Mamma`n til Will & Ailo <3 skrev 20 juni 2012 - 00:29:
Jeg har en bestemor som er ganske spesiell

Hun er irsk og har bodd i Norge i 70 år og snakker ikke norsk enda. Hun prater en blanding av engelsk/irsk,norsk og egne oppdiktede ord. Hun møtte min bestefar under andre verdenskrig, hun var/er katolikk og min bestefar var protestant og når de giftet seg ble hun utstøtt av hele familien sin og måtte flytte til Norge sammen med bestefaren min de fikk 2 barn og bestefaren min dro på sjøen og var borte i 8 mnd og når han kom hjem var hun 5 mnd på vei med 3 mann.

Bestefaren min ville skilles men bestemor nektet for som katolikk kan man ikke skille seg. Men hun sa at om babyen ble døpt med bestefars etternavn så skulle hun gi han skillsmisse, han gikk med på det,men etter han ble døpt kastet hun skillsmissepapirene i peisen og sa at hun ikke ville alikevell. Så de måtte skilles ved dom. Hun elsket å gå på loppemarked og hun var shoppinggal så vi fikk masse poser med klær, leker og mat når vi var der.Men det var ikke så nøye om det var litt stort for da sa hun bare : But you kan just brekke (les brette) up armene. Og vi kunne ikke si nei,for da ble hun dødsfornærmet. Min søster sa nei 1 gang og hun fikk ikke noe på 5 år. Altid når når vi sov over der la hun masse puter forann senga vår for hun var livredd for at vi skulle falle ut. Siste gangen jeg sov der var jeg 15 år og hun gjorde det da også. hehe Hun farget håret sitt knall rosa til hun var langt opp i 80 årene. Nå er hun en gammel dame på 91 år, men fortsatt like klar i toppen

<3
Min mormors historie er faktisk ganske lik på din bestemors...
Min mormor er britisk og traff min morfar i London på begynnelsen av 50-tallet. Han var sjømann, de giftet seg fikk et barn og flyttet til Norge da min mor var 1 år.
Hun var også katolikk men konverterte da hun giftet seg med morfar.
Han dro til sjøs og da han kom tilbake var hun allerede godt på vei med nr. 3 :S De holdt sammen flere år etter dette likevel... Men min morfar døde ca 8-10 år etter.
Da min mor ble gravid som tenåring latet hun som ingenting inntil min mor giftet seg med barnefaren. Først da kunne hun prate om det
Mormor fikk seg også en kjæreste (eller en weekend kjæreste som hun kalte det

) De var sammen i mange år, men de bodde aldri sammen. Han var som en reserve bestefar for oss. (selv om det er slutt mellom dem så er han fortsatt som en av familien og han feirer ofte julaften og nyttårsaften med oss, samt bursdager o.l) Han er en sær og veldig orginal skrue fra Wales men det er en heeeelt annen historie
I en alder av 75 fant hun ut at hun skulle konvertere og bli katolikk igjen

Så jeg er vel en av de få som kan si at jeg har vært i min bestemors dåp/konfirmasjon
Hun har bodd i Norge i snart 60 år men snakker fortsatt fryktelig dårlig norsk.
Hun er en racer på å sende sms'er og er stadig på facebook og kommenterer bilder osv

Hun er også fryktelig sprek, hun er 80 og venninnen hennes på 90 reiser ofte på ferie sammen. Ikke sånn ferie som til Tyrkia osv. men de drar på sykkeltur til Danmark, fottur til Kina, pilegrimsreise til Praha, Budapest osv. De dro også for å besøke barnehjem i Russland i fjor.
Min mormor er overraskende normal i forhold til søsteren sin :S Hun er forferdelig

Da hun fant ut at hun skulle bli Oldemor snakket hun ikke til barnbarnet sitt på flere år :S og refererte til henne som "the girl with the baby"...
Jeg er glad for at mormor er mormor, og enda morsommere er det med hennes små rariteter