Reagerte jeg helt feil på runkingen?(dessverre langt)

[Anonym bruker]

ÅÅÅ, endelig godt Å høre noen som har hatt det pÅ samme mÅte. Jeg er ikke en person som syter og klager pÅ alt og ingenting, men føler virkelig at dette tærer pÅ i lengden. Jeg er ikke en som klager pÅ at jeg ikke fÅr sex opp til flere ganger i uken...som jeg ser andre snakker om, men her kan det være mnd imellom.

 

Har ogsÅ en mistanke om at de fleste som kommer med litt "krasse" svar her har et greit fungerende sexliv. Hadde vi ogsÅ hatt det hadde det ikke falt meg inn Å laget et nummer av at han hadde runket!!

 

Skal snakke med ham, men han er dessverre av en slik oppfatning av at noe terapilignende blir han ALDRI med pÅ, og som jeg kjenner ham sÅ tror jeg han virkelig mener det. SÅ jeg mÅ nok finne et annet "pressmiddel"

[Gjest <3Barn&Engler<3]

De fleste som ha svart her, vet ikke hvor mye dette går utover selvtilitten din.

 

Jeg skjønner deg kjempegodt!! Har det litt på samme måte. Samboeren trenger ikke sex så ofte som meg, så det er somregel jeg som må prøve meg. Men runke- DET gjør han. Da føler jeg han velger å runke framfor å ha sex med meg. Og INGEN kan fortelle deg noe som helst ang. dette om de ikke har vært igjennom dette selv. Over lengre tid.

 

Jeg skjønner deg godt, og det er HANS feil. Ikke din. Du bør sette deg ned å snakke med mannen din. Skikkelig.. Om han ikke sjerper seg, så bestiller du time til sexolog. Du skal ikke leve sånn! Jeg sa til min samboer at jeg bestiller time til sexolog. Det ville han ikke, og bestemte seg der og da for å skjerpe seg..

 

Hans skyld at han er sexuelt sky? Jøsses, du har ikke helt innsikt i hvor vanskelig det er å være nervøs/engsterlig/redd/flau for å ta initiativet til sex.

I starten av forholdet her så var jeg lik samboeren til HI, og det har til dels med selvfølelsen å gjøre dette også, og når det hele toppes med å være sexuel sky av natur, så er det neimen ikke lett å bevare et forhold.

Det føles lettere å gjøre slikt på egenhånd når man er lysten, for man slipper det kleine ved å ymte frem på om sex (altså, fremstå sexuelt for samboeren, for å vise at man vil)

Til tider, om noen hadde spurt meg om jeg ville kappe av meg handa eller legge opp til sex med samboeren, så tror jeg nok jeg hadde funnet øksa og huggstabben altså. Man føler seg ikke høy på pæra når man "er født sånn".

 

Med andre ord, det er ikke noen av dem som er skyldige her, men det er et felles problem, med to vinkler på det. Og det må løses, i fellesskap.

[Anonym bruker]

Onani er onani

 

Sex er sex......

 

Jeg og min mann har mye sex men vi onanerer begge to når det passer oss, gjerne om den andre er til stede også som i dusjen sengen osv.

 

Dette handler om helt andre ting. Dere har problemer på dette området . Snakk sammen.... Finn på koselige romantiske ting eller lign. Men dialog må dere ha, ellers kommer dere ingen vei.

[Anonym bruker]

Helt klart onani er onani og sex er sex. Men det er faktisk slik at det ene kan være en reserve/erstatning for det andre også, og da kan det bli litt ubehagelig.

Men jeg vet vi har problemer på dette området, det har vi alltid hatt, og tror begge ønsker å få det til å fungere, det er bare metoden vi ikke har funnet enda! Dialog om dette temaet sliter vi som sagt med.

<3barnogengler<3: Håper ikke jeg har gitt inntrykket av at jeg mener det er hans feil....eller det har jeg jo forsåvidt gjort.... Når jeg er villig så har det vært vanskelig for meg å forstå at et mann som ønsker sex ikke tar initiativet. Han er jo en mann liksom. Men jeg ser litt annerledes på det nå etter et par av innleggene...det må jo være en grunn til at han ligger der å aldri prøver seg. Enten er jeg ikke tiltrekkende for ham i det hele tatt(noe som jeg egentlig ikke tror) eller så sliter han med noe, og det bør jo også tas seriøst. Men vi må finne ut av det, for å leve nesten uten sex eller å være den som kun tar initiativet er ikke en grei løsning for meg heller.