Nå i kveld satt vi og slappet av og plutselig skvetter han til fordi han får store smerter i brystet. Jeg blir redd og spør hva som skjer, om hvor han har vondt. Han sier at han har vondt i venstre side av brystet og at han har renninger utover venstre arm.. Med det samme blir han veldig svimmel og uvel.
Tidligere når jeg blir alvorlig bekymret for han har jeg som regel spurt han om jeg skal ringe legevakt eller ta han med dit. Og da svarer han alltid at han ikke vil det. Det hender jeg ringer uansett, fordi jeg blir veldig bekymret.. men denne gangen svarte han faktisk "Ja, jeg tror vi må det". Jeg spurte om han kunne snakke selv i telefonen, for å forklare legevakta hva som foregår.. og det ville han, i å med at smertene hadde gitt seg etter ett minutts tid...
han ringte legevakt og forklarte. Sykepleier svarer at alt er normalt, han må vente på fastlege på mandag. Mannen min sier etterhvert at om han får infarkt i natt og dør, tar dere det på deres kappe.. ? Ja, svarer legevakt, blir ufin å legger på!! Vi sitter her sjokkerte!! Heldigvis tenkte jeg på at vi kan ringe nest nærmeste legevaktsentral. De svarer selvfølgelig at han må komme med en gang. Takk gud for at det finnes noen fornuftige mennesker på jobb i kveld/natt!
Måtte bare få ut frustrasjon.. blir så forbannet av å ikke bli tatt på alvor!
Dette skremmer meg veldig.. kjenner jeg blir lei meg og sint.. akkurat som at jeg bare skal få miste min kjære om han faller om uten at jeg er til stedet.. legevakta skal liksom ta det på sin kappe, selv om de ikke hjelper han når han roper om hjelp.....



