Hva er det verste du kan si til en som er gravid?

[Journalist Anita 1]

Hei

 

Hva er det folk generelt absolutt ikke bør si til en som er gravid? Hva med å bli tatt på magen, er det ok?

 

Noen som vil dele en morsom historie om hvordan det var å møte verden som gravid?

 

På forhånd takk.

 

Journalist

Anita

[englespire]

da jeg fortalte på jobb at jeg var gravid ( da var jeg 10+1), så var første kommentaren til en av mine kollegaer: "ja det hadde jeg en sterk mistanke om - du har jo virkelig lagt deg ut de to siste månedene, så jeg lurte nå bare på når du skulle se det selv jeg...!"

 

jeg ble så perpleks at jeg først ble helt stum, men så fikk jeg da svart damen så det ble stilt "ååh..? skal vi gå sammen? du har da en imponerende kul du også, du må da være lenger på vei enn meg....?"

 

forøvrig er det IKKE greit å ta på magen!

de som kjenner meg veldig godt kan få lov, men ikke uten å ha spurt!

den absolutt eneste som får ta på den så mye han vil er den vordende faren, og meg selv...

[Anonym bruker]

"du er jo svær som et hus".

"skal du ikke føde snart da, du som er så stor?".

 

Den typen kommentarer kan folk godt spare meg for altså....

 

Og forøvrig ikke greit at alle tafser på magen.

[Anonym bruker]

Jeg syns det var koselig at folk tok på magen min. Jeg var veldig stolt av den og syns det var moro når folk viste interesse for den EEEElsket babymagen og syns heller ikke det var ille når folk sa at den hadde blitt enorm

[valkyrien]

Masing om man ikke skal føde snart... Det kommer når det kommer liksom...

 

Det er virkelig ikke greit å ta på magen uten å ha spurt først.

[Major HotLips Houlihan]

En fremmed, ganske stor dame kom og strøk meg på magen og spurte "hva har du i magen da?". Hormonelle, høygravide meg svarte "en baby, hva har du?" før jeg snudde meg og gikk

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Har ingenting i mot at noen tar meg på magen, men kommentarer på størrelsen er ikke alltid så gøy.

 

Jeg bærer veldig langt ut og lager gode basseng med mye fostervann til mine barn, fra jeg er 5-6 mnd på vei er folk overbevist om at jeg er fødeklar...

 

Vekt kan folk også spare seg for å kommentere, nå har jeg "bare" gått opp 10 kilo til nå, men vekt er ikke gøy å bli kommentert på uansett.

 

Jeg synes generelt at folk er flinke til å ikke tråkke noen på tærne generelt så jeg snakker litt for andre som kanskje har fått flere kommentarer på vekt enn meg da..

[Anonym bruker]

det som irriterte meg allermest var når folk sa på slutten av sv.skapet at: "Nå må du nyte siste tiden....!!" Går jo ikke an å nyte siste tiden når man sover max 2 timer om natten, har plager og vondt overalt og er ett skikkelig hormontroll....!

[Anonym bruker]

Da jeg var gravid første gang, fortalte en kollega om hun som ble glemt på fødestua - og måtte føde uten hjelp. Og hun som revna "fra ræva til magen" Og hun som havnet i koma. Og alle andre skrekkhistorier som kan eller ikke kan ha en snev av sannhet i seg.

 

Jeg overhørte også en vordende far nærmest skråle til sin fire år gamle datter - stående ved mammaklærseksjonen på HM: Denne kjolen kan ikke mora di gå med nå når hun er så feit"! Hun er enorm! Smellfeit! Diger!" (mens den høygravide kona sto like ved og skjemtes synlig over oppførselen hans). Det var like før jeg gikk og delja han i bakken!

 

Andre ting man ikke bør si:

"Så svær du er, da! Er det tvillinger?"

"Så liten mage du har da, du kan da umulig være så langt på vei som du sier"

[Hybelkanina]

At folk jeg kjenner tar på magen min synes jeg bare er koselig, men folk jeg ikke har noe forhold til som klapper meg på magen synes jeg er ubehagelig.

 

Det verste jeg hører er kommentarer som "åh, er du bare 25 uker på vei - gud, da er du DIIIIGER". Og " Er du sikker på at det bare er en der inne"?

[elisabeth84]

Fikk høre av en god venninne at "Jeg merker at du føler deg litt klumpete og rar nå, men jeg synes du er flott" Sikkert ment som et litt merkelig kompliment, men jeg føler meg absolutt ikke klumpete og rar, føler meg gravid og fin Det siste jeg trenger er medlidenhet haha!!

[Gjest Filifjonka]

Ett av mine barn er født tidlig på høsten, og den sommeren jeg gikk nokså høygravid fikk jeg en kommenatr fra en fremmed dame: "Nei, men STAKKARS deg, skal du virkelig gå sånn HELE sommeren? Det var virkelig dårlig planlagt!"

 

Og så er jeg enig med de andre her i at kommentarer på størrelsene og vekta aldri er ok.

 

Jeg likte heller ikke at folk klappet meg på magen.

[Liljekonvall<3]

Jeg fortalte mine nærmeste om graviditeten så fort jeg fant det ut. Da jeg fortalte det til en venninne var jeg 7 uker på vei og svaret jeg fikk var: "Ja, du trenger kanskje ikke å glede deg for mye. De alle fleste mister før 12.uke.." Javel??

[Anonym bruker]

Husk at graviditet ikke er noen sykdom. Nei, det vet jeg vel. Men man kan faktisk bli syk pga. en graviditet.

 

Det er ikke særlig behagelig å høre det når man allerede er sårbar, hormonell og har en eller annen plage som gjør at man ikke fungerer som man ønsker.

[Anonym bruker]

Det er heller ikke ok å bli tatt på magen eller å kommentere utseende.

[Anonym bruker]

Min svigermor sa ting som "nå har du blitt brei over rævva,du" og "nå hardu blitt diiiiger!" det er ikke greit å kommentere str . Ikke greit at folk tafser på magen, heller

[Lille- MO]

at folk tok på magen gikk bedre og bedre etterhvert som magen ble større, men ukjente fikk ikke lov. og det var mange som spurte om jeg hadde to inni der, men det ble jeg mer lei av å høre enn at det var noe fy fy å si..

MEN å fortelle om dødfødsel, svært syke nyfødte, og grusomme fødsler med revning herfra til månen DET er fy fy!

[Anonym bruker]

Å bli tatt på magen er ikke greit! Man spør i det minste først! Familie som venner! Føler folk, kanskje rettere sagt familie tror de eier babyen å kan gjøre hva de vil med magen, fordi de er i familie. Det er jo uansett den gravides kropp.

 

Føler kanskje spesielt på dette denne gang, da jeg ikke orker tanken på at noen tar på meg. Orker ikke den nærheten som jeg vanligvis gjør. Mann og datter er de eneste jeg ikke føler det med. Så de trenger ikke spørre en gang om de vil ta på.

 

Vel uansett, man vet ikke hvordan den gravide er under en graviditet. Alle føler forskjellig. Jeg blir kvalm og sint, og har lyst å grine, når noen tar på den.

Forrige graviditet følte jeg det ikke sånn, da kunne alle ta som de ville. Tror ikke folk tenker helt. Jeg tar aldri på magen til andre hvis ikke de spør om jeg vil kjenne. Er ikke alle som tør si nei heller, selv om de ikke vil bli tatt på.

 

Og hva sier man ikke til gravide...

Graviditet er ingen sykdom. Vel det vet vel alle, og skulle det vært det må det jo vært den mest fantastiske sykdommen man kan ha mtp hva gevinsten er:)

 

Herregud, så stor mage du har. Du sprenger jo snart. Du har vel ikke lenge igjen... Kjipt å høre når du har flere mnd igjen.

Eller at man har liten mage... Er du gravid egentlig? Får du i deg nok mat, sikker på at ungen vokser å får i seg det den trenger?

 

Hvor mye har du lagt på deg? Om man har lagt på seg 3 eller 30 kg er det privat.

 

Når folk spør om intime spørsmål, har slimproppen gått feks?

[Anonym bruker]

Leste dette i en blogg for litt siden og det beskriver det meste ganske godt.

 

"Som gravid er man ikke lengre herre over egen kropp og midt mellom epler og frosne erter spør hun hvordan det er med avføringen. “Treg mage?”, spør hun og legger hodet litt på skakke. Jeg mumler, plukker med meg en pose med brokkoli og smiler skjevt tilbake. “Brokkoli er bra. Du må passe på å få i deg nok jern”, sier hun og kikker med argusøyne ned i kurven min. Jeg håper hun ikke legger merke til den store sjokoladeplaten som ligger der. Hun sier ingenting. Og når vi skilles utenfor butikken tar hun meg på magen og ønsker meg lykke til.

 

I løpet av seks måneder har kroppen gått fra å være min egen til å bli et vandrende sirkus til allmenn beskuelse og forlystelse. Alle har en mening og alle mener så mangt. Og det er ikke den ting man ikke kan spørre om. Her er alt lov og det er visstnok naturlig å diskutere avføring i fruktdisken, såre pupper i kassakøen og det er alltid rom for snakke om halsbrann, oppkast, hemoroider og underlivsplager. Alt som før var gjemt under bordet ligger nå og vaker i dagslys mens vi venter på sola og har 101 dager igjen. Og når jeg sier at det går fint, jeg har ingen plager, at alt er som før bortsett fra at rund blir den eneste formen på denne siden av sommeren, da ser de litt skuffet ut og legger hodet på skakke. “Men det er enda tre måneder igjen”, sier jeg og så smiler de. Ja, da har jeg enda god tid til å få alt jeg burde få og så er alt tilbake til det vante igjen"

 

http://vinterverket.wordpress.com/2012/02/12/hver-dag-morsdag/

 

Selv hatet jeg også når folk tok på magen min!!

[Anonym bruker]

Enig med mange her at man ikke skal kommentere vekt/utseende.

 

Men langt mer irriterende er å bli avfeid som hormonell hvis man er uenig i noe. Har opplevd flere ganger å få den slengt tilbake hvis motpart er tom for argumenter.

[Anonym bruker]

At magen er for liten. Det er heller ikke gøy å høre at magen din er så liten til å være 8mnd på vei, og de lurer på om det stemmer, eller om det er noe galt.. Skaper unødvendig bekymring hos mor..

 

Kommentarer om str uansett, og magetafsing er ikke gøy..

 

 

Skjønner heller ikke folk som må komme med sine egne vonde fødseler, er jo ikke sagt for å være hyggelig akkurat.

[Brillefint - Jadda!]

Med termin i slutten av desember - skal jeg love dere at knip-igjen-vitser slutta å være morsomme sånn ca. 3 mnd på vei. ALLE vitset om dette.

 

Ellers er det ikke greit å kommentere annet enn størrelsen på magen i min verden. Magen kan være så stor som den vil, men spar meg for kommentarer som "Du har blitt rundere i ansiktet!"

[StineT]

Jeg hater at alle skal ta på magen min! Jobber i butikk og er så evindelig lei av at vilt fremmede kommer og skal ta på magen uten å spørre. Jeg har ikke noe imot at familie og venner tar på magen så lenge de spørr, men vilt fremmede mennesker! ARG! MIN KROPP!

 

Er også utrolig lei av en bekjent som alltid skal fortelle skrekkhistorier om fødsler. Har begynt å unngå å ta tlf når denne personen ringer....

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Enig med mange her at man ikke skal kommentere vekt/utseende.

 

Men langt mer irriterende er å bli avfeid som hormonell hvis man er uenig i noe. Har opplevd flere ganger å få den slengt tilbake hvis motpart er tom for argumenter.

 

Den har jeg heldigvis ikke opplevd! Grøss!

[Anonym bruker]

Det værste må være at noen forteller deg at mannen din mest sansynlig finner deg usexy og raglende..