21 svar til dette emnet

[totetteskatter]

Hei alle sammen!

Ja, overskriften har dere sikkert sett før... Men er i tankeboksen når det gjelder dette med om vi skal ha 2 eller 3 barn.. Vi har nå to små på 4 og 3 år, og er evig takknemmelig for det :-) Likevel... Så har jeg et ønske om et barn til... Vi er 3 søsken, det syns jeg er helt topp! Jeg er gift, og er 25 år, så har enda litt tid på meg :-)

Jeg er ferdig på skolen våren 2013, og ønsker da en jobb innenfor det jeg utdanner meg til. Så et nytt barn før det er i boks, blir det ikke.. Så ungene vil  jo være gjerne være mellom 5-7 år gamle før det evt kommer en liten til... Men hvordan er det å begynne på nytt da? Vi har både plass i huset, og en bil med 7 seter i, så plassen har vi... Og jeg tenker også det at jeg kommer aldri til å angre på at jeg fikk en nr 3, heller at jeg ikke fikk....

Er det noen som har erfaringer når det gjelder valget om å få nr 3? Mannen er forresten på gli, så han er med om jeg vil :-)

På forhånd takk! :-)

[Fire småtroll]

Vi fikk like godt to til vi da

De to eldste er det 2,5 år mellom også er det et hopp på 3,5 år før vi fikk nr tre og fire med 1,5 år mellom.

Vi er veldig fornøyd med familiedynamikken, de leker gjerne sammen to og to.

[Giss]

Jeg vil anbefale 4 egentlig. Det kan på mange måter bli vanskelig med to store tett i alder og så en tredje attpåklatt som er litt for seg selv.
Ikke dermed sagt at det ikke er bra å få 3. Har bare opplevd hvor vanskelig det kan være for alle tre barn i en sånn søskenflokk så det kan være lurt å være obs på det.
Så heldig du er som både har tiden for deg og muligheten til rent praktisk å kunne planlegge nr tre.

[totetteskatter]

Tusen takk for svar! ;-) Ikke lett dette her, men det hjalp med litt innspill! Vi får se hva vi bestemmer oss for, har enda litt tid :-) Ha en flott kveld!

[har jente og gutt og ny spire]

eg ville gått for nr 3 uten tvil det er fantastisk å være fleie søsken..enda meir kos og leik..angrer ikkje på dei mann får men du kan komme til å angre hvist du ikkje får..iallefall siden du egentli har lyst

[Mikkemafian]

Jeg ville gått for 3. Eller 4 (helst 4 men mannen stoppet på 3) Det er fantastisk med en liten gjeng med unger!!

[LillePerlen]

Har vært i samme tankene som deg!
Vi har bestemt oss for nr 3 og her vil det bli
5 1/2 år mellom de minste.
Syntes det er deilig å tenke på at de to andre blir
Større og vi kan kose oss med siste babyen i ro og mak:)

Jeg vil få 3 barn i stede for å kjøpe den dyre bilen jeg
Ønsker meg eller de fansy feriene!
Klarer ikke tanken på at jeg skal sitte i fremtiden
Å angre på at vi aldri fikk det siste barnet vi ønsket oss!

Leve livet kan vi gjøre når barna er ute av redet:)

[Lektor Doppler med tillegg]

Høres sikkert rart ut, men vi ville ha stoppet på to. Ikke at vi ikke er glad i nr 3, men hun medførte et kaos vi ikke var forberedt på, og det tok lang tid før ting gikk rimelig bra igjen.

[LillePerlen]

Hvilken aldersforskjell har du mellom dine?
Og hva mener du med kaos ?

Om man skal ha ett barn til så er det klart man må
Se for seg de utfordringene det medbringer,og
Det er klart jeg er "redd" for å ødelegge den
Harmonien de to barna mine har fra før og alt det
Lette ved å ha to, men samtidig- skal vi gå resten av livet
Å lure på hva hvis, tenk om og til slutt angre på
At man ikke fikk nr 3.
Det kan jo bli bedre enn forventet også?

[Lektor Doppler med tillegg]

Hun ble født 12 uker før termin, noe som førte til at jeg ble borte i 10 uker. Dette førte igjen til vanskelig hjemmesituasjon, min mann skulle da fikse alt hjemme, og samtidig være der for meg som var på sykehuset. Så kom vi hjem med en baby som ikke sov annet enn mellom 04 0g 07, resten av døgnet gikk med til bæring. Mellomste ble vanvittig sjalu (da 8 år) og sparka og slo alt og alle. Han trua også med kniver. Det å bryte med en sinna 8-åring med kniv er ikke kult. Eldste ble sint og avreagerte på skolen. Videre var vi ikke klar over hvor gode systemer vi hadde for å få mellomste til å fungere (han fikk senere en adhd-diagnose og har i tillegg slitt psykisk), med en foreldre bundet opp mot en baby/smårolling endte det med at eldste (som var 10 da yngste kom til verden) måtte klare seg selv, og jeg har dårlig samvittighet fortsatt. Han er nå 17, og klarer seg fint. Men også han trengte ekstra ressurser på skolen i en periode for å kommer over sinnet sitt, og lære seg å håndtere det. Da han kom på ungdomsskolen forsvant alle problemene hans. Mellomste vil jeg vel ikke si klarer seg fint, men han har det rimelig bra. Yngste er en oppegående, og til alt overmål normal jente.

Jeg vet at dette ikke er normalen. Men som du kan se, et kaos ingen hadde forventa. Fordi roller forskyves, og man ikke lenger er en voksen pr barn. Vi hadde også trodd at med så store barn så ville vi slippe ting som sjalusi, men nei.

Dette innlegget har blitt redigert av Lektor Doppler med tillegg: 28 juni 2012 - 12:18

[amandine]

Hos oss har det gått helt fint.
Våre to (regner da ikke med eldste som alt var ute av redet mer eller mindre)var 5 og 6 da minstemann kom, og det førte til at jeg var hjemme i permisjon da eldste begynte på skolen, og forlenget permisjonen så jeg var hjemme da mellomste begynte også.
Det gikk kjempefint, og for oss var det, selv om det ikke var planlagt, ikke noe problem. Samtidig blir det litt sånn "rykk tilbake til start", da de andre var såpass store at ting hadde begynt å løsne litt. Ift fjellturer, sykkelturer, fritidsaktiviteter etc ble jo alt litt annerledes med en lillebror på slep.
Men, det løsner  jo det også! Han er jo ikke liten alltid..

[Iiiiik]

Vår familie har motsatt tyngdepunkt, den som er "alene" er eldst. Han var 6 da broren kom og 8 da søsteren kom. Har aldri angret på at det ble tre unger. ønsket meg en periode også nummer fire, men mannen mente at nok var nok og at vi ikke ville tåle en utvikling som den Lektor Doppler beskriver. Ikke at man skal forutsette at man føder barn altfor tidlig og at de andre får problemer, men jeg er enig i at det er lurt å tenke på hvor langt strikken er strukket og hvor mye helheten tåler. Nå kjenner jeg at det er godt at den siste ikke kom. Det er deilig at ungene nå til en viss grad kan være med på det samme, blant annet skal vi nå straks på lang ferie og det er deilig å vite at de alle tåler 10 timer på fly, at ingen må sove midt på dagen når vi har planlagt utflukter, at vi kan gå ut og spise sammen og sitte noenlunde stille osv. Også i hverdagen kan vi i større grad planlegge felles i stedet for at én gjør noe med et eller to barn og én må være hjemme med babyen.

Jeg tror søskendynamikken blir bedre i familier med tre eller flere barn. Det blir ikke den samme polariseringen som det gjerne blir med to. En er rolig og en er aktiv liksom. Eller en er flink og en er ikke flink. Det vil hele tiden være noe som er midtimellom og jeg tror det blir mindre statisk på den måten.

[mastermind]

Vi har to, en på 4 og en på 1,5. Tror vi stopper der. Selvsagt hadde det væært koselig med både en og to til, men de skal følges opp også. En ting er barnehage de neste årene, men så er det skole! Faktisk en kjempejobb. Så skal de kjøres til og fra treninger og aktiviteter, og man er garantert at treningene er på ulike dager, eller på ulike steder - men til samme tid.

Men, skal aldri si aldri.... Minstemann er jo bare 1...

[amandine]

mastermind skrev 29 juni 2012 - 15:13:

Vi har to, en på 4 og en på 1,5. Tror vi stopper der. Selvsagt hadde det væært koselig med både en og to til, men de skal følges opp også. En ting er barnehage de neste årene, men så er det skole! Faktisk en kjempejobb. Så skal de kjøres til og fra treninger og aktiviteter, og man er garantert at treningene er på ulike dager, eller på ulike steder - men til samme tid. Men, skal aldri si aldri.... Minstemann er jo bare 1...

Der nevner du faktisk noe som flere burde tenke på.. Om du har tenkt å følge alle barna opp som du burde må du være innstilt på at det tar mye tid! Når de er små og du er "i bobla" er en ting, når de blir eldre er noe helt annet. Noen må være klassekontakt, FAUrepresentant, hjelpe med lekser, kjøre til trening og kamper, bake kaker til arrangementer, være trener og lagleder og miljøansvarlig, listen er uendelig lang. Og ønsker du å være en engasjert forelder kan jeg love deg at det tar tid! Tid i en helt annen skala enn du kanskje tror når barna er små.

[LillePerlen]

Vi kjører guttene på aktiviteter og nå begynner
Han eldste på skolen til høsten.
Gode rutiner er gull verdt!
Jeg ser ikke problemet med det.
Om det blir mye kjøring osv så gjør jeg gladelig det
For at guttene skal få være med på det de vil!

Men så trenger de ikke være med på ALT heller!
Jeg jobber i skolen og med gode rutiner på det med
Lekser tror jeg det går fint, men man må være klar over
At det følger med mye jobb ja!
Men det skal ikke hindre i at vi ikke får ett barn til;)

[LillePerlen]

Vi kjører guttene på aktiviteter og nå begynner
Han eldste på skolen til høsten.
Gode rutiner er gull verdt!
Jeg ser ikke problemet med det.
Om det blir mye kjøring osv så gjør jeg gladelig det
For at guttene skal få være med på det de vil!

Men så trenger de ikke være med på ALT heller!
Jeg jobber i skolen og med gode rutiner på det med
Lekser tror jeg det går fint, men man må være klar over
At det følger med mye jobb ja!
Men det skal ikke hindre i at vi ikke får ett barn til;)

[mammatetogansketette:))]

Hvis dere begge ønsker en til, så ville jeg vel råde til å slå til når dere føler dere klare for det:) Har to, men skulle gjerne hatt en til- men pga komplikasjoner ifbm. siste fødsel (også her premature, måtte være borte fra eldstemann og heimen i flere uker..), Også pga min alder, så stopper vi der. Hadde jeg vært yngre hadde jeg nok prøvd på en til- tre ganske tette hadde vært greit;)

[amandine]

LillePerlen skrev 01 juli 2012 - 09:14:

Vi kjører guttene på aktiviteter og nå begynner Han eldste på skolen til høsten. Gode rutiner er gull verdt! Jeg ser ikke problemet med det. Om det blir mye kjøring osv så gjør jeg gladelig det For at guttene skal få være med på det de vil! Men så trenger de ikke være med på ALT heller! Jeg jobber i skolen og med gode rutiner på det med Lekser tror jeg det går fint, men man må være klar over At det følger med mye jobb ja! Men det skal ikke hindre i at vi ikke får ett barn til;)

Neida, selvfølgelig bør ikke det hindre deg i å få flere barn! Men det er faktisk noe helt annet å ha store skolebarn enn barn i barnehagealder. Iallefall er det sånn her hos oss. For min egen del kan jeg med hånden på hjertet si at det går med mye tid! Jeg er klassekontakt i to klasser, sitter i FAU for begge, sitter i SAU i barnehagen, er lagleder for to fotballag, jeg hjelper med lekser og kjører til trening når den er i kjøreavstand. Jeg kjører til kamper(om ikke det er hjemmekamper, da sykler vi) iallefall fire ganger i uken pluss andre aktiviteter tre ganger. I tillegg går helger med til cuper etc. (og mine barn har altså ikke mer enn  en-to aktiviteter hver, ellers hadde ikke logistikken holdt). Det tar mye tid! Det er moro og en stor del av livet mitt, og jeg ville aldri ha byttet, men jeg lurer jo litt på av og til hvorfor det alltid er et fåtall foreldre som ender opp med å ta på seg alle roller og bruke alt av tid. Det er nok av foreldre i vårt nærmiljø som aldri stiller opp på noe som helst,og det er klart at for dem er det ikke noe problem ift tidsbruk og krefter. For vår og min del, derimot, er det å gjøre alle disse oppgavene ikke noe vi nødvendigvis synes er festlig, men om ingen andre gjør det må vi.
I tillegg må du også vite at du har mulighet til å være hjemme når de blir syke(var det ikke en tråd her tidligere hvor en hadde tenkt å gi ungene vannkopper i sommerferien, fordi det passet så bra?), selv med friske unger som mine endte jeg opp med å være hjemme i nesten 6 uker i fjor høst...
Det er en fantastisk jobb å ha tre eller flere barn,men det er ingen tvil om at det setter andre ting på sidelinjen en del år. For min del,og gjerne for din også, er det et lett valg. Jeg ville ikke byttet med noen(bortsett fra da alle tre hadde omgangsyke samtidig og mannen beleielig befant seg på kongress i Statene...)
Lykke til med valget ditt!

[yrild]

Vi har stoppet på to. Ikke har vi råd til flere (ikke på lang sikt: tenåringer er dyre i drift!) og ikke tror jeg at mannen min og jeg hadde "tålt" flere barn (er nok ikke så belastbare som mange andre), men... hadde vi vunnet noen millioner i lotto og hatt familie litt nærmere skulle jeg gjerne hatt et barn til :-)

[Madolyn&Muffin]

yrild skrev 06 juli 2012 - 20:59:

Vi har stoppet på to. Ikke har vi råd til flere (ikke på lang sikt: tenåringer er dyre i drift!) og ikke tror jeg at mannen min og jeg hadde "tålt" flere barn (er nok ikke så belastbare som mange andre), men... hadde vi vunnet noen millioner i lotto og hatt familie litt nærmere skulle jeg gjerne hatt et barn til :-)

Som om jeg skulle ha skrevet det selv. Bortsett fra at vi prøver på nr 2 nå da. Trenger mer behjelpelig familie i nærheten, og MYE mer penger, om vi skulle ha hatt tre barn, så vi nøyer oss med to (forhåpentligvis). Og vi er nok også litt "mindre belastbare" enn andre virker det som, hvertfall etter 6 mnd med en misfornøyd baby som bare skrek og nesten aldri sov.

Barn koster masse tid og penger. Hvertfall om man vil følge opp med lekser (veldig mange barn trenger langt mer hjelp med leksene enn det foreldrene gir dem) og fritidsaktiviteter (og ikke tvinge barna til å velge kun èn aktivitet hver for at ikke ukeskabalen/budsjettet skal ryke). Mange barn har tilstedeværende foreldre på fotballkampene sine, mens noen barn har foreldre som aldri har tid til å bli med på noe, og det legger folk merke til.. Så kommer tenårene som krever et realt pengeras av iphones, ipod, ipad osv, tannreguleringer, merkeklær og førerkort..

Og ikke minst er det en enorm fordel med foreldre som kan hjelpe en inn i det vanvittige boligmarkedet når den dagen kommer, samt å kunne hjelpe slitne barn den dagen de selv blir foreldre. Er litt kjedelig å ikke kunne spørre mine egne foreldre om å sitte barnevakt, da de er utslitte av å hjelpe søsteren min. Kan godt hende jeg hadde unngått å møte veggen midtveis i permisjonstida dersom jeg og mannen hadde fått litt hjelp til noe som helst.