikke helt problemet.
Fest for å markere skillet mellom barn og ungdom er ganske vanlig i mange kulturer og man trenger ikke religion for å markere dette.

[Vossafår]

Ta denne: "gratulerer med bursdagen, her er gaven din. Synd du ikke skal konfirmere deg for da hadde du fått enda større gave i tillegg!"

Hihi.. Enig med deg

[Anonym bruker]

Vossafår skrev 17 juli 2012 - 07:21:

Ta denne: "gratulerer med bursdagen, her er gaven din. Synd du ikke skal konfirmere deg for da hadde du fått enda større gave i tillegg!" Hihi.. Enig med deg

Er det rart at ungene konfirmerer seg kun for gavene.....

[magica fra tryll]

Helt uenig med deg,HI! Hvordan andre velger å markere overgangen til voksen, er vel helt opp til dem? De velger å lage sin egen seremoni i form av å samle mennesker ungdommen har rundt seg, det er vel flott?

For meg er det viktigste ved å gå inn i voksenlivet å først å fremst være ærlig med hvem du er og hva du tror,eller ikke tror på. Husker mine egne konfirmasjonsforberedelser. Det var jo bare latterlig. Så og si alle gjorde narr av hele greiene, og gjorde det uten å ha noe som helst forhold til det og fordi de MåTTE. Hva er forskjellen på å konfirmere seg for å få penger, og å ha fest for å få penger? Hvis det er det du mener de gjør....

Og du støtter jo bare teorien om at de fleste kun konfirmerer seg for gavene. Vet om besteforeldre som truer med å ikke gi ungdommen gave om de konfirmerer seg borgelig.... Helt utrolig!

Men hvis du vil fremstå som kjip og fordømmende, er jo det helt opp til deg;)

[Anonym bruker]

Siden du skriver "min sønn" regner jeg med han ikke er sønnen til samboeren din og da kan du selvfølgelig selv sammen med faren til ungen bestemme om han skal døpes eller ikke, men det er hyklersk å døpe ungen om du ikke selv er personlig kristen.

[Anonym bruker]

Uansett hva du mener, virker det smålig å gi mindre gave enn de andre som kommer. Folk tenker da kun at det er dere som er en kjip og gjærrig familie, uten å vite noen evt begrunnelse (som jeg btw ikke er enig i). Du kan jo heller ikke begynne å legge ut om grunnen.. det virker jo bare enda mer merkelig. Nei, unnskyld meg!

[★]

Dobbeltmoral er dobbelt så bra som annen moral...

Du er fornærmet fordi de legger seg borti hvordan dere vil ha det, men vil straffe gutten fordi han "markerer overgangen til voksen" på en annen måte enn du mener er riktig. Er enig i at man ikke er voksen når man er 14, men skal det være grunn til å ikke gi gave bør man ikke gi voksengave til de som konfirmert seg heller, i alle fall ikke hyklere som ikke er kristne engang.

[Leeloo76]

Så fordi han ikke vil stå i kirka og late som han er kristen, eller konfirmere seg  borgerlig så får han ikke lov til å ha en fest  på lik linje med de fleste andre på sin alder? Synes ærlig talt ikke noe om alle de som bruker kirka kun av tradisjon, ikke tro, respektløst ovenfor de som faktisk er kristne. Man er heller ikke automatisk enig med Human Etisk forbund fordi man er utmeldt av statskirken, de er ganske ekstreme andre veien.

Hadde det vært bedre at han valgte noe kun ut i fra gavene? Hva hadde i tilfelle vært annerledes enn det han, i følge deg, gjør nå? I tillegg vil du videreføre "tvangskonfrmering" til deres egne barn. Det er 14 åringer det er snakk om, i den alderen er det ikke mange som har så sterk integritet at de ofrer muligheten for mange gaver/penger fordi de ikke ønsker å konfirmere seg i en av de to "aksepterte" variantene.

Av de jeg gikk i klasse med var det to som valgte borgerlig (en av dem var meg, 20 år siden), resten konfirmerte seg i kirka. Av disse var det en som var uttalt kristen. Det var vel ikke superkult  å være kristen, så regner med det var noen til, men de aller fleste gjorde det for gavene og fordi foreldre/besteforeldre krevde kirkekonf. Jeg hadde selv en bestemor som truet med å ikke komme og at jeg ikke skulle få gave, men siden farssiden min er ateister var det nok enklere for meg å stå i mot, vet ikke hvordan det hadde blitt hvis det bare var meg.

Hvis det er så viktig for deg med kirke får du ta deg en tur på en vanlig gudstjeneste i forkant, og så møte opp på festen og være glad på guttens vegne. Hva dere gir i gave er helt opp til dere, men det bør ikke være dårligere enn dere ville gitt ved vanlig konfirmasjon.