28 svar til dette emnet

[Anonym bruker]

For litt siden føltes det som om han fikk litt småpanikk om giftemål osv, enda vi ikke har de minste planer om dette.
Jeg er tidligere skilt og har 2 barn fra før, så giftemål er noe jeg venter lenge med. Vil ikke bli skilt igjen, så tar ting rolig uten å forhaste meg.

Ut ifra reaksjonen hans ble jeg litt betenkt, så sa at jeg ikke kom til å kreve mye, men ville gjerne vite om han satset like hardt på forholdet vårt som det jeg gjorde, for jeg ville ikke brenne meg igjen ved å satse alt på noen som ikke gjør det samme. (Dumme meg sendte sms mens jeg satt på kontroll på sykehuset)

Fikk ikke svar.....

Når jeg kom hjem koset han og kysset meg som før, men jeg kjente jeg holdt meg litt tilbake... han spurte på kvelden om jeg var sur, noe jeg ikke er/var.
Hva er det da da? sa han. Kun det som stod i meldingen sa jeg... Ja, da er du sur sa han!
Nei, absolutt ikke sa jeg...
Ja, men hva vil du jeg skal svare da?? Var hele svaret hans....


Jeg sa han ikke trengte å svare hvis han ikke hadde et svar å gi... men det forteller jo alt! Han vet ikke hva han vil tydligvis....

Jeg NEKTER å sitte på pinebenken å vente på å bli elsket... jeg nekter å være sist i rekken.... jeg nekter å oppleve alt det vonde igjen...

Så nå sitter jeg her... 2 uker til keisersnitt, og alt jeg kjenner er at jeg ikke vil ha han med på keisersnittet. Han kan heller være med etterpå, og ha babyen mens jeg er på oppvåkning.

Nå er jeg helt tom, enda det ikke er sagt at det er over... så fikk jeg mer eller mindre svaret på det i går....

Hvor skal jeg begynne denne gangen?? 3 barn helt alene, med 2 fedre.... kommer aldri til å stole på en mann noensinne igjen..................................

[Anonym bruker]

Hmm, her var det ikke lett å skjønne sammenhengen....

Syns det virker som du lager et problem som ikke er der.

[Anonym bruker]

Kjære deg, du er hormonell bare. Synes du overreagerer en smule her.
Dere har vel visse fremtidsplaner så lenge dere har valgt å få barn sammen???

[Anonym bruker]

Har dere vært sammen lenge? Dere venter jo barn, så med mindre det var helt uplanlagt, så må han vel ha bestemt seg for å satse på deg.

Skjønner at du ble såret, men er du sikker på at du ikke overtolker her? Har du snakket mye om temaet i det siste? Mannen min kan bli litt lei av at jeg spør så mye og skal dra ting ut av han i perioder hvor jeg gjør det, og da kan han finne på å la være å svare eller bare flåse. Vi har vært sammen i 12 år og har et trygt forhold.

Prøv å prate med han ansikt til ansikt før du gjør noe drastisk her.

[Nurse Jackie]

Du skriver litt rotete, og jeg forstår ikke helt, men her er mitt forslag:



Rolig nå!

Du er høygravid og bør ikke ta noen som helst alvorlige avgjørelser om forholdet deres før ungen er ett år. Perioden dere er i nå er en unntakstilstand. Trekk pusten og slapp av

Etter hva jeg forstår av innlegget ditt fikk du ikke noe svar på meldingen du sendte til din mann. Det du skrev i meldingen omhandlet meget alvorlige tema.
Så han svarer ikke. Det er mulig han synes det ble for mye og trengte litt tid til å tenke. Husk at han også skal ha barn om to uker.
Likevel synes jeg du skulle fått en eller annen tilbakemelding på det du skrev til ham; at han ville snakke om det senere, tenke litt etc.

Og du........må ta det litt rolig. Du spør ikke om felles framtid i en sms. Jeg hadde ikke gitt deg et utfyllende svar, for å si det sånn. Ikke glem at du er gravid og superhormonell. Trolig vil alt gå seg til i løpet av kort tid.

[Anonym bruker]

Men han vet ikke hva han skal svare på om han vil satse på forholdet i fremtiden??

Syns det sier alt jeg, enten jeg er hormonell eller ei....

HI

[Anonym bruker]

Høres ut som hormoner ja.

Når han svarer som han gjør, kan det jo hende at det har andre grunner enn du legger i det.. eks at han vet d er hormoner, at han synes det jpo er innlysende at han satser på forholdet, og at du er gravid er jo et tegn på d. Eller kanskje d er hans måte å takle hormonene på bare.

Du budre kanskje snakke med han om hva du er redd for (men husk at hormonene snakker litt også, så prøv å ikke lage for mye ut av samtalen eller situasonen nå)

[Anonym bruker]

Barnet var ikke planlagt, vi har vært sammen i kun 2 år. At vi i det hele tatt ble gravide er utrolig, siden jeg går fast på prev. Tok 3 mnd før vi fant ut at jeg var gravid, og jeg var totalt i sjokk.. han ble kjempeglad og har gledet seg veldig! Og gleder seg fortsatt..

Men tror gleden er i å bli far, ikke i alt annet...

"Hva vil du jeg skal svare da?"

Nei, det svaret sier alt for meg..........


HI

[`lilje]

Har du forklart han hva du mener med å "satse på fremtiden"? Kanskje han ikke skjønner det? Han kan jo ønske dele livet med deg, men kanskje han ikke er klar for giftemål enda (eller noen gang). Kanskje han tror du mener at du vil gifte deg når du snakker om satsing?

[Miss 84]

Tror ikke at det handler om at han ikke vil svare deg.. han tenker nok at det bare er hormoner. Kanskje han blir litt sur for at du i det hele tatt kan spørre om noe sånt (over sms tilogmed). At du tror han er så uansvarlig å få barn med deg om han ikke tenker at forholdet skal vare...

[Nurse Jackie]

Du får si som sant er, at du vil han skal si at han vil være sammen med deg og ungene for alltid, at han skal gjøre så godt han kan, og at dere skal få et godt liv sammen

[Anonym bruker]

Når dere nå har valgt å få barn så er jo det en laaaangt større forpliktelse enn en fjollete kontrakt om at dere lover å elske å ære til evigheten tar dere!!!

Jeg skjønner at du blir furt fordi, men ærlig talt jeg hadde svart akkuratt som ham.

AKkuratt her holder jeg med typen din - det er ingenting å svare på slike spørsmål - og jeg tipper du har mast ganske mye i det siste så han har blitt lei av hele maseriet ditt.

Dersom du er så redd for å bli brent igjen så har du allerede gått på en smell da du ble gravid.

Det er lovå være hormonell på når du er gravid men det er en grense.

Skjerpings - og gled deg til fødselen i steden:)

[Anonym bruker]

Jeg sa tydlig at jeg ikke har noe mål om å gifte meg, og at det absolutt ikke var det det var snakk om. Men om å satse på forholdet på lik linje, som at han ser for seg en fremtid med meg...

Jeg har sagt at jeg ble i sjokk da vi fant ut av vi var gravide, fordi forholdet var så nytt og jeg var redd for å bli alene med 3 barn.
Han var så god og fin, men har blitt så rar siste tiden... virker lei rett og slett....

HI

[Anonym bruker]

Jeg er så lei meg at jeg ikke klarer å tenke logisk i det hele tatt....

HI

[Anonym bruker]

Du skriver at du selv tar ting med ro og ikke vil forhaste deg med giftemål. Allikevel forventer du at han skal ivre etter å gifte seg med deg, for det er den måten han kan vise deg at han ønsker å satse på forholdet deres?

Jeg heller vel litt mot at du er hormonell.
Hvilket svar ville du egentlig ha?

Han venter barn med deg og oppfører seg mot deg som alltid før, forskjellen er bare at han ikke svarer på sms'en din og forteller deg at han elsker deg over alt i denne verden og at dere ALLTID skal være sammen?

I min verden er slike uttalelser litt naive.

[Anonym bruker]

Jeg tror nå du vil bli fridd til jeg - høres slik ut - at du ønsker at han skal ville forplikte seg.

Om du mener det sier alt så får du mene det, det er ditt forhold - ikke andre DIB damers, og personlig så driter jo jeg i om du sliter ut typen med det evinnelige maset.

Forhåpentligvis ser han at det er hormoner og holder ut litt til.

#7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev 04 juli 2012 - 09:06:

For litt siden føltes det som om han fikk litt småpanikk om giftemål osv, enda vi ikke har de minste planer om dette. Jeg er tidligere skilt og har 2 barn fra før, så giftemål er noe jeg venter lenge med. Vil ikke bli skilt igjen, så tar ting rolig uten å forhaste meg. Ut ifra reaksjonen hans ble jeg litt betenkt, så sa at jeg ikke kom til å kreve mye, men ville gjerne vite om han satset like hardt på forholdet vårt som det jeg gjorde, for jeg ville ikke brenne meg igjen ved å satse alt på noen som ikke gjør det samme. (Dumme meg sendte sms mens jeg satt på kontroll på sykehuset) Fikk ikke svar..... Når jeg kom hjem koset han og kysset meg som før, men jeg kjente jeg holdt meg litt tilbake... han spurte på kvelden om jeg var sur, noe jeg ikke er/var. Hva er det da da? sa han. Kun det som stod i meldingen sa jeg... Ja, da er du sur sa han! Nei, absolutt ikke sa jeg... Ja, men hva vil du jeg skal svare da?? Var hele svaret hans.... Jeg sa han ikke trengte å svare hvis han ikke hadde et svar å gi... men det forteller jo alt! Han vet ikke hva han vil tydligvis.... Jeg NEKTER å sitte på pinebenken å vente på å bli elsket... jeg nekter å være sist i rekken.... jeg nekter å oppleve alt det vonde igjen... Så nå sitter jeg her... 2 uker til keisersnitt, og alt jeg kjenner er at jeg ikke vil ha han med på keisersnittet. Han kan heller være med etterpå, og ha babyen mens jeg er på oppvåkning. Nå er jeg helt tom, enda det ikke er sagt at det er over... så fikk jeg mer eller mindre svaret på det i går.... Hvor skal jeg begynne denne gangen?? 3 barn helt alene, med 2 fedre.... kommer aldri til å stole på en mann noensinne igjen..................................

Jeg ville nok snakket med han ansikt til ansikt før jeg bestemte meg for at jeg kom til å ende alene.
Spør mer direkte, elsker du meg?
Ser du oss sammen som en familie om  1 år, 5 år , 10 år................

Noen her sier han vet sikkert du er hormonell og vil ikke svare, hva er det å si om mannen skjønner at det kommer fra hormoner så burde han også skjønne at akkurat nå trenger du litt ekstra forsikring om at han elsker deg.

Du kan jo si at du vet at det er mye hormoner som gjør at du er mye mer følsom nå og trenger mer oppmerksomhet og sikkerhet i forhold til at han forteller deg hva han tenker.
Elsker han deg og vil dele livet med deg eller er det kun barnet han er glad i/for og det hadde ikke spilt noen rolle om det var en annen som han skulle ha barn med.
For det er det du bekymrer deg for enten det er hormoner eller ikke som gjør at du føler det slik er det nok godt for deg om du får luftet tankene dine og mest sannsynlig får den forsikring fra han som du faktisk trenger slik at du ikke i de neste to uker og under ks går rundt å tenker redde og negative tanker om dere og framtiden.

["Himmel og hav"]

Jeg synes svaret " hva vil du jeg skal svare da?" sier en hel del, men muligens ikke om følelsene han har for deg. Det høres mere ut som han er ute etter å unngå en eller annen langtrukken seanse med hormonelle utbrudd, gråt, osv.

Jeg skjønner at du er redd for å brenne deg på nytt, men det er lite hensynsfullt av deg å "angripe" han  akkurat nå. Du har barn fra før, for han er dette noe helt nytt. Han står foran en av sine mest livsomveltende hendelser, og har sikkert mange tanker i forhold til det  bli far, og kanskje litt hetta. Det hadde ihvertfall jeg de siste ukene før jeg ble mor for første gang. Om noen hadde spurt meg da om jeg trodde at jeg og mannen ville holde sammen  resten av livet så hadde jeg sikkert sagt at det nok ville gå til helvete innen et år (vi er fortsatt gift).

Prøv å "lytte" til det han gjør, mer enn det han sier. Han er hos deg, dere skal ha barn sammen, han er snill. Hvorfor trenger du de store ordene og lovnadene? Spør heller han om han er skremt med tanke på å bli far, og vis litt omsorg for han. Vordende pappaer er også hormonelle.

[Anonym bruker]

Her syns jeg du er veldig urimelog og hormonell og tenker kun på deg selv.
Hva med denne mannen som har fått ot stebarn og nå venter enda ett barn. På kort tid har han fått dame og tre unger.
Rode ned 5 eller 1000 hakk og la han få tid på å venne seg til rollen sin før du maser enda mer på han.

Vil du bli kvitt han får du bare mase litt til så skal du se han snart er borte.

[Anonym bruker]

Jeg reagerer mest på(har bare lest første innlegg) at du vil vente med å gifte deg,men du er gravid...????  Altså,slik jeg forstod det,så er det greit å sette barn til verden(en ganske usikker verden sådan),men noe så "alvorlig" som å gifte seg DET må man vente med til man er sikker..??? Jeg mener du aldri skulle blitt gravid,det er mye mer alvorlig det